Norges Landssangerforbund

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 25. jun. 2016 kl. 10:33 av Gunnar E. Kristiansen (samtale | bidrag) (Landssangerstevnet 1930: Lenkefix Olav digre)
Hopp til navigering Hopp til søk
Albert Nic. Arnevig, den bergenske typograf og radikaler som dro i gang Norges Landssangerforbund og ble forbundets første visepresident, var medlem av Mandssangforeningen Freya i Bergen.

Norges Landssangerforbund ble formelt stiftet helga 10. og 11. september 1921 på et for anledningen innkalt konstituerende møte i det som den gang het Kristiania Haandverks og Industriforening. Det var i forkant oppnevnt en egen komite som hadde hatt som formål å få sammenkalt møtet med så bred deltakelse som mulig. Gjennom de år som så gikk fikk dette, opprinnelige mannskorforbundet stor og bred oppslutning, ja så stor at de ikke så noen grunn til å ekspandere med damer. Først langt seinere, etter andre verdenskrig, ble det «behov» for å utvide medlemskretsen med damekor og blandakor. Imidlertid, utover på 1960- og 1970-tallet skrumpet hele den norske korbevegelse inn, slik at Landssangerforbundet fusjonerte med Norges Sangerlag som slik «gjenoppsto» som Norges Korforbund fra 1985.

Forarbeidet

Biskopen i Kristiania, Jens Frølich Tandberg ble Norges Landssangerforbunds første president.

Avisa Sangerposten hadde gjentatte ganger, også før den storslagne landssangerfesten i Kristiania som ble igangsatt for å markere Grunnloven av 1814, tatt til orde for å få dannet et landsomfattende sangerforbund. En av de som var sterkest i penn og framføring for dette målet var Albert Nicolai Arnevig, som i 1916 var en av 10 representanter fra Norsk centralforening for boktrykkereArbeidernes Faglige Landsorganisasjons kongress i 1916. Han satt i Bergen bystyre fra 1904 til sin død i 1930, og fulgte kommunistene ved partisprengningen i 1923.

Da de mange fylkes- og regionale forbundsformenn møttes i Kristiania 1914 var Arnevig den som talte varmt for et slikt landsforbund – tross at man allerede fra 1908 hadde fått Norsk Sangerforbund, som var et rent arbeiderkorforbund. Boktrykkeren fra Bergen gikk altså på tvers av sine mange kamerater, og fastholdt nødvendigheten av å samle sangere fra alle lag av folket. Han oppnådde å så et frø, med gode spireeffekter. Det ble nedsatt en komite bestående av Claus Winter-Hjelm, Kristiania, P. Sandvik, Hamar og Harald Anderssen, Bodø med Alb. Nic. Arnevig, som han skrev seg, som formann.

I 1917 kom den energiske W. F. K. Christie og tilbød sin assistanse, og Arnevig så det da som en fordel at Christie nå overtok som komitéformann, hvilket så skjedde.

De som var valgt, (eller utpekt) blant Kristiania-sangerne den 29. mars 1921 til å forestå forarbeidet og organiseringa med innkalling til stiftelsesmøtet etc. var blitt ledet av Wilhelm F. K. Christie, som hadde med seg faktor Kristian Bjørnstad, formann i Handelsforbundets Sangforening som sekretær i tillegg til skredder F. Haverkamp, som var formann i Arbeidersamfundets Sangforening, Arne Stang, Johannes Nandrup og Thor Wold.

Det skulle arbeides for å få samlet sangere fra det ganske land i et forbund bygd på distrikts- eller fylkesvise forbund, et mål man til dels allerede hadde nådd i og med den forsamlingen som nå gikk løs på å skulle vedta lover og velge ledere blant de frammøtte delegatene.

Delegatene til stiftelsesmøtet

Stifterne av Norges Landssangerforbund, fotografert i en pause i forhandlingene 10. september 1921

Akershus Sangerforbund

  • Adolf E. Olsen
  • Kristian Horgen
  • Christian K. Aas

Bergens Sangerforbund

Bratsberg Sangerforbund

Buskerud Sangerforbund

Drammens Sangerforbund

  • Axel Lind
  • Sigurd Bryhn
  • Dav. Egeland

Kristiania Sangerforbund

  • Cl. Winter.Hjelm
  • J. Grøn Lund
  • Kristian Jakobsen
  • Carl S. Dysthe
  • Sverre Urbye
  • C. Hanssen
  • L. L. Hol
  • Leif Balzersen
  • A. Støttum
  • Edv. Sørlie

