Nordvi (Stange gnr. 23/1)

Nordvi
Foto: Helge Skappel/Widerøe
Alt. navn:	Nordvie
Rydda:	1337
Sted:	Ottestad
Sokn:	Ottestad
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Stange
Gnr.:	23
Bnr:	1
Type:	Gård
Postnummer:	2312

Nordvi (gnr. 23/1) er en storgard i Stange kommune på Hedmarken, omtrent 2 km øst for Ottestad kirke. Eiendommen består av 960 mål dyrka jord, 95 mål innmarksbeite, 584 mål skog og 133 mål annet areal. Garden har seter på Himmeldalen i Åmot som ble kjøpt til gården i 1840. Stedet har gitt navn til Nordvivegen. Se også matrikkelgården Nordvi (Stange gnr. 23).

Navnet

Nordvi er den nordre delen av opphavsgarden Vie, som går tilbake på norrønt Viðir og betyr «skog». I Norske Gaardnavne er uttalen /nó:`£ve/ oppgitt.

Historikk

På 1500- og 1600-tallet var den adelig setegard for slektene Hardingman og Skaktavl, og flere garder i Stange var da underbruk til Nordvi. Først på 1700-tallet tilhørte eiendommen offisersfamilien Stockman, som gifta seg inn i Skaktavl-slekta. Deretter var den eid av danske embetsmannsfamilier, Hvid og Robsahm, før den på slutten av 1700 tallet ble kjøpt av Anders Larsen Stor-Deglum. Disse tok navnet Nordvi og senere Saxlund, og hadde eiendommen frem til 1902 da eiendommen solgt til A/S Nordvi, et selskap eid av familiene Furuseth og Landet fra Stor-Elvdal. Hans Kleven bestyrte først Nordvi for aksjeselskapet, og ble etter hvert eier av mesteparten av gården.

Aase og Kristoffer Olstad kjøpte eiendommen i 1956, og den har siden vært i familiens eie. I Aase og Kristoffer Olstads brukertid var det utstrakt forsøksvirksomhet for svin og storfe på eiendommen. Det er i dag (2024) variert produksjon av grønnsaker, rotvekster og korn; det er vanningsanlegg over det meste av eiendommen.

På garden er det flere gravhauger fra jernalderen. Hovedbygningen, det eldste huset på Nordvi, ble satt opp rundt 1810 etter at det gamle våningshuset brant ned. Den nåværende bygningen er en toetasjes, panelt tømmerbygning i empirestil. På festsalen er det gode takmalerier fra byggeåret. Sidebygningen er også i empirestil, bygget oppe på en eldre hvelv-kjeller ca 1820. Stabburet er i sveitserstil og var først telthus på Nordviplassen, hvor det var ekserserplass for Stangeske og Løtenske kompani av Oplandske Infantfanteri regiment fra 1798 til 1903. Stabburet ble flyttet ca 1907.

Eiere og brukere

Delvis bearbeidet tekst fra Stange bygdebok

Mogens Trulsen (Handingmann) kom til Nordvi i 1521. 29/12 1521 var Nordvifolkene Bjørn Olsen og hans svoger Anders Godensen på Gaustad i Romedal, som Mogens eide, og disse solgte østre gården Nordvi til Mogens. Like etter flyttet han til Nordvi, som siden var hans hovedgård. I 1526 makeskiftet Mogens Trulsen med biskop Mogens i Hamar gården Myr i Ribo (Vang) med vestre gården Nordvi. Denne gård var på 3 huder, hele Nordvi altså 6 huder. I 1527 byttet Mogens til seg 2 huder i nordre mellom Vie mot 2 huder i søndre Ru­stad i Løten. Vie var den gang 6 gårder, Nordvie, Mellem Vie og Sør-Vie, hver av dem delt i to. En nabogård Austrhus, ble også lagt under Nordvi. Navnet på denne gård er senere forsvunnet. - Mogens Trulsen levde enda i 1544. Han var 1511 gift med 1. Birgitte Gautesdatter (Kane) og fikk med henne Gaustad i Romedal. I 1527 var han gift igjen med Ingrid Asgautsdatter (Kamp). I 1551 var «hustru» Ingrid enke, men styrte enda gården. Gården overtas så av deres datter Rønnog, som 1551 var gift med Torbern Olsen (Skaktavl), som døde i 1577, og disses eldste sønn Torbern Torbernsen d. e., overtok Nordvi. Etter Torberns død ble hans enke Inger Jørgensdatter (Valravn), gift igjen med fogden Hans Andersen Wincke. Inger var datter av Jørgen Clausen (Valravn) og Anne Finnsdatter (Rostvig) til Samsal, Ringsaker.

