Nordlia kirke: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Johan Meyer)
Ingen redigeringsforklaring
Linje 4: Linje 4:
Byggverket er i tømmer og har 232 plasser. Med sitt utvendige tårn på den nordre langveggen har kirka et karakteristisk utseende. Bygget, som er tegna av [[Johan Meyer]], er oppført på tomt fra garden [[Breili]], inntil den gamle kongsvegen til [[Trondheim]]. Altertavla er malt av [[Eivind Nielsen]], som tilbrakte somrene i Nordlia. Ved kirka er det også kirkegard og kirkestue. I 1908 ble det oppført kirkestaller øverst på vangen, men disse er revet.  
Byggverket er i tømmer og har 232 plasser. Med sitt utvendige tårn på den nordre langveggen har kirka et karakteristisk utseende. Bygget, som er tegna av [[Johan Meyer]], er oppført på tomt fra garden [[Breili]], inntil den gamle kongsvegen til [[Trondheim]]. Altertavla er malt av [[Eivind Nielsen]], som tilbrakte somrene i Nordlia. Ved kirka er det også kirkegard og kirkestue. I 1908 ble det oppført kirkestaller øverst på vangen, men disse er revet.  


Til kirka sogner mesteparten av bygdelaget Nordlia, men en del av de større gardene i gamle [[Bjørnsgård skole]]krets har beholdt familiegravstedet sitt på Hoff kirkegard.</onlyinclude> Før Nordlia kirke ble bygd, sogna befolkningen i Nordlia til Hoff kirke. I [[middelalderen]] var det imidlertid ei [[Fjell kirke (Østre Toten)|kirke på garden Fjell]], rundt to kilometer sørvest for det nåværende kirkestedet i Nordlia.
Til kirka sogner mesteparten av bygdelaget Nordlia, men en del av de større gardene i gamle [[Bjørnsgård skole]]krets har beholdt familiegravstedet sitt på [[Hoff kirke (Østre Toten)|Hoff kirkegard]].</onlyinclude> Før Nordlia kirke ble bygd, sogna befolkningen i Nordlia til Hoff kirke. I [[middelalderen]] var det imidlertid ei [[Fjell kirke (Østre Toten)|kirke på garden Fjell]], rundt to kilometer sørvest for det nåværende kirkestedet i Nordlia.


== Bygginga ==
== Bygginga ==
{{thumb|Nordlia kirke 2011.jpg|Kirka i 2011, sett fra sør.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]}}
{{thumb|Nordlia kirke 2011.jpg|Kirka i 2011, sett fra sør.|[[Bruker:Kallrustad|Trond Nygård]]}}
Kirkebygningen ble for en stor del oppført på dugnad og med private midler fra lokalbefolkningen i [[Nordlia]]. Initiativtaker og viktigste bidragsyter var [[Peter Sigvart Annekstad]], gardbruker på [[Steinsli (Nordlia)|Steinsli]]. Hans viktigste motiv for å få reist ei kirke i Nordlia var den lange vegen til [[Hoff kirke]]. De fleste nordlingene hadde 10-15 kilometer til kirka.  
Kirkebygningen ble for en stor del oppført på dugnad og med private midler fra lokalbefolkningen i [[Nordlia]]. Initiativtaker og viktigste bidragsyter var [[Peter Sigvart Annekstad]], gardbruker på [[Steinsli (Nordlia)|Steinsli]]. Hans viktigste motiv for å få reist ei kirke i Nordlia var den lange vegen til Hoff kirke. De fleste nordlingene hadde 10-15 kilometer til kirka.  


Annekstad tok initiativ til byggeprosjektet under et [[Kjeldearkiv:Misjonsmøtet på Steinsli i 1897|misjonsmøte på Steinsli i januar 1897]].  
Annekstad tok initiativ til byggeprosjektet under et [[Kjeldearkiv:Misjonsmøtet på Steinsli i 1897|misjonsmøte på Steinsli i januar 1897]].  

