Nordre Kjus (Skedsmo)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Nordre Kjus
Først nevnt: 1377
Sted: Leirsund
Fylke: Viken
Kommune: Lillestrøm
Gnr.: 16
Type: Matrikkelgard
Nordre Kjus gård
Foto: Ukjent/MiA

Nordre Kjus (Skedsmo) (gårdsnummer 16) er en matrikkelgård i Lillestrøm kommune.

I 1554 ble Kjus delt i tre gårder, og det er de samme som i 2018 utgjør bårdsnummer 16, 17 og 18: Nordre Kjus, Søndre Kjus og Lille Kjus. Lensregnskapene i 1577 omtaler fullgården Kjus og ødegården Kjus.

I 1717 ble Kjus utlagt som dragongård, og oberstløytnant Ulrik Frederik Brüggemann (1671-1735) overtok bruksretten til en av gårdene.

Navnet

Det finnes omkring 25 usammensatte gårdsnavn i landet med navnet Kjos. Det har sin opprinnelse i norrønt kjoss som betyr «smal dal eller søkk i lendet». Navnet er gammelt, og er trolig brukt som gårdsnavn i tidlig middelalder. I 1377 er gården nevnt som Kios på Giølledt, dvs. Kjos som lå i Gjoleid som til omkring 1400 var navnet på Skedsmobygda. I Biskop Eysteins jordebok ble navnet skrevet Kioos. Skrivemåten med u ble brukt allerede på 1600-tallet.

Fra gårdshistorien

Nordre Kjus er oppført som ødegård i 1594, dvs. at gården har vært ryddet før Svartedøden, men lå øde etter pesten da den ble tatt i bruk igjen.

Utsæden ifølge matrikkelen 1666 var 1/2 tønne blandkorn, 5 tønner havre og 1 setting hummelkorn. Besetningan var 5 hester, 5 kyr, 2 ungfe og 5 sauer. På gården ble det dyrket lin.

I skattemanntallet 1717 er gården oppført som halvgård.

Under Den store nordiske krig 1700-1721 kjørte oppsitteren Iver Kjus matvarer og ammunisjon med fire hester mellom Akershus og Kongsvinger festning.

Oberstløytnant Ulrik Frederik Brüggemann som bodde på en av gårdene, holdt mange flotte selskaper. I sønnen Hannibals dåp 1715, sørget han for standsmessige faddere: Etatsjef Stochfeldts frue, prost Rosings kjæreste, etatsråd Stockfeldt, oberst Kruse og kaptein Hein.

Fra 1600-tallet foregikk det flere bruk- og eierskifter og oppdeling. I denne sammenhengen vises det til andre bind av Halvor Haavelmos bok: Skedsmo. Bygdens historie. Oslo 1950-1952. Digital utgave finnes på denne adressen: Mal:Bokhylla. Her finnes også opplysninger om bygningene og de som bodde på gården ved at forfatteren har benyttet kilder som for eksempel skifter, skjøter, folketellinger og kirkebøker. Se side 228-234.

Ifølge den offentlige takseringen i 1802 var Nordre Kjus selveiergods. Der opplyses det at gården har ingen skog.

I et skjøte 1805 er det oippført smieredskaper til en verdi av seks riksdaler. Det tyder på at gården hadde egen smie.

Gården ble delt i tre bruk i 1828.

I en brann 1938 brant den gamle hovedbygningen på bnr. 1 ned til grunnen. Dette året var arealet til bnr. 1. 100 mål innmark og 50 mål skog og beite.

Arealet til bnr. 3 var i 1932 100 mål innmark og 20 mål beite, 40 mål skog og 1 mål hage. Besetningen var 2 hester, 10 kyr, 5 ungfe, 9 griser og 20 høner.

Det tredje bruket var den tidligere husmannsplassen Kjusløkka, og den fikk bnr. 2. I 1932 var arealet 40 mål innmark, 20 mål beite og 2 mål hage.

Husmannsplasser

I manntallet fra 1666 er to husmenn nevnt.

  • Kjusenga er oppført med husmannsvilkår i folketellinga 1865.
  • Kjushagen er oppført med jord i folketellinga 1865, husmannsenke med jord i 1875 og husmann og snekker i 1891.
  • Kjusløkka er nevnt i et skjøte og i en livørekontrakt i 1810. Plassen ble også kalt Løkka. Plassen ble solgt i 1824, og er oppført i matrikkelen 1838 med bnr. 2. Brukets areal var i 1932 40 målinnmark, 20 mål beite og to mål hage.

Kilder og litteratur