Hans Wincke forsøker å ta fra sin stedsønn Torbern Torbernsen d. y. både godset og adelskapet. Nordvi ble etter Mogens og Ingrids død delt mellom barna i 4 deler, datteren Rønnog fikk sin del, og denne ble arvet av hennes sønn Torbern Torbernsen d. e. og han samlet igjen Nordvi i 1580­årene. Således kjøpte han i 1581 3 skpd. i nedre Nordvi av Mogens Chri­stofersen til Gundestrup og i 1583 øvre Nordvi med Østved av Nils og Hågen Jonsen.

Torbern Torbernsen d. y. overtar Nordvi. Den 30/5 1618 klager han over at hans stedfar Hans Wincke forholder ham hans fedrene arv og adelsgods, tiltross for dom på siste herredag. Den 1/3 1622 fikk Torbern d. y. bekreftelse på sine adelige rettigheter og 25/6 1632 fikk han adelsbrev. 2/5 1624 fikk Torbern bestalling som lagmann i Oplandene. 19/7 1632 klager Torbern over at avdøde lagmann i Kristiania, Jacob Hanssøns arvin­ger skal ha noen av hans avdøde fars brev i forvaring.

Torbern Torbernsen d. y. arvet også Skapal og senere (1629) Ulven på Ringsaker, da hans fetter Jørgen Kristensen (Skaktavl) etter sigende giftet seg med en «ufri» kvinne. Torbern Torbernsen døde i 1638, og hans enke Anna Kragh gifter seg igjen med Peder Mogensen Handingmann til Folberg. I 1657 er enken Anna Kragh oppført som eier. Hun døde i 1672, og etter henne kommer Torbern d. y. og Anna Kraghs sønn Envold Skaktavl.

Ved skjøte 16/10 1667 selges endel av mellem Vie til Envold, idet Laurits Pedersen Kausvold selger 3 skinn for egen odel og 2 skinn som han har fått overdradd av Engebret Eriksen Berg, og Simen Elton 2 skinn på sin kones vegne.

Nordvi var priviligert sædegård (hovedgård) og flere andre gårder var underbruk under Nordvi. I 1650-årene var således brukerne av Grime­rud og Sanderud «ukedagstjenere» under Nordvie.

Den siste del av 1600-tallet må ha vært en vanskelig tid for godseierne. Bjelkefamilien på Sakslund måtte belåne sitt jordegods i Stange så de ikke kunne innløse dette og i fogedregnskapet 12/11 1698 klager Envold Skaktavl over sin fattigdom og nød som han på sine gamle dager er kom­met i. «Han kan ikke holde tjenestefolk og ikke holde gården med såkorn i disse slette og knappe tider, hvorfor den største del av jorden har måttet ligge øde og ufruktbar.»

Det er skifte etter hans hustru Dorthea Budde 11/6 1700 for netto 46 rdr. samt 3 skpd. 2 huder i Nordvi og 1½ hud i Lillevie - og etter Envold Skaktavl 28/8 1702.

I 1688 (jordebok) hadde Nordvi med underliggende mellem Vie en skyld av 3 skpd. tg. 3¾ huder.

22/8 1701 overdrar Envold gården Nordvi til rittmester Hans Adam Stokmann, som var gift med hans eldste datter, Anne Elisabet, på de vilkår at han skal sette husene i stand m. v. og fravike gården, hvis odelsberettiget arving gjør krav på den. Anne Elisabet døde 10/9 1705 og major Stokmann i 1725, begr. 26/6.