Sideversjonen fra 3. jan. 2018 kl. 08:04

Mal:Thumb høyre Nordlia kirke (Nordlikjørkja) er ei langkirke fra 1901 i Nordlia i Østre Toten, Oppland fylke, med adresse Kjørkjevegen. Nordli-kirka hadde fra starten status som kapell, men i 1996 ble den ei fullverdig soknekirke. Nordlia og Kapp menigheter utgjør Kapp og Nordlien sokn.

Byggverket er i tømmer og har 232 plasser. Med sitt utvendige tårn på den nordre langveggen har kirka et karakteristisk utseende. Bygget, som er tegna av Johan Meyer, er oppført på tomt fra garden Breili, inntil den gamle kongsvegen til Trondheim. Altertavla er malt av Eivind Nielsen, som tilbrakte somrene i Nordlia. Ved kirka er det også kirkegard og kirkestue. I 1908 ble det oppført kirkestaller øverst på vangen, men disse er revet.

Til kirka sogner mesteparten av bygdelaget Nordlia, men en del av de større gardene i gamle Bjørnsgård skolekrets har beholdt familiegravstedet sitt på Hoff kirkegard. Før Nordlia kirke ble bygd, sogna befolkningen i Nordlia til Hoff kirke. I middelalderen var det imidlertid ei kirke på garden Fjell, rundt to kilometer sørvest for det nåværende kirkestedet i Nordlia.

Bygginga

Kirka i 2011, sett fra sør.

Kirkebygningen ble for en stor del oppført på dugnad og med private midler fra lokalbefolkningen i Nordlia. Initiativtaker og viktigste bidragsyter var Peter Sigvart Annekstad, gardbruker på Steinsli. Hans viktigste motiv for å få reist ei kirke i Nordlia var den lange vegen til Hoff kirke. De fleste nordlingene hadde 10-15 kilometer til kirka.

Annekstad tok initiativ til byggeprosjektet under et misjonsmøte på Steinsli i januar 1897. Tidspunktet var ikke tilfeldig. I Totenvika hadde det akkurat blitt innnvia ei kirke. Nordlingene sammenlikna seg med vikværingene, og mente det var rimelig at også de skulle ha sin egen kirke. I siste halvdel av 1800-tallet hadde også gardbrukerne i Nordlia gått sammen om mange fellestiltak, som brenneri, treskelag og ideelle foreninger. Det ble skapt en Nordlia-identitet, og folk hadde blitt vant til dugnad for bygdelagsfellesskapet.

Det ble valgt en byggekomite bestående av seks solide gardbrukere, nemlig Ole Christian Haug (formann), Ludvig Olsen-Breilid, Peder C. Blikseth, Nils Faukald, Peter Annekstad og Johannes Amundrustad. Noen av komitemedlemmene kan dessuten ha pekt seg på grunn av håndverkskunnskapene sine, som smeden Nils Fauchald og den snekkerkyndige Johannes Amundrustad.

Etter ca. fire års byggetid ble kirka i Nordlia høgtidelig innvia 18. januar 1901. Til stede var 300-400 personer, byggekomiteen, ordfører Adolf Rogneby, alle prostiets prester og biskop Arnoldus Hille (1829-1919). Etterpå var en engere krets invitert til festmiddag på garden Amundrustad, som byggekomitemedlem Johannes Amundrustad eide.

Ole Christian Haugs notater om kirkebygginga

Mal:Thumb høyreMal:Thumb høyre Byggekomiteen ble leda av gardbruker Ole Christian Haug. I dagboka si har han notert en god del om bygginga av Nordli-kirka:

Mars 1897: "Frædag 6. Marts afholtes et Kredsmøde i Nordli Skole angaaende opførelse af en Kirke i Nordlien blev besluttet at bygge en Kirke af Træ paa Breli. Følgende tegne sig for Bidrag P Stensli 5000 kr. Provst Bie 100 kr. A Berg Revold 150 Kr. Torsdag 11 Frædag 12. Lørdag 13. gikk jeg om for at faa tegne bidrag til Nordliens Kirke Haug Berg Solberg Nøkleberg alle Sandager Granlien Skorkedalen Laeskoven og Lashaugen Bjørnsgaard og Groset 205 Menesker tegne Kontant 435 Kr. 20 Dage Hest og Mand a 3,50 70 Kr. 3 T Tømmer a 16 48 kr. 9 Dage 1 Mand a 2 Kr. 18 Kr. en del Materialer 29 Kr Til sammen 60 Kr(...)Frædag 19. Marts afholtes et Møde i Bjørnsgaard skole angaaende Nordli Kirke. Johannes Karsrud foreslog at Kirken bygges paa Askim men fik ingen tilslutning, blev stadfæstet at Kirken bygges paa Brelie. Byggekomiteen havde undersøgt Grunden fundet at den var skikket baade til Kirketomt og Begravelsesplads tilsidst tegne Joh Karsrud sig for 500 Kr til Kirken til Dato er der tegnet 8910 Kr. i Penge og Naturalydelser, bestemtes at Kirken bygges for 350 siddende Pladse (bare [?] 240 Pladse) saa blev til slutningssalme sjunget 1. Vers af Lov og tak og evig Ære. Onsdag 24. Marts kjørte vi de 2 første stenlas til Kirken Martinus 1 Dag at maake Sne 2 Mand ½ Dag &. April indbetalte jeg 30 % af min bidrag til Kirken den 1. paa min Liste."

Juni 1897: "Herredsstyrebeslutning om opførelse af Kirke i Nordlien Under betingelse af at Kappelet med Grundmur opføres i alle dele i henhold til de i da fremlagde detail Tegninger med Kalkyle af Arketekt Meyer og tækket med Skiffer samt at Kirkegaarden indhægnes med Gjærde paa Jernstolper uden udgift for Kommunen overtager den begjærte garanti 14/6 97 – Den af Herredsstyrelsen vedtagne beslutning vedtages af Undertegnede Byggekomite. Annekstad 25 Juni 1897 O. C. Haug N Fauchald P Blikset P Annekstad Ludvik Olsen Breilid J. Amundrustad.-"

August 1897: "3. August var jeg Even og Kristian og 1 Hest paa Kirketomten og planerte.(...)Den 28. August var Jeg og Even og Martinus 1 Hest paa Nordliens Kirkegaard og planere."

Vinteren 1898: "15. Januar kjørte vi 9 Læs sten og 22. Februar 6 Læs Sten i fra Dæhlinbrøttet til Nordliens Kapell."(...)14. og 15. Marts kjørte vi Tømmer med 3 Hester ifra Bjugstad sag til Nordliens Kapell i alt 80 stokker fra 14 ½ alen 7’’ 6’’ til 6 alen 4’’ 7’’ 3’’ Planker fra 14 ½ Alen ned til 8 Alen – kjørte til Rambækmoen og lagde af det halve, den 16. kjørte vi frem det aflagde."

September 1898: "Mandag 5. September var jeg Even Kristian og Martinus med 2 Hester paa Kirketomten og kjørte Jord. 2 Mand 1 Hest fra Berg. O. K. Nøkleberg og J Sannager med 1 Hest."

Sommeren og høsten 1900: "20. 21. og 22. Juni Kirkebasar paa Breli til indtækt for Nordliens Kapell mange gjenstande forarbeidede af Nordliens Jenter og givet av forskjellige. Indtækt cirka 1100 kr."(...)"13. Juli arbeide paa Kirkegaarden 8 Mand og 4 Hester Jeg Even og Kristian og 2 Hester 1 Mand og Hest ifra Berg 1 Mand og Hest ifra øvre Bjørnstad 1 Mand fra O. R. Nøkleberg. 1 Mand fra Groset. 1 Mand fra Sandager, meget varmt Veir"(...)"Lørdag 13 Oktob paa Kirketomten og uplanere Vangen og kjørte Sten i alt 16 Mender herifra Jeg Kristian ifra kl 12 Even og Gustaf og 1 Hest. Solber 2 M og 1 hest Berg 1 M og 1 Hest. Kr. Nøkleberg 1 M. E. Nøkleberg 1 M Sanager 1 M Groset 1 M Jørgenset 1 M Bjørnstad 1 M Ødegaard 1 M og N Faukald, I. Bjertnæs."

