Nils J. Hunstad: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
<onlyinclude>{{thumb høyre|Nils J. Hunstad.jpg|Generalmajor Nils J. Hunstad. Var også disponent i Harstad Tidende og ordfører i Harstad.}}
<onlyinclude>{{thumb høyre|Nils J. Hunstad.jpg|Generalmajor Nils J. Hunstad. Var også disponent i Harstad Tidende og ordfører i Harstad.}}
'''[[Nils J. Hunstad|Nils Jacob Hunstad]]''', generalmajor, født [[18. januar]] ([[1885] i Harstad, død [[24. november]] [[1978]]).  
'''[[Nils J. Hunstad|Nils Jacob Hunstad]]''', generalmajor, født [[18. januar]] ([[1885] i Harstad, død [[24. november]] [[1978]]). Han var gift med Valborg (f. Bjørnsen) Hunstad.
 
[[Krigsskolen]]s øverste avdeling [[1917]], kaptein fra 1924, major og bataljonssjef i fremste kamplinje ved kampene på [[Narvik]]-fronten [[1940]].</onlyinclude>  
[[Krigsskolen]]s øverste avdeling [[1917]], kaptein fra 1924, major og bataljonssjef i fremste kamplinje ved kampene på [[Narvik]]-fronten [[1940]].</onlyinclude>  
Hunstad var forretningsfører (disponent) for [[Harstad Tidende]] fra [[1924]] til han ble arrestert av tyskerne for motstandsarbeid i [[1941]]. Han ble tre ganger valgt til ordfører i Harstad i perioden 1932&ndash;1945. - Alltid for partiet [[Høyre]].
Hunstad var forretningsfører (disponent) for [[Harstad Tidende]] fra [[1924]] til han ble arrestert av tyskerne for motstandsarbeid i [[1941]]. Han ble tre ganger valgt til ordfører i Harstad i perioden 1932&ndash;1945. - Alltid for partiet [[Høyre]].



Sideversjonen fra 21. mar. 2011 kl. 19:03

Mal:Thumb høyre Nils Jacob Hunstad, generalmajor, født 18. januar ([[1885] i Harstad, død 24. november 1978). Han var gift med Valborg (f. Bjørnsen) Hunstad.

Krigsskolens øverste avdeling 1917, kaptein fra 1924, major og bataljonssjef i fremste kamplinje ved kampene på Narvik-fronten 1940.

Hunstad var forretningsfører (disponent) for Harstad Tidende fra 1924 til han ble arrestert av tyskerne for motstandsarbeid i 1941. Han ble tre ganger valgt til ordfører i Harstad i perioden 1932–1945. - Alltid for partiet Høyre.

I 1925 ble han oppstilt som førstemann på en felles storingsvalgliste for Frisinnede Venstre og Troms Høire, men ble ikke valgt.

Da Harstad og Omegns Forsvarsforening ble stiftet i 1936 var Hunstad en av initiativtagerne.

8. januar 1940 ble Hunstad, som var mobiliseringsdisponert som kompanisjef for kp 2. I/IR16, utnevnt til major og bataljonssjef for I/IR16 da bataljonen ble beordret på nøytralitetsvakt i Finnmark. Denne tjenesten varte til 15. mars. Da krigen kom 9. april 1940, fikk Hunstad ordre om å møte på Setermoen 11. april. Han var da sengeliggende på grunn av revmatisme, men møtte likevel på Setermoen allerede 10. april. Og 15. april var bataljonen hans ferdig mobilisert og klar for strid. Han ledet deretter bataljonen under hele felttoget.

Sommeren 1941 hadde de tyske okkupantene forbudt alle politiske partier unntatt Nasjonal Samling og startet på «nyordningen». Det betydde at nazistene satte inn sin mann som politimester, og ordfører Hunstad ble arrestert, og Hans Methi, som var nazist, ble satt inn som ordfører. Senere var Hunstad aktiv i motstandsbevegelsen og ble arrestert for andre gang 4. desember 1942, satt i Trondheim til 3. februar 1943. Den 16. august 1943 ble han arrestert for tredje gang og satt fengslet i Schildberg og Luckenwalde til freden i 1945.

Etter krigen gjorde Hunstad militær karriere og innehadde flere høyere stillinger og ble utnevnt til generalmajor i 1953. Han er av mange holdt som en av hjembyens store sønner, og er gravlagt på Tofta gravlund.

Lokalhistoriker og major Olav Ravn har sagt følgende om Hunstads innsats som bataljonssjef i kampene ved Narvik 1940:

Han var en fremragende feltmann, 4-klasses skytter (eliteskytter) og konkurranseløper på ski. Han var ikke populær, men dog respektert og avholdt av underordnede. Han var kjent for å ha en hard og krevende lederstil, hans personlige styrke medførte kanskje at han av og til ventet for meget av sine soldater og avdelinger. Han var svært nøye på å hjelpe og ta vare på sine soldater. I kamp var han som regel i fremste linje hvor han selv kunne vurdere situasjonen og rettlede underavdelingene. Hans evne som skarpskytter, som han ofte demonstrerte ved fronten, var legendarisk. Han blir av flere av deltakerne i felttoget vurdert som en av landets dyktigste bataljonssjefer.

Kilde

  • Reppen, Gunnar: Trykkerier og aviser i Harstad. Harstad 2007.
  • Informasjon fra Troms Høyre.
  • Harstad Tidende november 1939
  • Hovland, Torkel:General Carl Gustav Fleischer - Storhet og fall. Aschehoug 2005.
  • Vollan, Olav og Johan Helge Berg: Fjellkrigen 1940. Lapphaugen Bjørnfjell. Trondheim 1999.