Nordlands Sangerforbund

Nord-Norges Sangerforbund

Romsdalsbyernes Sangerforbund

Smaalenenes Sangerforbund

  • Haakon Karlsen, Nabbetorp

Stavanger Sangerforbund

  • Michael Grude
  • Gerhard Pettersen

Trondhjems Sangerforbund

  • P. B. Wettergreen

Vest-Agder Sangerforbund

Vestfold Samgerforbund

Østerdalens Sangerforbund

Konstituering

Til stiftelsesmøtets dirigent valgtes direktør Christie ved akklamasjon. Referenter ble bankrevisor Leif Balzersen og redaksjonssekretær Gerhard Pettersen

Valgkomité: Adolf E. Olsen, Sigurd Iversen, lektor Moe, Anton E. Hanssen, Axel Lind, Cl. Winter-Hjelm, Harald Andersen, Erling Bangsund, A. K. Rasmussen, Michael Grude, P. B. Wettergeren, Carl A. Wendt og Birger Lunke.

Redaksjonskomité: Advokat Grøn Lund, generalagent Carl S. Dysthe, fullmektig Alb. Nic. Arnevig og postfullmektig Anderssen.

Mannssangerforbund

Allerede veldig tidlig – like etter at konstitueringene var ferdigbehandlet, ble det formelt besluttet at forbundet skulle baseres på tilslutning fra mannssangforeninger, og det hadde vel ligget i kortene hele veien, etter som alle frammøtte var fra en slik forening.

Forhandlingene

Overrettssakfører Wettergreen opplyste snart at hans forbund; Trondhjems Sangerforbund stilte seg avventende overfor forbundet, med den begrunnelse at det ikke forelå noen som helst informasjon omkring de økonomiske forpliktelser landssangerforbundet ville stille de lokale forbund overfor. Det kom også en reaksjon fra redaktør Anton E. Hanssen på vegne av sangerne i Buskerud, som ville at forbundet kun skulle baseres på fylkesforbund, slik at mindre sammenslutninger derved ble utelukket.

Dirigenten forela forsamlingen at ingen av disse påpekninger var til hinder for å danne et landssangerforbund – og man gikk da over til å behandle de enkelte paragrafer i lovutkastet. Som alltid når lover for en ny forening er til drøfting i plenum, kommer det flere språklige bemerkninger, så skjedde også her – og hele prosessen tok flere timer. Underveis tok man en pause i forhandlingene og lot hele møtelyden fotografere før møtet fortsatte kl. 1700.

Et av punktene som opptok forsamlingen var naturlig nok hvilket navn landssangerforbundet skulle få. Representanten Aas fra Akershus ville vite om arbeidskomiteen hadde forespurt Norsk Sangerforbund om de var villige til å skifte navn. Der i gården var man kan hende innstilt på å forandre navnet til Norsk Arbeidersangerforbund, men dette kunne man ikke påregne ville skje til fordel for dagens drøftinger relatert til et nytt mannssangerforbund.

Forbundets navn

Etter flere forslag – der «Norges Mandssangerforbund» og «Norges Landsforbund for Mandssang» kom nærmest opp mot det som skulle bli, ble Norges Landssangerforbund vedtatt – mot en stemme.

Valg

Direktør W. F. K. Christie ble enstemmig valgt til forbundets president etter biskop Tandbergs død.

Under drøftingene om lovparagrafene hadde man blitt enige om at lederposisjonen skulle bære betegnelsen «President» – med den litt kuriøse begrunnelse at forsamlingen allerede besto av så mange formenn.

Etter mange innspill og flere anfektelser ble biskop Jens Tandberg, Kristiania forbundets første president. «Visepresident-embetet» ble besatt av fullmektig Albert Nicolai Arnevig fra Mandssangforeningen «Freya» i Bergen.

Og med seg fikk biskopen og «den radikale sosialist» disse menn som styremedlemmer:

  • Direktør W. F. K. Christie, Kristiania
  • Faktor Kristian Bjørnstad, Kristiania
  • Snekker Kr. Berg, Kristiania
  • Faktor C. Hanssen, Kristiania
  • Postfuldmæktig Harald Anderssen, Bodø
  • Redaktør A. E. Hanssen, Buskerud
  • O. r. sakfører P. B. Wettergreen, Trondheim
  • O. r. sakfører Michael Grude, Stavanger
  • Revisjonschef Johan Graff, Elverum

Her ser man klart og tydelig at Arnevigs målsetting om å samle sangere blant alle lag av folket og fra hele landet derved var i godt gjenge.

Det er blitt hevdet at valget av biskop Tandberg var mer av taktisk, enn av reell administrativ art; han skulle støtte forbundet med sitt navn i kraft av å være kirkeleder og kulturpersonlighet. Det at Arnevig ble forbundets første visepresident var både rimelig og naturlig. Det var jo han framfor noen annen som så å si hadde båret fram ideen til seier.

