Nordre Follo kommune
I forbindelse med Kommunereformen 2014–2018 er det vedtatt at Oppegård kommune skal slås sammen med Ski med virkning fra 1. januar 2020. Dette ble vedtatt i de respektive kommunestyrene i juni 2016. Det foreligger en avtale mellom de to kommunene som blant annet legger vekt på et godt, likeverdig og variert tjenestetilbud, teknologi, innovasjon og levedyktig samfunnsutvikling.
Politisk og administrativ ledelse skal lokaliseres i Ski, mens Kolbotn og Ski skal utvikles som tvillingbyer. Innbyggerne skal fortsatt finne barnehager, skoler og helse- og omsorgstjenester i sitt nærmiljø. Andre tjenester skal samles for å sikre sterke fagmiljøer, kunnskapsutvikling, stordriftsfordeler, innovasjon og god kvalitet.
Nordre Follo kommune har ambisjon om å være landets beste oppvekstkommune og i front på innovasjon innenfor gode helse- og omsorgstjenester. Bruk av teknologi og nye løsninger skal stå sentralt.
Den nye kommunen skal ha en aktiv og tydelig rolle som samfunnsutvikler ved å samle kommunens ressurser til beste for innbyggerne og næringslivet i regionen. Etablerte byer, tettsteder og bygder skal videreutvikles og kommunen skal jobbe for et kollektivnettverk med god struktur og kort ventetid. Dette skal binde sammen hele kommunen og gi god forbindelse til Oslo.
Fellesnemnda
For å koordinere sammenslåingsprosessen fram til Nordre Follo kommune, ble det i avtalen mellom Oppegård og Ski bestemt å opprette en Fellesnemnd. En foreløpig fellesnemnd fungerte i perioden januar 2017 – juni 2017. Da ble det nedsatt en Fellesnemnd med ti representanter, fem fra Oppegård og fem fra Ski.
Representantene ble valgt på kommunestyremøter i Oppegård og Ski henholdsvis 19. og 21. juni 2017.
Nytt kommunevåpen
5. februar 2019 vedtok Fellesnemnda nytt kommunevåpen for Nordre Follo kommune. Det nye kommunevåpenet er et havreaks. Fargene er sølv på blå bakgrunn.
Om symbolet - Havreaks
Havreaks er valgt som symbol fordi jordbruk og fruktbarhet har vært viktig i begge kommuner fra 1600-tallet. Det gir assosiasjoner til naturen og nærhet til denne, til mat, samhold og raushet. Kornaks kan både billedlig talt og i overført betydning være symbol på å spire og gro for både natur, dyr og mennesker. Det representerer livets eller årets syklus og oppstår på ny. Videre symboliserer det et fruktbart samfunn der mennesker kan vokse og leve. Havreaks representerer et bærekraftig samfunn med trygge og gode vekstmuligheter.
Om fargevalget - Sølv på blå
Blå representerer himmel, vann og hav og sølv representerer fred og det gode. Fargevalget sølv på blå bakgrunn gir god kontrast og synlighet. God synlighet er viktig med tanke på at kommunevåpen har mange bruksområder, blant annet i stort og smått format på skilt, brevhoder og digitalt.
Prosessen
En politisk arbeidsgruppe oppnevnt av Fellesnemnda har ledet arbeidet for å komme frem til tre forslag til kommunevåpen for Nordre Follo kommune. Først ble det utlyst en åpen konkurranse om forslag til nytt kommunevåpen. Nær 1000 forslag kom inn. Juryen, som bestod av arbeidsgruppa, valgte så ut ti finalister til en rådgivende avstemning. I overkant av 3000 innbyggere benyttet seg av muligheten til å stemme på sin favoritt. To alternativer, salamander og havreaks, skilte seg klart ut med til sammen 50 prosent av stemmene. Det var nesten dødt løp mellom disse to. Et tredje alternativ, møllestein, ble valgt ut av juryen og de tre alternativene ble lagt fram for Fellesnemnda.
Fellesnemnda har fattet vedtak om nytt kommunevåpen. Det nye kommunestyret for Nordre Follo fatter endelig vedtak om kommunevåpen for Nordre Follo kommune.