Nordvi overtas av sønn i 1. ekteskap kaptein Hans Adam Stokmann. I 1740-årene er fogden Lars Hvid eier (f. o. 1694, d. 1769), og 16/7 1767 gir Lars Hvid skjøte til korporal Andreas Halstensen Hvid på Nordvi og lille Vie med Rognstad og 3 andre husmannsplasser, Hattemakerstuen, Holen og Nyhus - skyld 3 skpd. tg. 3 huder 7 skinn for 5000 spd. Fogden Robsahm protesterer mot dette skjøte på sin hustru Barte Magdalene Langes vegne som odelsberettiget. 11/7 1769 pantsetter Andreas Hvid halvdelen av går­den for 1000 rdr. og 21/4 1770 gir Andreas Hvid skjøte til fogden Lars Engelhardt Robsahm og kone Barthe Magdalene Lange for 5650 rdr. Rob­sahm døde i 1778 og det er skifte etter ham 2/11 1779 og 11/5 1780 for brt. 7775 rdr. netto 6745 rdr., hvorav i Nordvi 5000 rdr.

Hans sønn Erik Lange Robsahm overtar gården fra 14/4 1780 for 5000 rdr., men selger den igjen ved skjøte 9/12 1780 til Anders Larsen Stor Deglum, hvis slekt hadde gården i omtrent 130 år.

Etter Anders Larsens død i 1809 selger enken Eli Mikkelsdatter (Nashaug) gården ved skjøte av 30/8 1809 til sønn Lars Andersen for 9000 rdr. d. c., og han selger igjen ved skjøte 21/12 1841 til sin brorsønn Severin Mikkelsen Saxlund, og etter hans død 8/1 1873, overtok hans sønn Anders Saxlund, som i 1902 selger til et interessentskap med Bernt Arstad, Helge Furuseth og Simen Landet.

Hans Kleven har vært bestyrer av gården og han eier nå største delen av Nordvi. I 1934 ble fraskilt av Nordvimarken 500 dek. til 7 gårder og noen småbruk.

1645 betaler følgende kopskatt på Nordvi: Peder Mogensen og hans frue Anna Kragh, jomfru Maren Schaktavl, 1 schumager og hans datter, fruens pike, 6 arbeidsdrenge og 4 tjenestekvinnfolk. 1657/58 nekter fru Anna Kragh å betale kvegskatt, og derfor er ikke kvegbestanden oppgitt.

I 1801 hadde Anders Larsen (poståpner) 8 husmenn, 1 inderst, 5 tjenere og 1 potaskekoker. Han drev potaskekokeri på gården, anlagt 1783, det kokes ca. 2000 pd. og beskjeftiget 4 mann.

I 1875 var det følgende husmannsplasser: Jørgensberg, Holen søndre, Holen nordre, Sveen, Grindborg, Nyhus, Smestad, Smebakken, Bakken, Rognstad og Hestehagen samt disse bortforpaktede plasser: Tangen og Elisenberg og disse hadde ialt: 1 hest, 22 kuer, 33 sauer, 7 svin og 1 gjet, og sådde: 23 t. korn og satte 37 t. poteter.

Arealet i 1866 var: 486 mål aker, 678 mål nat. eng og 1360 mål dyrkbart ­havn og skog, taks 19 402 spd. I 1932 var arealet 1100 mål dyrket og 1300

m. skog. I de siste 50 år er dyrket 130 mål. I 1934 er fraskilt 500 dek. av Nordvimarken. Arealet i 1939 er 1199 dek. dyrket, 200 dek. havn og 594 dek. skog.

Rognstad er nå solgt til brukeren av plassen. Elisenberg brukes nå under gården. Husene revet.

I 1620-årene brente hovedbygningen og sammen med den brevene med sædegårdens privilegier. I 1808 brente hovedbygningen med nesten hele innboet, og i Severin Saxlunds tid brente låvebygningen. Hovedbygningen bygd ca. 1810, føderådsbygning, fjøs og låve 1870, stabbur 1907, stall 1913, svinhus 1926. Seter i Himmeldalen, Åmot.

18/9 1797 ble sluttet kontrakt med major v. Falk om ekserserplass på Nordvi for Stangeske og Løtenske kompanier av Oplandske infanteriregi­ment. Den er avlest 11/3 1903.

15/11 1735 ble sluttet kontrakt mellom kaptein Stokmann og Else Cathrine, Nils Sverdrups enke, om deling av sameie mellom Nordvi og s. Kvæka.

