Nordahl Rolfsen

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Nordahl Rolfsen.
Foto: Faksimile fra Francis Bull (1949): Nordahl Rolfsen.

Johan Nordahl Brun Rolfsen (født 12. juni 1848 i Bergen, død 18. januar 1928 i Oslo) var pedagog og lesebokforfatter. Hans «Lesebok for Folkeskolen» var det mest brukte lesebokverket i sin tid, publisert første gang i 1892 og i bruk helt til 1950-tallet.

Familie

Nordahl Rolfsen var sønn av bankkasserer Rasmus Rolfsen (1803–1867) og Jannikke Brun (1809–1893). Han ble gift i 1885 i København med Hedevig Martha Hastrup Birch (1858–1937). Han var oldebarn (sønnedatters sønn og dattersønns sønn) av biskop Johan Nordal Brun (1745–1816); sønnesønn av eidsvollsmannen Jens Rolfsen (1765–1819), dattersønn av Christen Brun (1778–1847) og far til kunstneren Alf Rolfsen (1895–1979).

Liv og virke

Oppslagsside, Rolfsens Læsebog for folkeskolen.

Nordahl Rolfsen vokste opp i Bergen. Han gikk ut av Bergen katedralskole i 1866 og tok deretter anneneksamen, men fullførte aldri noen embetseksamen. Mellom 1870 og 1872 var han lærer ved Aars og Voss skole i Kristiania, og ved Frøken Falsens pikeskole 1873-1876. I denne tiden begynte han også å redigere et nordisk tidsskrift, og utga en samling med lyrikk og fortellinger.

I 1877 flyttet Rolfsen tilbake til Bergen, der han arbeidet som elevinstruktør ved Den Nationale Scene, men etter 15 måneder drog han til Danmark. Han fikk oppført stykker både i København og Kristiania, men uten å få noe gjennombrudd. I 1880-årene  prøvde han seg i mange sjangere, og reiste mye mellom Norge og Danmark. Mellom 1882 og 1888 var han  norsklærer ved Hambros skole i Bergen. I 1890 brøt familien opp og bosatte seg i Kristiania for godt.

Rolfsen arbeidet resten av livet som forfatter og redaktør på heltid, og var popularisator, oversetter, journalist, forsker og foredragsholder. Hans kjente lesebokverk, Læsebog for folkeskolen i fem bind utkom mellom 1892 og 1895, og var i bruk helt fram til 1950-tallet. Rolfsen skrev også det folkelige dramaet Svein Uræd, gjerne regnet som Norges første vellykkede helaftens musikal, med musikk av Ole Olsen.

Nordahl Rolfsen ble ridder av St. Olavs Orden i 1912.

Ettermæle

Nordahl Rolfsen er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

I innledningen til sin biografi om Nordahl Rolfsen fra 1949 gir Francis Bull denne beskrivelsen av ham:

Alle dager bevarte han sin ungdoms lyse fremtidstro, sin evne til beundring, og sin varme nasjonale virketrang. På mange måter virket han like til det siste som et stort barn, - upraktisk og glemsom, naiv og troskyldig; ut fra dette barnesinn kunne han, som bare få andre, skrive om barn og for barn, og holde tonen ekte hele tiden. Men likesom H. C. Andersen eide han bakom denne sin barnlighet en manns iherdige vilje og utholdenhet. Ingen annen nordmann har så målbevisst som han gjennomført et livsprogram i folkeopplysningens tjeneste og til skolebarnas beste. Alle som har kjent mennesket Nordahl Rolfsen, tenker med glede tilbake på hans store, milde ansikt, hans gode smil og vakre bergenske røst, hans humor og hjertelag ... .

Nordahl Rolfsen er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.

Nordahl Rolfsens plass i bydel Frogner i Oslo ble navngitt i 1933. I Bergen og i Holmestrand finner vi Nordal Rolfsens vei.

Litteratur og kilder