Nordre Tannåneset

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.

Nordre Tannåneset er en liten grend som ligger en mil østover fra Østby i Trysil kommune. På Tannåneset er det pr 2013 3 fastboende husstander, men det har vært flere litt til og fra.

Geografi

Nordre Tannåneset ligger 5-6 km nord for Søndre Tannåneset. Det hører til Nesvollberggrenda og ligger ca 3 km sør for Berg. Opprinnelig gikk mellomriksvegen gikk over tunet på Teppers og Dersø, men ble senere flyttet 3 km nordover og går i dag forbi garden Berg. I dag heter den riksveg 25.

For å komme til Nordre Tannåneset tar man riksveg 25 til Trysil kommune og tar av mot Østby. Ca 7-8 km østover fra Østby tar en av til høyre og kjører sørover i ca 3 km.

Husplasseringen i grenda

Etter at en har passert noen koier kommer man til grenda. Fredly er første hus en kommer til, det ligger på venstre side av vegen. Deretter kommer en til Bruket Solvang de har en liten rød stue (som er den første de satte opp) og det store hvite hovedhuset på høyre side. På venstre side er det to garasjer og en låve med fjøs/stall i første etasje. Etter at en har passert låven på Solvang kommer man til Lykkebo på høyre side og Bravo på venstre side. Så kjører man over Tannånesbekken og opp en bakke. På bakketoppen ligger det nye Tandberg og Neristua på høyre siden av vegen. Og fortsetter en videre får man Teppers bygningen på høyre side og Dersø helt i enden på vegen.

Historikk

Det har vært bebyggelse på Nordre Tannåneset siden 1851. Martin Embretsen fra Pers på Østby bygde her og fikk husmannskontrakt på bruket i 1851. Den er undertegnet av alle selveiere på Østby som de brukte den tid, men bruket lå på søndre Østbys grunn. Han solgte i 1860 alt han hadde på Tannåneset - hus og nedlagt arbeid - til Sven Persen Øien (tgl 12/4 1860) og reiste til Amerika med det meste av familien. Enka etter Sven p. Øien (som gav eiendommen navnet "Svends") solgte bruket til Ola O. Teppen fra Teppers som fikk skjøtet 19/1 1893. Et par år etter kjøpte han av kommunen som da var eier av Østbyskog, gnr. 15, bnr. 4, attåt litt jord og en får bnr. 7, som sida har fulgt det opprinnelige bruk. Til plassen hørte også med to åkerkveer og litt utmark.

Gjermund Mathisen fikk skjøte på eiendommen 1/12 1902 og har de fram til han selger det til Per Martinsen Grønland 1/11 1913. Han solgte det videre til John Johnsen Grønaas 15/8 1918 som allerede i 1921 til Ivar Torgalsen Østby. men innen året var omme hadde han også solgt det til Osvald Engernæs som fikk skjøte 15/7 1921. I 1969 solgte Osvald "Dersø" til Olav Teppen fra Teppers og Bjørn Vidar Teppen tok over i 1987.

Teppers det nest eldste og største bruket

Teppers er bygd av Ola Hansen Teppen i ca 1855. Han ble gift med en av døttrene fra garden "Jens" på Østby og fikk gjerde inn og bygge hvor han ville på den skog som hørte til under Jens. Ola satt som leilending under Jens' til han kjøpte bruket ved skjøte tgl. 8/1 1906, men den var blitt skyldsatt allerede i 1882. Eiendommen besto da av plassen Teppers-Tannåneset, to slåttrønninger og to åkerkveer oppå høyden, den ene av dem lå halvannen kilometer unna. Lenge før eiendommen ble skyldsatt,hadde Teppen kjøpt slåttene østre og vestre Vestgårdskjella av Flermoen og Merramyra av Torgals, men hjemmelen på disse ble ikke tinglest før etter 1930.

Både Dersø og Teppers har hatt branner som har lagt hovedbygningen øde. Den bygningen som står på Teppers er den tredje her.Den første stugubygningen hadde bare et rom. Den ble revet i 1880 og en ny satt opp, men alt i 1882 brente den ned og en fikk den bygninen en har hatt sia. den er 10 - 15 m sør-vest for den første. Ola O. Teppen tok over etter Ola H. Teppen 1/3 1918. Han delte garden i tre i 1930 og Olaf G. Teppen fikk hoved bølen. Ingrid Flermoen fikk det som senere fikk navnet Solvang og Othilie Hedstrøm Fikk "Pannhuset" som senere ble kalt Neristua eller Tandberg og noe jord til.

De bygde på Pannhuset som bare var ét rom slik at de hadde kjøkken i den gamle delen og sovekammers i nydelen. det ble også bygd et fjøs hvor de hadde en eller to kyr og en liten sommerstue eller pannhus. Othilie flyttet senere til Nesvollberget og siden eiendommen ikke var tinglyst hørte den fremdeles under Teppers og Olaf Teppen som igjen tok over eiendommen.

Solvang har senere blitt delt i mindere eiendommer som har blitt bebygd.

Tandheim

De enkelte brukene

Dersø

Det første bruket på Nordre Tannåneset var Dersø, også kalt Svends, gnr. 15/16 bnr. 7/10. Det var Martin Embretsen fra Pers på Østby som bygde her, og han fikk husmannskontrakt på bruket i 1851 (tgl. 17/6 1852). Dette ligger nå under Teppers, siden det ble kjøpt opp av Olav Teppen i 1969.

Teppers

Tannåneset, Teppers eller Teppers-Tannåneset, Gnr. 17, bnr. 26, er bygd av Ola Hansen Teppen fra Heradsbygd i Elverum omkring 1855.

Neristua/Tandberg

Neristua eller Tandberg ble fraskilt fra Teppers-Tannåneset til Othilie og Otto Arvid Hedstrøm dette ble aldri tinglyst. De flyttet inn i "pannhuset",* som senere ble kalt Tandberg, på folkemunne Neristua, først på 1930.

Neristua ble sammen med 2 mål tomt til ble utskilt på nytt i 2007 17/197 og Kristin Teppen og Ruth Inger Teppen fikk tgl. skjøte på den 11/10 2007. De to og Åsmund G. Teppen bygde sammen en tomannsbolig på tomten i 2010.

Solvang

Solvang er skilt ut fra Teppers-Tannåneset 17/90. Per og Ingrid Flermoen bodde først i 2. etasje på Teppers mens de satte opp fjøs-låve og ei tømret stue på Solvang. De kjøpte skolehuset i Nesvollberget i 1939 som de tok ned og satte opp til bolig.

Tandheim

Tandheim, gnr. 17, bnr. 5 ligger 2 km nordvest for Nordre Tannåneset, ble bygd av Ole Gjermundsen Østby (fra Jens') som kjøpte Tannåtjønnteigen av Embret Eriksen Haugen. Dette ligger under Teppers siden det ble kjøpt opp av Ola O. Teppen i 1921.

Lykkebo

Lykkebo er skilt ut fra Solvang i 1968 og en enebolig ble bygd samme år 17/154 og 17/184.

Fredly

Fredly er skilt ut fra Østbyskog (17/13) i 1967 og Arne Flermoen fikk skjøte og bygde her samme år 17/150 og 17/200.

Bravo

Bravo er skilt ut fra Solvang i 1970 og Per P. Flermoen hadde skjøte til 1977 da han overdro Bravo til Ole Flermoen som hadde begynt å bygge her i 1965 17/156. Stedet brukes nå som feriested.

Bilder

Kilder

Trysilboka bind 1 og 5