1/10 1802 er Anders Larsen eier av den upriviligerte sædegård Nordvie. Skyld 3 skpd. 3 huder 9 skinn. Takst 5850 rdr. Han hadde kjøpt gården av en fremmed for 6700 rdr. Ved sølvskattens utskrivning 1816 er Lars Andersen eier, gårdens takst er 11 500 spd., løsørets 200 spd., gjelden 2450 spd. og han betaler i sølv 180 spd. 45 skill. Hans mor Eli Mikkelsdatter hadde da en formue av 4500 spd. og betalte 87 spd. 90 skill. 1818/19 er skylden 4 skpd. tg. 17½ lispd. og gården fikk sammenligningstallet 100. Ved matri­kuleringen 1838 er Lars Andersen fremdeles eier og gården fikk ny skyld 39 dlr. 2 ort 15 skill., og ved matrikuleringen 1886 er Anders Saxlund eier, og gården fikk gnr. 23 bnr. 1 og skyld 91 mk. 15 øre. Etter utskillelsen i 1934 av 500 dek. skog er skylden nå 81 mk. 15 øre.

7/11 1846 holdtes takst på Nordvi, forlangt av Severin Saxlund. Det ble da opplyst at eieren har rett til - uten hinder av denne forretning ­å få spørsmålet om Nordvi som sædegård fremdeles tilkommer tiendefrihet avgjort av domstolene. På gården (husmannsplassene og Elisenberg und­tatt) føs da 16 hester, 50 kuer og 35 sauer, det er 270 mål aker og 120 mælinger eng, avlen er 300 tønner korn og 350 skpd. høy. På 11 husmanns­plasser foruten Elisenberg føs tilsammen 2 hester, 24 kuer, 36 sauer, og de har 85 mål aker. Prestetiende 6 spd. 60 skill. årlig. Skyld 39 dlr. 63 skill. På plassen Elisenberg var det i 1810-20-årene et pottemakeri, visstnok anlagt av prost Pihl i Vang.

Kort slektshistorie.

Mogens Trulsen (Handingmann) var i 1511 g. m, 1. Birgitte Gautesdatter (Kane) på Gaustad, Romedal, d. o. 1520. Hun var gift med 1. Gunnar Finnkjellsen (se Asbjørn Hagen-Bergseng i Hedm. Slektsh. 8. s. 233). Mogens Trulsen var 1527 gift med 2. Ingrid Asgaudsdatter (Kamp) og hadde i dette ekte­skap barna: 1. Kristofer Mogensen til Brandstorp, fikk 26/9 1559 brev på Lister len, var fogd på Kjøbenhavns slott, 1564 ble han befalingsmann på Holmen, 1566 var han sjef på «Akilles» og falt 26/7 1566 i sjøslaget ved Øland. Ved hans begravelse ble den dansk-lybekske flåte overrasket av storm og begge admiraler og 7000 mann skal ha druknet. Ludvig Holberg skriver om dette: «Aldri har noen begravelse vært mere kostbar enn den gode Kristofer Mogensens, ti her måtte noen tusen drukne på det en kunde ligge tør.» Kristofer var gift med Eline Godske, og hun fikk 18/8 1566 brev på alle de len som hennes husbond hadde hatt. Av barna kjennes: a) Mo­gens, b) Godske. 2. Erik Mogensen ble prest. Han fikk 10/6 1557 brev på et kannikedom i Oslo domkirke (N. riksregistr. b. I). Han døde i 1565. 3. Bir­gitte Mogensdatter, 4. Rønnog Mogensdatter ble 25/6 1551 gift med sognepresten Torbern Olsen (Skaktavl) - sønn av Oluf Skaktavl til Knivsholm og Brynild Lilje av Flenes. Rønnog døde i 1570-årene før sin mann, og de hadde barn: 1. Torbern, eier av Nordvi, 2. Kristen, gift med Adelus Jørgensdatter (Valravn). Han fikk Ulven i Ringsaker. Kristen døde 23/6 1662 og Adelus ble gift igjen med Hans Frantzen Brun, sogneprest til Øyer. Sønnen Jørgen Kristensen overtok Ulven, men måtte avstå den adelige sædegård til sin fetter Torbern på Nordvi, fordi han etter sigende giftet seg med en «ufri» kvinne. Han kjøpte Tingstad i Romedal, og slekten kom senere til Gaustad i Romedal og Spangen i Løten, og hans etterslekt er meget utbredt over Hedemarken.