I Oppegård og Ski er det flere enn 550 veinavn i bruk i dag (2019). Noen av dem finnes i begge kommuner og fra 01.01.2020 må alle veier ha unike navn. Innbyggerne i Oppegård og Ski kommune ble bedt om å sende inn forslag til nye veinavn. Det har vært stort engasjement. Administrasjonen i Oppegård og Ski kommune har sammen med [Oppegård historielag] og [Ski historielag] gjort en vurdering av navneforslagene som har kommet inn til hver enkelt vei. Basert på dette har de kommet fram til forslag til nye veinavn. Forslagene til nye veinavn ble lagt ut på høring i to måneder, med frist 1. mai 2019. Den videre saksbehandlingen er at forslagene også blir sendt til Stedsnavntjenesten som vil gi sin anbefaling om skrivemåten og kommentar til valg av veinavn. Det tas sikte på at Fellesnemnda fatter rådgivende vedtak om hva som blir de nye veinavnene før sommeren 2019. De endelige veinavnene vedtas av konstituert kommunestyre for Nordre Follo høsten 2019.
| Eksisterende veinavn | Forslag til navn | Kommune | Begrunnelse |
|---|---|---|---|
| Balders vei | Kneika | Oppegård | Bratt kneik. |
| Bjerkeveien | Bjerkebakken | Oppegård | Beholder «Bjerke» i veinavn. Bakke på grunn av terrenget. |
| Bjerkeveien | Modbakken | Oppegård | Bjerkeveien ble kalt Modbakken fordi familien Mood bodde der. Navnet har også historiske røtter fra den gang Oppegård besto av storgårder med husmannsplasser, blant annet Tudse. Karl Fredrik Mod kjøpte eiendommen Lund under Sætrebråten av MA Lea for kr. 300,- omkring 1896 og bygde hus der. Han giftet seg med Janna Kristine Hansdatter fra Tudse under øvre Sætre i Oppegård. De fikk 10 barn på Lund. (Mellom 1897 og 1899 ble navnet endret til Mood). Familien flyttet inn i 1896. Karl Fredrik Mood kom fra Sverige i 1892 og ble norsk statsborger i 1907. (opplysninger fra innsender) |
| Dalskleiva | Nedre Kleiva | Oppegård | Kart fra 1925 og 1940, over området hvor veien er inntegnet, viser navnet Nedre Kleiva. |
| Dalskleiva | Kleiva | Oppegård | Navnet Kleiva ble på gamle kart brukt på veistumpen som i dag heter Fjellkleiva. |
| Dalsveien | Nedre Ormerud vei | Oppegård | Kart fra 1940 over området, hvor veien er inntegnet, viser navnet Nedre Ormerudvei. |
| Dalsveien | Radka Toneffs vei | Oppegård | Norsk jazzmusiker og komponist, hun deltok i Melodi Grand Prix i 1980 og 1981, fikk Spellemannprisen i 1977 (beste vokalist) og 1993 (Jazz), Norsk Jazzforbunds Buddy-pris i 1982. Hun blir fremdeles ansett som en av Norges aller fineste jazzvokalister. Hennes samarbeidsplate med Steve Dobrogosz, Fairytales, ble i 2011 kåret til tidenes norske plate av 100 norske musikere (Morgenbladet). Kilde: wikipedia |
| Einerveien | Eineringen | Oppegård | Veien er kort og går i en sirkel. Beholder «Eine» i navnet. Veien ligger i et område hvor flere veinavn har en knytning til trær. |
| Kirkeveien | Haslebakken | Oppegård | På gamle kart er veien benevnt som Haslebakken. |
| Orreveien | Orrestubben | Oppegård | Veien er ikke lang – derfor Orrestubben. Beholder orre i navnet. |
| Orreveien | Bokfinkveien | Oppegård | Det er mange observasjoner av bokfink i området. |
| Ospelia | Lønnelia | Oppegård | Følger løvtretemaet som er i området. |
| Ospelia | Eikelia | Oppegård | Flere har plantet eiketrær i området. |
| Parkveien | Gamle Parkvei | Oppegård | Parkveien har eksistert i mange år og Gamle Parkvei har en forbindelse med det opprinnelige navnet. |
| Parkveien | Fjeldbergveien | Oppegård | Gamle kart over området hvor veien er inntegnet, viser navnet Fjeldbergveien. |
| Rugdeveien | Flaggspettveien | Oppegård | Det er mange observasjoner av flaggspett i området. |
| Rugdeveien | Dueveien | Oppegård | Det er mange observasjoner av duer i området. |
