lokalhistoriewiki.no

Nils O. Kolberg

Nils Olaus Kolberg, på kinesisk kjent som 枸 理 白 (Ke Li-bai), (født på Kolberg søndre i Onsøy 19. oktober 1891, død 7. februar 1989 i Onsøy) var en misjonsprest som virket i Kina for det Norske Misjonsselskap (NMS) fra 1920 til 1937 med et tre-årig opphold i Norge 1927–30. Deretter bedrev han reisevirksomhet for NMS på hjemmefronten. Før Nils dro ut til Kina forlovet han seg med Helga Lovise Fjeldly fra Vikene i Onsøy (1894–1979). Helga reiste til Kina i 1921 og de ble viet i Yiyang 21. januar 1922. Hun var datter av fiskeren Johan Olaves Olsen Fjeldly og Mina Kristine (Monsen Stene) f. Gundersen. Nils og Helga fikk datteren Johanne Margrethe g. Norrvall, 7. november 1926. [1]

Nils O. Kolberg i Erling Danbolts bok fra 1948.
Helga Lovise Kolberg i Erling Danbolts bok fra 1948.

Han var den eldste sønnen til gårdbruker, organist og emissær Paul Nilsen Kolberg (1859–1939) og Olava Marie Hansen (1867-1962). Nils og familien bodde på Kolberg søndre, ikke langt fra Onsøy kirke der faren var organist. Før broren Sigurd fødes 1. mars 1907 hadde de flyttet til Aasgaarden i Borre, og ved Folketellingen 1910 hadde Nils åtte hjemmeværende søsken.

I 1912–13 studerte Nils Kolberg ved Musikkonservatoriet i Oslo, og reiste så til Stavanger der han studerte ved NMS' misjonsskole (kull XI) fra 1914–1918. 30. juni 1918 ble han ordinert til misjonsprest av biskop Bernt Støylen i Kristiansand, og reiste deretter til USA for å studere språk ved Kennedy School of Missions i Hartford.

Til Kina, et land i forandring

Fra USA reiste han i 1920 til Yiyang misjonsstasjon i Hunanprovinsen sørøst i Kina. Her deltok han i stasjonsarbeidet og arbeidet først i en del av distriktet frem til 1924, før området ble utvidet til å omfatte hele området som stasjonen dekket. I tillegg bestyrte han gutteskolen, underviste på skolen som utdannet lærerinner og arbeidet med å utvikle en melodibok til den lutherske salmeboken. Den 21. januar i 1922 giftet Nils seg med sin forlovede Helga Lovise Fjeldly som hadde reist ut til Kina for NMS i 1921. Hun var utdannet som sykepleierske ved Bethesda sykehus i Fredrikstad 1918–19 og Rikshospitalet i 1919, Indremisjonsselskapets bibelskole i 1920, med påfølgende språkutdannelse ved Kingsmead i England i 1921.[2]

Da kommunistene gjorde opprør på flere steder i Kina i 1927 ble misjonærene evakuert, dels på oppfordring av kinesiske kristne som mente dette ville være det beste for evangeliets sak. Da misjonærene vendte tilbake til sine stasjoner var blant annet den i Yiyang stygt medtatt.[3] Paret var i Norge i 1927–1930.

I 1930 reiste familien igjen til Kina, denne gangen til misjonsstasjonen i Tungping. Tre år senere fikk Helga store hjerteproblemer og var døden nær, så hun ble bragt til Taohwalun og dr. Vogt. Han mente at det ikke var håp, men hun ble helbredet etter forbønn.[4] 25. mars 1935 fikk de beskjed om at «de røde» befant seg i Maukow, 25 kilometer unna, og at de gikk med ilmarsj for å få tak i misjonærene. Nils sørget for å få leiet en båt som kunne ta dem sørover før han pakket viktige papirer, regnskapsbøker m.m. Nils, familien og andre fra misjonsstasjonen bordet båten som også hadde mange kinesiske passasjerer på flukt. Om ettermiddagen neste dag ankom båten utposten i Machitan, og der ble det bestemt at Marianne Dalland og Nils skulle vente på nyheter hjemmefra mens tilsynsmann Einar Smebye, Antonie Hagen Torset, konen Helga og Johanne Margrethe skulle reise videre til Changsha. Tre dager senere, 28. mars, reiste Nils og Marianne til Yiyang. Da hadde «de røde» tatt inn på stasjonen i Tungping. Nils og Helga kunne ikke reise tilbake til den ramponerte stasjonen før etter påsken 1936.[5]

Kirkebøker, blant annet fra Wumafang menighet i Yiyang distriktet, viser at Nils Kolberg også var ansvarlig for kirkelige handlinger som dåp.[6]

Retur til Norge og videre arbeid der

I 1937 reiste familien til Norge igjen, med planer om å reise tilbake til Kina etter 3 år. Nils' helse gjorde at det ikke ble noen retur til Kina. [7] Vel hjemme bosatte de seg i Fredrikstad.[8] I Norge underviste Nils kommende misjonærer i kinesisk i Oslo,[9] arbeidet som tolk i kinesisk, assisterte ved Universitetsbibliotekets katalogisering av kinesiske publikasjoner og deltok i hjemmearbeidet gjennom reisevirksomhet.[10]

Det sies at han hadde absolutt gehør. Dette illustreres av en anekdote Marie Johannessen (1910–1984), som traff ham på misjonsforeningsmøter i private hjem, gjenfortalte: «Da Nils Kolberg var i Kina, så reiste han rundt og møtte folk. En gang hadde han vært i en annen provins og der kom han i snakk med en blind mann. I samtalens løp spurte den blinde ham «hvilken provins kommer du fra?»»[11]

Artikler

I Varden:
  • 1950: «Skysskafferfolkene på Lervik», s. 10.
  • 1983: Med Johan Torp: «Noen trekk fra Søndagsskolens historie i Onsøy, med særlig vekt på Mossik Søndagsskole», s. 26.

Referanser

  1. ↑ Torset (1979): 60.
  2. ↑ Norsk misjonsleksikon. 2 (1966).
  3. ↑ Nilssen (1935): s. 173.
  4. ↑ Torset (1979): s. 126–27.
  5. ↑ Torset (1979): s. 59 og videre.
  6. ↑ VID, Det Norske Misjonsselskap - utland - Kina (Hunan), Dm/L0019: Ministerialbok nr. 57, 1920-1949, s. 4-5
  7. ↑ Birkeli (1959): s. 96.
  8. ↑ Birkeli (1959): s. 257.
  9. ↑ Vogt (1947): s. 16.
  10. ↑ 'Norsk misjonsleksikon. 2 (1966).
  11. ↑ Wiktor Tvete i samtale med Siri Johannessen 14. januar 2016.

Kilder

Primærkilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Nils_O._Kolberg&oldid=2111833»