Torbern Torbernsen (d. før 1612) var gift med Inger Jørgensdatter (Valravn) - søster av Adelus - og hadde sønnen Torbern Torbernsen d. y., som overtok Nordvi og arvet Skapal etter sin slektning Finn Nilsen (Rosen­gjedde) som døde barnløs, og overtok Ulven etter sin fetter Jørgen Kri­stensen i 1629. Torbern eide også Samsal. Torbern d. y. var lagmann i Oplandene fra 1624 og døde i 1638. Han var gift med Anna Nilsdatter Kragh, som etter Torberns død ble gift igjen med Peder Mogensen (Handingmann) ­antagelig sønnesønn av førnevnte Kristofer Mogensen. I 1657 er Anna Kragh enke og døde i 1672. Torbern Torbernsen d. y. og Anna Kragh hadde barna: 1. Envold Skaktavl, 21/7 1672 gift med Dortea Budde, d. antagelig 1699, skifte 11/6 1700 for netto 46 rdr. samt 3 skpd. tg. 2 huder i Nordvi og 1½ hud i Lillevie. Det er skifte etter Envold Skaktavl 28/8 1702. De hadde 11 barn. Etter 4 sønner var det skifte 23/6 1716, nemlig Torbjørn, f. o. 1681, Jacob Ulrik, f. o. 1683, Ole Casper, f. o. 1687 og Jocum Fridrik, f. o. 1691. Av døtrene var den eldste Anne Elisabet gift med ritmester Hans Adam Stok­mann, den yngste Karen Sofie, (f. o. 1694), gift med Søren Riise til Samsal, Anne Sofie, (f. o. 1677), gift med sogneprest Nils Holst. De andre døtrene var:

Anne Sebina, f. o. 1676. Hellemora, f. o. 1675, Inger Dorthe, f. o. 1678, Chri­stine Abel, f. o. 1679. 2. Maren Skaktavl - datter av Torbern Torbernsen d. y. var gift med Mogens Hansen Handingmann og overtar Skapal og Ulven med underliggende gårder - ialt 21 bruk med en skyld av 56 huder. Deres sønnesønn Mogens Handingmann satte alt dette overstyr, så at mange av etterkommerne ble husmannsfolk. Beretningen av Trygve Andersen om legdkallen Skaktavl kan derfor være historisk riktig. -

3. Anne Tor­bjørnsdtr, gift med 1 Kristofer Olufsen Rytter til Østby, d. o. 1660, gift med 2. 1669, sersjant, senere løytnant Tore Torkildsen, 1684 gift med 3. Frants Frant­sen (Hornes). Skifte etter Anne Torbjørnsdatter på Slagen 12/2 1690.

Hans Adam Stokmann, f. o. 1647, begr. 26/6 1725, gift med Anne Elisabeth Skaktavl, d. 10/9 1705. Ifølge en Skaktavlbibel som nå er på Skjæsar i Lom (trykt 1588-89) , var de gifte i 5 år og hadde 7 barn, hvorav 3 ganger tvillinger, men ved skifte etter henne 26-27/4 1706 lever bare 4, nemlig :

1. Otto Ludvig, f. o. 1704,

2. Dorte Elisabet, f. o. 1700,

3. Anne Catrine, f. o. 1702,

4. Inger Dortea, f. o. 1703, 16/6 1734 gift med 2. løytnant Axel Reinholt Zernichow, gift med 1. kaptein Kristen Blickfeldt. Skifte på lille Lundgård 2/12 1732.

Kaptein Hans Adam Stokmann -- major Stokmanns sønn av 1. ekte­skap, var gift med 1. Elisabet Stobæa, f. o. 1694, begr. 9/9 1732, og hadde barna;

1. Johan Volfbrandt, f. 1720,

2. Elisabet Sofie, f. o. 1723,

3. Antonette Augu­sta, dp. 9/11 1724,

4. George Catarina, dp. 10/7 1727.

Kapt. Stokmann ble 4/7 1734 gift med 2. Mette Sofie Fredrikke Dorsle (Parslet) og hadde barna;

1. Marte Malene, dp. 27/5 1735,

2. Hans Fridrik, dp. 13/10 1737.

Fogden Lars Hvid, f. o. 1694, d. 1769, ble 1732 gift med Catrine Hedvig Flor (1686-1775) - datter av major Jens Flor, Sakslund. Catrine Hedvig Flor ble 24/10 1720 gift med 1. fogden Erik Lange med barn: a) Ditlev Vilhelm, f. o. 1722, b) Barthe Magdalena, f. o. 1726.