| Skogveien | Skogkanten | Oppegård | Skogkanten har en klar referanse til topografien – veien går langs skogkanten på Rikeåsen. |
| Tårnveien | Sanghytteveien | Oppegård | Hytta lå der vannverket ligger i dag, på kommunens eiendom ved Stangåsen. Hytta ble blant annet benyttet av Myrvoll Hornmusikk og fikk derfor benevnelsen «Musikkhytta». Hytta ble også kalt sanghytta på folkemunne. |
| Tømmerveien | Hestelassveien | Oppegård | Historisk vei knyttet til den tidligere tømmerindustrien i Oppegård. Langs denne veien ble det transportert mye tømmer med hester. |
| Åsenveien | Omadressering til Kringsjåveien | Oppegård | Omadressering forenkler veinett i Sætreskogen. |
| Åsenveien | Eivind Barcas vei | Oppegård | Eivind Barca (1925 -2010) var lokalhistoriker fra Oppegård. Han har skrevet boka «Oppegård kommunes historie» til 50 års jubileet for Oppegård kommune i 1965. Styremedlem i Oppegård historielag fra starten. Skrevet «Landstormens 60 år 1916-1976» Tildelt Oppegård kommunes miljøpris 1962. Var en av «Gutta på skauen» i Milorg. Plassert i Q-laget ved Gaupestein i Ski. Barndomshjemmet lå nede ved Idrettsplassen på Oppegård like ved Dalens Hage i dag. |
| Bakkeveien | Skorhaugbakken | Ski | Veien ligger i Skorhaugåsen, og betegnelsen «bakken» beskriver terrenget veien ligger i. |
| Bakkeveien | Fenrik Fennefoss' vei | Ski | Torstein Fennefoss var fra Ski, han bodde i Nordbyveien. Han var avsnittsjef og motoren i Milorg under krigen i vårt distrikt (D:11.1. som omfattet hele Follo samt Tomter og Spydeberg). Fennefoss var fenrik fra befalskolen og var i begynnelsen av 20-årene. Han var den eneste med militær utdannelse av de som var med å starte Mil.org i vårt område. Han fikk utmerkelse med diplom fra general Eisenhower og kronprins Olav etter krigen. |
| Bekkeliveien | Blåveisbekken | Ski | Blåveisbekken hadde sitt tidligere løp i området. Bekken er nå lagt i rør. |
| Bekkeliveien | Anton Husebys vei | Ski | Anton Huseby var områdesjef og motor i Milorg under krigen i vårt distrikt, (D:11.1.1.). Huseby var uten militær utdannelse, egentlig nærmest å betrakte som skoleelev, men venn av Torstein Fennefoss. Han vokste i stillingen som områdesjef. Området besto av en betydelig gruppe mannskaper. Det kampklare Q-laget var underlagt områdesjefen. Han fikk utmerkelse med diplom fra general Eisenhower og kronprins Olav etter krigen. |
| Damveien | Damfaret | Ski | Området ved Damveien på Fjeld har historie fra ca. 1658, mulig tidligere. Her var det en steindemning som demmet opp vann til drift av en vannsag. Vannsaga het «Damberg». Dammen og demningen er i dag restaurert. |
| Elgfaret | Tangenfaret | Ski | Elgfaret munner ut i et våtområde som ligger i enden av Tangentjern. Området rundt heter Siggerudtangen. |
| Elgfaret | Gaupeveien | Ski | Området har dyrenavn på eksisterende veier. Ved å velge Gaupeveien fortsetter man med dyrenavn. Gaupe er vanlig i Siggerudområdet. |
| Fjellveien | Stigningen | Ski | Veien ligger på det høyeste punktet av Idrettsveien sentralt i Ski. Veien er kort og har en svak stigning. |
| Fjellveien | Rådmann Rønnebergs vei | Ski | Erling Rønneberg var ordfører i Ski kommune fra 1958 til 1963 og deretter var han i 27 år Ski kommunens første rådmann. Han sto bak dagsorden, og var en viktig pådriver for, mange store saker i kommunen. Han fikk Ski kommunes kulturpris i 1999. |
| Greverudveien | Skaubygdveien | Ski | Området ble tidligere omtalt som Skogbygda/Skaubygda. |
| Greverudveien | Lommetjernveien | Ski | Veien ligger øst for Lommetjern, i nær tilknytning til tjernet. |
| Hareveien | Tangenbakken | Ski | Veien ligger ved foten av Tangefjellet og brukes av lokalbefolkningen som startområde for turer opp på Tangefjellet og inn i Sørmarka/Østmarka. |
