Nordre Kjus (Skedsmo): Forskjell mellom sideversjoner
(Lenke) |
(Lenke, litteratur, tillegg) |
||
| Linje 14: | Linje 14: | ||
| fylke = [[Akershus fylke]] | | fylke = [[Akershus fylke]] | ||
| gnr = 16 | | gnr = 16 | ||
| bnr = | | bnr = | ||
| areal = | | areal = | ||
| bruk = | | bruk = | ||
| Linje 26: | Linje 26: | ||
I 1554 ble Kjus delt i tre gårder, og det er de samme som i 2018 utgjør bårdsnummer 16, 17 og 18: Nordre Kjus, [[Søndre Kjus (Skedsmo)|Søndre Kjus]] og [[Lille Kjus (Skedsmo)|Lille Kjus]]. Lensregnskapene i 1577 omtaler [[fullgård]]en Kjus og [[ødegård]]en Kjus. | I 1554 ble Kjus delt i tre gårder, og det er de samme som i 2018 utgjør bårdsnummer 16, 17 og 18: Nordre Kjus, [[Søndre Kjus (Skedsmo)|Søndre Kjus]] og [[Lille Kjus (Skedsmo)|Lille Kjus]]. Lensregnskapene i 1577 omtaler [[fullgård]]en Kjus og [[ødegård]]en Kjus. | ||
I 1717 ble Kjus utlagt som [[dragongård]], og oberstløytnant [[Ulrik Frederik Brüggemann]] (1671-1735) overtok bruksretten til en av gårdene. | I 1717 ble Kjus utlagt som [[dragon|dragongård]], og oberstløytnant [[Ulrik Frederik Brüggemann]] (1671-1735) overtok bruksretten til en av gårdene. | ||
==Navnet== | ==Navnet== | ||
| Linje 34: | Linje 34: | ||
Nordre Kjus er oppført som ødegård i 1594, dvs. at gården har vært ryddet før [[Svartedøden]], men lå øde etter pesten da den ble tatt i bruk igjen. | Nordre Kjus er oppført som ødegård i 1594, dvs. at gården har vært ryddet før [[Svartedøden]], men lå øde etter pesten da den ble tatt i bruk igjen. | ||
Utsæden ifølge matrikkelen 1666 var 1/2 tønne blandkorn, 5 tønner havre og 1 setting hummelkorn. Besetningan var 5 hester, 5 kyr, 2 ungfe og 5 sauer. På gården ble det dyrket [[lin]]. | |||
I skattemanntallet 1717 er gården oppført som [[halvgård]]. | I skattemanntallet 1717 er gården oppført som [[halvgård]]. | ||
| Linje 52: | Linje 54: | ||
==Kilder og litteratur== | ==Kilder og litteratur== | ||
*Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. | *Haavelmo, Halvor: ''Skedsmo. Bygdens historie. Bind II''. Oslo 1950-1952. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012011008177}}. | ||
*[https://lokalhistoriewiki.no/wiki/Forside:Leksikon Norsk historisk leksikon]. | |||
*''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}. | *''Norske gardsbruk: Akershus fylke 1''. Hokksund 1989. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2012080924046}}. | ||
*Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): ''Norsk stadnamnleksikon''. Oslo 1976. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}. | *Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): ''Norsk stadnamnleksikon''. Oslo 1976. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2013010708005}}. | ||
Sideversjonen fra 4. jan. 2019 kl. 10:39
| Nordre Kjus | |
|---|---|
| Først nevnt: | 1377 |
| Sted: | Leirsund |
| Fylke: | Akershus fylke |
| Kommune: | Skedsmo |
| Gnr.: | 16 |
| Type: | Matrikkelgard |
Nordre Kjus (Skedsmo) (gårdsnummer 16) er en matrikkelgård i Skedsmo kommune.
I 1554 ble Kjus delt i tre gårder, og det er de samme som i 2018 utgjør bårdsnummer 16, 17 og 18: Nordre Kjus, Søndre Kjus og Lille Kjus. Lensregnskapene i 1577 omtaler fullgården Kjus og ødegården Kjus.
I 1717 ble Kjus utlagt som dragongård, og oberstløytnant Ulrik Frederik Brüggemann (1671-1735) overtok bruksretten til en av gårdene.
Det finnes omkring 25 usammensatte gårdsnavn i landet med navnet Kjos. Det har sin opprinnelse i norrønt kjoss som betyr «smal dal eller søkk i lendet». Navnet er gammelt, og er trolig brukt som gårdsnavn i tidlig middelalder. I 1377 er gården nevnt som Kios på Giølledt, dvs. Kjos som lå i Gjoleid som til omkring 1400 var navnet på Skedsmobygda. I Biskop Eysteins jordebok ble navnet skrevet Kioos. Uttalen med u ble brukt allerede på 1600-tallet.
Fra gårdshistorien
Nordre Kjus er oppført som ødegård i 1594, dvs. at gården har vært ryddet før Svartedøden, men lå øde etter pesten da den ble tatt i bruk igjen.
Utsæden ifølge matrikkelen 1666 var 1/2 tønne blandkorn, 5 tønner havre og 1 setting hummelkorn. Besetningan var 5 hester, 5 kyr, 2 ungfe og 5 sauer. På gården ble det dyrket lin.
I skattemanntallet 1717 er gården oppført som halvgård.
Oberstløytnant Ulrik Frederik Brüggemann som bodde på en av gårdene, holdt mange flotte selskaper. I sønnen Hannibals dåp 1715, sørget han for standsmessige faddere: Etatsjef Stochfeldts frue, prost Rosings kjæreste, etatsråd Stockfeldt, oberst Kruse og kaptein Hein.
Fra 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter og oppdeling. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Mal:Bokhylla. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 228-234.
I et skjøte 1805 er det oippført smieredskaper til en verdi av seks riksdaler. Det tyder på at gården hadde egen smie.
Gården var delt i tre bruk i 1828.
Husmannsplasser
I manntallet fra 1666 er to husmenn nevnt.
- Kjusenga er oppført med husmannsvilkår i folketellinga 1865.
- Kjushagen er oppført med jord i folketellinga 1865, husmannsenke med jord i 1875 og husmann og snekker i 1891.
- Kjusløkka er nevnt i et skjøte og i en livørekontrakt i 1810. Plassen ble også kalt Løkka. Plassen ble solgt i 1824, og er oppført i matrikkelen 1838 med bnr. 2. Brukets areal var i 1932 40 målinnmark, 20 mål beite og to mål hage.
Kilder og litteratur
- Haavelmo, Halvor: Skedsmo. Bygdens historie. Bind II. Oslo 1950-1952. Mal:Bokhylla.
- Norsk historisk leksikon.
- Norske gardsbruk: Akershus fylke 1. Hokksund 1989. Mal:Bokhylla.
- Sandnes, Jørn og Ola Stemshaug (red.): Norsk stadnamnleksikon. Oslo 1976. Mal:Bokhylla.