Kammerråd og foged Lars Engelhardt Robsahm, f. 1722, begr. 4/5 1778, gift med Barthe Magdalene Lange (d. 1783- 56 år) - datter av Erik Lange, hadde barna:

1. Lars Hvid, dp. 7/5 1758, d. ung,

2. Erik Lange, dp. 10/11 1759, gift med 1784, Boel Kristine Vahl, Romedal, 1 datter, Barte Malene, dp. 26/11 1784,

3. Engelhardt, f. 1762. Ved skiftet 2/11 1779 var han i Helsingør latinske skole,

4. Catrine Hedvig, dp. 16/2 1757, 1780 gift med enkemann Johan Fridrik Grundt, Hverven, d. 1785, 1 sønn, Lars Jacob, f. 1780, 5. Johanne, f. 1766. 6. Lorense Glorianna, f. 1768, 28/12 1784 trolovet med regimentfelt­skjær Verner Gabriel Jebe.

Anders Larsen Nordvi, f. på Stor-Deglum 28/10 1747, d. 22/1 1809 (sønn av Lars Anstensen Stor-Deglum (1711-87), kvartermester.) 28/10 1773 gift med Eli Mikkelsdatter Nashaug, f. 19/12 1748, d. 18/4 1831 (datter av Mikkel Larsen Nashaug og Inger Julsdatter Dalfarmen). Anders og Eli Nordvi hadde barna:

1. Mikkel, f. 1775, d. s. a.,

2. Lars, f. 31/3 1776, d. 3/7 1851, 1816 gift med Agnete Helgesdatter Nashaug, f. 10/5 1798, d. 13/4 1860. Barn: a) Eli, f. 17/1 1819, d. 7/5 1833, b) Anders, f. 10/10 1817, d. s. a. 20/9 1851 skifte etter Lars Andersen for netto 13 797 spd. 3/5, 26/10 1860 skifte etter Agnete for brt. 4004 spd., netto 3548 spd.

3. Mikkel, f. 1/1 1778, d. 11/3 1853, 8/6 1802 gift med Eli Kristensdatter Ringnes (1780-1854), gbr. Saxlund, Stanges første ordfø­rer, stortingsmann.

4. Kristian, f. 16/4 1779, handelsmann Mortensnes, Finn­mark. 12/8 1817 gift med Anne Sofie Lidemark. Kristian Nordvi nevnes første gang i Mortensnes i 1808. Han fikk gjestgiverbevilling på Mortensnes i 1817 og kjøpte antagelig stedet ved disse tider. Han var eier eller medeier i briggen «Freia» allerede før 1814, og med den drev han handel på Køben­havn og andre steder og han ble den egentlige skaper av Mortensnes. Han døde 1839, enken satt med stedet til 1842, da sønnen Andreas Georg Nordvi fikk gjestgiverbevilling. Fra 1852 drev han Gullholmen og Gamvik, fra 1854 fikk han bevilling på Nesseby og Karlebotn. Han var en velstående mann og tegnet bl. a. aksjer i Hovedbanen for 500 spd. Han hadde i sin ungdom studert zoologi og arkeologi og holdt disse interesser vedlike. Han foretok utgravinger av lappiske graver i Varanger, hadde et eget museum på Mortensnes og var medlem, av norske og danske videnskapsselskaper. I krisen i 1870-årene tapte han store verdier på Hamburg, solgte Mortensnes i 1877 og bodde siden som konservator i Kristiania. -

5, Sedsel, f. 1/12 1780, 9/11 1801 gift med Mikkel Johansen, O, Vang,

6. Ole, dp. 8/2 1785, d. 16/5 1864, gbr. Skjerden ø., senere Nashaug, 6/6 1816 gift med 1. Kari Larsdatter Hom­melstad (1795-1816), 31/3 1819 gift med 2. Karis søster Anne (1798-1861).