| Hareveien | Beverstien | Ski | Området har dyrenavn på eksisterende veier. Ved å velge Beverstien fortsetter man med dyrenavn. Bever er vanlig i Siggerudområdet. |
| Holteveien | Konduktørveien | Ski | «Konduktørens bolig» fra slutten av 1920-tallet ligger ved starten av veien. Byggets eier var konduktør på jernbanen ref. historiske dokumenter (Niku oppdragsrapport 44/2014 s. 25) "Dette er en stor og staselig bygning, som står tydelig frem i lokalmiljøet på denne siden av jernbanebroen, både med hensyn til størrelse, materialitet (mur og ikke tre) og byggestil." Bygget har i dag adresse Nordbyveien 9, men har regulert innkjøring fra dagens Holteveien. |
| Holteveien | Raveien | Ski | Raet i Ski var viktig for den første bosettingen i dette området. Holteveien er historisk sett en del av den Fredrikhaldske Kongevei – Østre Kongevei, som gikk gjennom Ski langs raet. |
| Jotunveien | Slorabekken | Ski | Slorabekken går langs denne veien. |
| Noråsveien | Borghild Holmsens vei | Ski | Borghild Holmsen (1865-1938) ble født på Vevelstad gård. Hun var pianist, musikkritiker og komponist. Etter studier i Oslo og Leipzig var hun musikklærer og kritiker i Bergen. Som kvinnelig komponist måtte hun jobbe mot fordommer for å få undervise i komposisjon på et profesjonelt nivå. |
| Noråsveien | Åkerveien | Ski | Noråsveien ligger i dag i hovedsak langsmed åker. |
| Røsslyngveien | Finstadskogen | Ski | Røsslyngveien ligger ved kanten av Finstadskogen. Skogen vest for Røsslyngveien skal bygges ut, og det foreslåtte nye navnet vil minne om den tidligere beliggenheten ved skogkanten. |
| Rådyrveien | Salamanderveien | Ski | Follo er et veldig viktig kjerneområde for salamandere, som bare finnes i tre adskilte områder i hele Norge. Salamanderen finnes spredt rundt i det meste av Nordre Follo. Den ene salamanderarten, storsalamander, er blant ansvarsartene Fylkesmannen har gitt Ski kommune et spesielt ansvar for å ta vare på. |
| Sagveien | Sagtomta | Ski | Det sto et dampsagbruk her tidligere. |
| Sagveien | Sagodden | Ski | Det sto et dampsagbruk her tidligere. |
| Solveien | Solsvingen | Ski | Solveien går i en sving og bevarer «sol» i veinavnet. |
| Sætreveien | Eplehagen | Ski | Dette sentrumsnære området var før preget av store eplehager. Navnet vil minne om hvor landlig det var her og hvor store hager det en gang var i området. |
| Sætreveien | Lensmann Westgaards vei | Ski | Willy Westgaard var lensmann i Ski i 33 år (1929-1962). Westgaard var også lensmann under hele krigen og klarte å beholde jobben samtidig som han holdt seg utenfor Nasjonal Samling. Han hadde kontakt med ledelsen for de tyske styrkene som holdt til på Monsrud. Han fikk dermed et visst innblikk i tyske planer og kunne melde fra til nordmenn som kunne komme i vansker med okkupasjonsstyresmaktene (kilde: Ski bibliotek). Westgaard var XU- agent for Hjemmestyrkene med rapportering til Hjemmestyrkene i Oslo og regjeringen i London. |
| Vestliveien | Krakelsrudveien | Ski | Eikeli gård het tidligere Krakelsrud. Navnet er avmerket på kart fra 1775/1776. I 1923 ble navnet endret til Eikeli. Krakelsrudveien er derfor et passende navn med historisk tilknytning. |
| Vestliveien | Gunhild Zieners vei | Ski | En av pionerene innenfor norsk arbeider og kvinnebevegelse Gunhild Ziener (1868-1937), ble født på Krakelsrud gård, nå Eikeli gård. Hun var med å opprette Arbeiderpartiets kvindeforbund og ble i 1901 første formann. Hun var også aktiv i kommunalpolitikken. |
Kilder
Nordre Follo kommunes hjemmeside i startfasen.
Avstemming om nytt kommunevåpen
Weydahl-Ottesen, Aase: Kommunevåpen i Follo. I: Follominne. 2015. Ås, Follo historielag, 2015, s.151-159.