18. januar 1901: "Frædag 18. Januar indviedes Nordliens Kapel af Biskop Hille og 9 Præster. Jakobsen og Ingebretsen fra Ø Toten. Vinsnæs og Myre fra v Toten Blom fra Vardal Rønning og Gulbrandsen fra Birid Larsen og Krog ifra Faaberg og Lillehammer. Biskop og Præsterne i ordinat bar de hellige Kar og Byggekommiten gik i prossesjon ifra Bredli medens det ringedes samen, først Salmen N. 1. Biskoppen udrette ved Alteret og paa Prædikkestolen Nr. 589 590 197 sludt 90 mellem 3 a 400 Mennesker. Barn under 15 Aar ikke adgang. Fæstmiddag Kaffe Disær paa Amenrustad gratis for Præster Kirkestyre Medhjelpere og Byggekometeen mange Taler tilslut blev sjunget Salmen No. 93."

April 1901: "Den 15. april første Begravelsen paa Nordliens Kirkegaard. Grav No. 1 Kvartal No. 1. udrettedes af Kappelan Jakobsen Klokker Olsen mødte Kl 1."

September 1901: "2. og 3. September ved Kapellet for at utjevne og faaet i stand noget at binde Hester ved, hvor jeg anmodede Nordliingerne at komme (de intreserede) 8 Ordre 1 Ordertus Andersgaard Stensli Amenrustad Revold mødtte ingen. 2. Order Breli Meieriet Askegaard Anekstad Kolbjørnrud mødte. Askegaard 1 Mand 1 Hest 3. Order Atlungstad Glemmestad Baashus Fos Bjærtnæs mødte Atlungstad 1 Mand 1 Hest H Glemmestad 1 Mand 1 Hest Fos 2 Mand 1 Hest Bjærtnæs 1 Mand. 4. Order Bjørnstad ned Baakind. Faukald alle Hexhus Mødtte Bjørnstad med 1 Mand 1 Hest Ørderholt 1 Mand Faukald med 1 Mand 1 Hest Hexhus 1 Mand 1 Hest. 5. Order Ødegaard Bjørnstad over Jørgenset Hermanrud mødtte Ødegaard 1 Mand 1 Hest Bjørnstad 1 Mand 1 Hest Jørgenset 1 Mand 1 Hest. 6. Order Sanager Nøkleber Berg Haug Solberg Mødtte Sanager 1 Mand Nøkleberg 1 Mand 1 Hest Nøkleberg Kr. 1 Mand Haug 4 ½ Mand. 7. Order Groset Askim Dæhlen Stubberud Kallerudstad mødtte Groset Askim 1 Mand 1 Hest Kallerudstad m 1 Mand Kallerudstad. med 1 Mand. 8. Order Skattum Blikset Fjeld mødtte Blikset med 2 Mand 1 Hest Blikset m 1 Mand 1 Hest Udenom tilsigelsen mødtte fra Kristian Karlsen Dæhlen 1 Mand."(...)"Onsdag 19. Sep. kjørte jeg til Hoff kirken 3 tabburette af de laante 50 der blev 18. Januar til indvielsen i Nordliens Kapel. — Torsdag 26. Sept. holtes den første Brudeviels i Nordliens Kapel. — nemlig Kristian Serstad Soffie Revold over 20 Hester til Kirken mange Folk ellers Hoff Musikk spillede Koralerne og Musik til Brudevers og tilslut Salmen No. 227. —"

Prester

  • Ole Jacob Nyhus (?-2013), sokneprest i Kapp og Nordlien
  • Christina Grevbo (2013-?), sokneprest i Kapp og Nordlien

Klokkere/kirkesangere

Mal:Thumb høyre

Kirketjenere/gravere/ringere

Kilder og litteratur