Nordal Wille

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 13. sep. 2018 kl. 07:32 av Cnyborg (samtale | bidrag) (hbr)
Hopp til navigering Hopp til søk
Faksimile fra Aftenposten 4. februar 1924: utsnitt av nekrolog over Nordal Wille.

Johan Nordal Fischer Wille (født 28. oktober 1858 i Hobøl, død 4. februar 1924 i Kristiania) var botaniker, professor ved universitetet i Kristiania gjennom 30 år, i samtiden også kjent som folkeopplyser og aktiv deltaker i samfunnsdebatten.

Familie

Nordal Wille var sønn av lege Hans Georg Wille (1803–1879) og Ingeborg Fischer (1811–1875). Han ble gift i 1891 med Anne Kathrine Adolphine Koller (1864–1908), deretter, som enkemann, i 1911 i Kristiania med Ragna Margrethe Knudsen f. Kristensen (1881–1917), og til sist, i 1918, også som enkemann, med lærer Ester Victoria Svensson (1889–1971). Han var grandnevø (halvbrors sønnesønn) av prest og forfatter Hans Jacob Wille (1756–1808), og svoger til anatom Gustav Guldberg (1854–1908) og kjøpmann, brukseier og kunstsamler Rasmus Meyer (1858–1916).

Liv og virke

Nordal Wille vokste opp i Hobøl, men oppveksten var preget av sykdom. Denne tiden brukte han til selvstudier innen botanikk. Han leste til examen artium ved Qvams skole i Christiania. og ble i 1875 dimittert fra Maribogadens skole. I 1876 tok han examen philosophicum.

Wille begynte på reallærerstudiet, men avbrøt etter kort tid til fordel for en forskerkarriere med fokus på ferskvannsalger. Denne utdannelsen måtte skje i utlandet, og han gikk i lære hos forskere i Norden og Tyskland, med fokus på plantesystematikk, -morfologi, -anatomi og -fysiologi.

Mellom 1883 og 1889 forsket og underviste Wille først ved Naturhistoriska riksmuseet i Stockholm, deretter ved Stockholms högskola. Fra 1889 var han lærer i botanikk ved Den høiere landbruksskole på Ås. I 1893 fikk han et professorat i botanikk ved universitetet i Kristiania. Han ble bestyrer for den botaniske hagen på Tøyen, og bosatte seg også der (Trondheimsveien 23).

Nordal Wille Wille innførte nye forskningsretninger innen botanikken ved universitetet. I 1895 fikk han opprettet et laboratorium, og han gjorde Botanisk hage mer pedagogisk for både studenter og publikum. Undervisningen ble under Wille også bredere anlagt. Han var dessuten aktiv både i reformen av examen philosophicum og i innføringen av hovedfag.

Fra 1898 ble Wille også bestyrer for Botanisk museum. De naturvitenskapelige museumssamlingene hadde ikke lenger plass i universitetets sentrumsbygninger, og sammen med kollegaen, geologen Waldemar Christofer Brøgger, fikk han opprettet nye museer tilknyttet Botanisk hage på Tøyen.

Wille var også strekt engasjert utenom sitt virke ved universitetet. Han organiserte sommerkurs for folkeskolelærere, og holdt foredrag i arbeiderakademiene. Han var sentral i utarbeidelsen av naturfredningsloven av 1910 og i opprettelsen av Landsforeningen for naturfredning (nå Norges Naturvernforbund). 1911–1913 var han leder for Grünerløkken Høire, og han satt i Kristiania bystyre. Skolehager og Arbeidsstuer for børn var andre av hjertesakene hans.

Nordal Wille ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1904.

Ettermæle

Nordal Wille er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo
Foto: Stig Rune Pedersen (2016)

I en nekrolog i Aftenpostens aftenutgave 24. februar 1924 (usignert), ble Nordal Wille beskrevet slik (utdrag):

Vort universitet har i prof. Wille tapt en videnskapsmand og en lærer, som med glødende interesse gik op i sin gjerning. Han var tillike en meget socialt interessert mand, hvad han la for dagen i foredrag inden Arbeiderakademiet og andre steder, ved sit virke i bystyret og praktisk bl.a. ved oprettelse av arbeidsstuer for barn m.v. ... Overalt, hvor Wille virket, gik han med hele sin ildsjæl op i sit arbeide og gjennemførte forbedringer og tidsmessige anordninger.

Nordal Wille er gravlagt i familiegrav på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Professor er benyttet på gravminnet.

Kilder