7. Hågen, f. 5/9 1792 d. 1817 ug., i Trondheim, senere i Kristiania, kopist i armedept.,

8. Johan, f. 14/3, dp. 28/3 1787, 7/12 1820 gift med enken Lisbet Jensdatter Kvæken (fra Kluke),

9. Kristofer, f. 28/1 1789, d. 23/7 1864, gbr. Musli, 16/12 1823 gift med Else Andersdatter Musli, f. 6/11 1803, d. 1/1 1887.

Severin Mikkelsen Saxlund, f. 31/7 1813, d. 8/1 1873, 20/11 1849 gift med Johanne Olsdatter Hosmestad, f. 8/3 1827, d. 11/9 1857, hadde barna:

1. Anders Emil Saxlund, f. 13/3 1850, d. 7/2 1910, ug., eier av Nordvi,

2. Even (1853-54),

3. Anna (1854-56).

Severin Saxlund var ordfører 1849-51 og 1859 -66, Anders Larsen Nordvi ga i 1811 100 rdr. til universitetet i Kristiania.

Hans Kleven (1879-1946) født i Snarum, ble 1906 gift med Anna Kristine Polsrød (1880-), født i Rygge. De hadde barna:

1. Hans Maurits Kleven (1907-), neste eier
2. Arne Kleven (1909-), ingeniør Hamar Jernstøperi, gift med Laura Prestrud, Stange,
3. Else Kleven (1911-), gift med Martin Haga, mølleeier Furnes,
4. Ingrid Kleven (1917-), 1941 gift med Helge Holaker, Rome­dal, landbrukskandidat,
5. Berthe Kleven (1924-)

Hans Maurits Kleven (1907-) ble 9/4 1940 gift med Astrid Eng ( - ) fra Hamar. De har barna:

1. Berit Kleven (1941-)

2. Turid Kleven (1943-)

Skal flyttes:

På Elisenberg under Nordvie er fødte Korpslege Vilhelm Ko­ren Borchsenius og Sofie Bergitte f. Smits barn:

1. Hildur Johanne Borchsenius, f. 26/5 1838,

2. Val­borg f. 10/8 1839,

3. Helga, f. 31/10 1840.

Løytnant Adolf Fredrik Mun­the og fru Karen Emilie, f. Han­sens barn:

1. Holm Hansen Mun­the, f. 1/1 1848,

2. Susanne Ka­trine Adolfine, f. 17/11 1849, 1868 gift med redaktør Amandus Theodor Schibsted, f. 5/5 1849,

3. Gunhildur Dor­thea,

f. 14/4 1854.

Husmannsplasser og utskilte bruk

I 1875 var det følgende husmannsplasser:

• Jørgensberg
• Holen søndre
• Holen nordre
• Sveen
• Grindborg
• Nyhus
• Smestad
• Smebakken
• Bakken
• Rognstad
• Hestehagen

Brukene ble overdratt til gårdskarene da Aase og Kristoffer Olstad kjøpte eiendommen i 1956.

Samt disse bortforpaktede plasser:

• Tangen
• Elisenberg, tidligere husmannsplass med beboere fram til folketellingen 1875. Brukes senere under gården og husene var i 1950 revet.

I 1935 ble det ekspropriert 500 dekar av Nordvimarka og disse ble delt ut til separate bureisningsbruk, se:

Nysvea

Lystad

Gårder

Midtvold

Svestad

Nordvang

Kilder og litteratur

• Gardskart og arealopplysninger fra NIBIO.
• «Nordvi» i Store norske leksikon.
• Norske Gaardnavne.
• Opplysninger fra Hans N. Olstad, 2020.
• Veflingstad, M.: Stange bygdebok I: Gårds- og slektshistorien. Utg. Stange historielag. [1951-52]. Digital versjon på Nettbiblioteket., s. 120-129.

Kilder

• Nordvie i folketelling 1801 for Stange prestegjeld fra Digitalarkivet
• Nordvi i folketelling 1865 for Stange prestegjeld fra Digitalarkivet
• Nordvie i folketelling 1900 for Stange herred fra Digitalarkivet
• Nordvi i folketelling 1910 for Stange herred fra Digitalarkivet
• Nordvie i Sølvskatten 1816 for Hedemarken fogderi fra Digitalarkivet