Nordre Kjus (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Tillegg)
(Lagt inn foto.)
Linje 21: Linje 21:
| postnr        =  
| postnr        =  
}}
}}
{{thumb|NORDRE KJUS GÅRD.jpg |Nordre Kjus gård|Ukjent/MiA}}
'''[[Nordre Kjus (Skedsmo)]]''' (gårdsnummer 16) er en [[matrikkelgard|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]].
'''[[Nordre Kjus (Skedsmo)]]''' (gårdsnummer 16) er en [[matrikkelgard|matrikkelgård]] i [[Skedsmo kommune]].



Sideversjonen fra 19. jul. 2018 kl. 12:24

Nordre Kjus
Først nevnt: 1377
Sted: Leirsund
Fylke: Akershus fylke
Kommune: Skedsmo
Gnr.: 16
Bnr: 1
Type: Matrikkelgard
Nordre Kjus gård
Foto: Ukjent/MiA

Nordre Kjus (Skedsmo) (gårdsnummer 16) er en matrikkelgård i Skedsmo kommune.

I 1554 ble Kjus delt i tre gårder, og det er de samme som i 2018 utgjør bårdsnummer 16, 17 og 18: Nordre Kjus, Søndre Kjus og Lille Kjus. Lensregnskapene i 1577 omtaler fullgården Kjus og ødegården Kjus.

I 1717 ble Kjus utlagt som dragongård, og oberstløytnant Ulrik Frederik Brüggemann (1671-1735) overtok bruksretten til en av gårdene.

Navnet

Det finnes omkring 25 usammensatte gårdsnavn i landet med navnet Kjos. Det har sin opprinnelse i norrønt kjoss som betyr «smal dal eller søkk i lendet». Navnet er gammelt, og er trolig brukt som gårdsnavn i tidlig middelalder. I 1377 er gården nevnt som Kios på Giølledt, dvs. Kjos som lå i Gjoleid som var det tidligere navnet på Skedsmobygda. I Biskop Eysteins jordebok ble navnet skrevet Kioos. Uttalen med u ble brukt allerede på 1600-tallet.

Fra gårdshistorien

Nordre Kjus er oppført som ødegård i 1594, dvs. at gården har vært ryddet før Svartedøden, men lå øde etter pesten da den ble tatt i bruk igjen.

I skattemanntallet 1717 er gården oppført som halvgård.

Oberstløytnant Ulrik Frederik Brüggemann som bodde på en av gårdene, holdt mange flotte selskaper. I sønnen Hannibals dåp 1715, sørget han for standsmessige faddere: Etatsjef Stochfeldts frue, prost Rosings kjæreste, etatsråd Stockfeldt, oberst Kruse og kaptein Hein.

Fra 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter og oppdeling. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Mal:Bokhylla. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 228-234.

I et skjøte 1805 er det oippført smieredskaper til en verdi av seks riksdaler. Det kan tyde på at gården hadde egen smie.

Gården var delt i tre bruk i 1828.

Husmannsplasser

I manntallet fra 1666 er to husmenn nevnt.

  • Kjusenga er oppført med husmannsvilkår i folketellinga 1865.
  • Kjushagen er oppført med jord i folketellinga 1865, husmannsenke med jord i 1875 og husmann og snekker i 1891.
  • Kjusløkka er nevnt i et skjøte og i en livørekontrakt i 1810. Plassen ble også kalt Løkka. Plassen ble solgt i 1824, og er oppført i matrikkelen 1838 med bnr. 2. Brukets areal var i 1932 40 målinnmark, 20 mål beite og to mål hage.

Kilder og litteratur

  • Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Mal:Bokhylla.
  • Norske gardsbruk: Akershus fylke 1. Hokksund 1989. Mal:Bokhylla.
  • Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): Norsk stadnamnleksikon. Oslo 1976. Mal:Bokhylla.