Suppleanter til styret
  • Kontorsjef Georg Gjersøe, Kristiania
  • Fullmektig H.P. Nilsen, do
  • Grosserer Sverre Urbye, do
  • Verksmester Einar Bjørnsrud, do
  • Stykkjunker L. L. Hol, do
  • Bysekretær A. K. Rasmussen, Molde
  • Lektor Albert Moe, Bratsberg
  • Kontorsjef Dav. Egeland, Drammen
  • Gardbruker Kristian Horgen, Akershus
  • Kasserer Fredrik Bull, Tromsø
  • Sogneprest W. A. Steffens, Øvre Rendalen

Kontingent

Søndags ettermiddag ble kontingentspørsmålet tatt opp til debatt. Flere var opptatt av å ikke sette denne for høy, slik at terskelen for å melde seg inn derved kunne bli uoverstigelig. Forslagene som kom lød på henholdsvis kr. 2,- via kr 1,50 til kr. 1,-. Etter en lengre debatt falt man ned på kr. 1,- per år per sanger. – Og etter som ingen hadde innvendinger til dirigentens forslag om kr. 1. – i innmeldingspenger, ble også dette vedtatt.

Avis /tidsskrift

Avisa Sangerposten, som i møtet var representert med dens redaktør, herr Danielsen, ble bedt om å fratre møtet mens delegatene tok opp til drøfting hvorvidt det nystartede forbundet skulle starte egen avis. Resultatet av drøftingene ble at styret fikk fullmakt til å forhandle med Danielsen om å gjøre bruk av Sangerposten som forbundets avis. Dette spesielt av hensyn til den rolle Sangerposten hadde spilt med hensyn til å få i stand Norges Landssangerforbund.

I november 1921 forelå resultatet av forhandlingene som viste seg å være uakseptable for Sangerpostens del. Styret vedtok å danne et selskap med formål å gi ut «Norges Landssangerforbund» med faktor Bjørnstad som redaktør, og med det for øye å få utgitt første nummer i løpet av januar 1922.

Mandssangen

Fra høsten 1923 endret forbundets tidsskrift navn fra «Norges Landssangerforbund» til «Mandssangen». I januar 1923 hadde Arve Fjørtoft blitt ansatt som ny redaktør etter at Bjørnstad sa opp sin stilling. 22. august 1925 ble Johs Nandrup antatt som bladets forretningsfører – etter at redaktøren ba om assistanse, blant annet for å skaffe annonsører. 19. august 1926 ble det kunngjort at Johs P. Nandrup, etter eget ønske fratrådte stillingen som bladets forretningsfører. Bladstyret ville nå selv ivareta bladets forretningsdrift. Men etter konferanser mellom bladstyrets formann og reklamefirmaet A/S Høydahl Ohme, representert ved direktør l. Rose Deist fikk man istand den unike avtale at fra l. januar 1927 ville firmaet overta både trykking og ekspedisjon og i tillegg betale lønnskostnadene for redaktøren. Styret fant dette arrangementet meget tilfredsstillende og vedtok det enstemmig.

Første styremøte

ble avviklet i Håndverkerforeningens lokaler mandag 12. september, der hele styret var samlet, unntatt presidenten, biskop Tandberg. Arnevig ønsket velkommen og møtet startet med at det ble referert et brev fra valgkomiteens formann som meldte at de gikk inn for Ansgar Guldberg som forbundsdirigent. Men da denne innstillingen lå utenfor valgkomiteens mandat, vedtok styret på forslag fra Christie at Kristiania-medlemmene kunne utrede dette spørsmålet nærmere og legge sine vurderinger fram for det enkelte styremedlem som så ville ta avgjerd i plenum.

Til å forhandle med redaktør Danielsen om bruk av Sangerposten som forbundets organ valgtes direktør Christie, faktor Hanssen og kontorsjef Gjersøe, et forehavende som altså ikke lot seg gjennomføre.

Presidentens rolle

På det eneste styremøte biskop Tandberg møtte, den 28. november 1921, ga han beskjed om at han ikke hadde anledning til å møte i styret, og styret ble derfor enige om at direktør Christie skulle tre inn i hans sted for så vidt angikk det administrative ved styrets arbeide.

Da så president Tandberg avgikk ved døden den 21. mars 1922 fortsatte dette arrangementet. – Men på landsstyremøte i Bergen 22. oktober 1922 ble direktør Christie enstemmig valgt til forbundets nye president.

Lotteri

Forbundets første landslotteri ble lagt stort opp, med flere villaer, en bil en lystbåt og diverse andre store gevinster var ment å skulle gi et overskudd på om lag 25 000 kroner. Men selv om det ikke gikk så godt, forteller årsmeldinga at det likevel ble et brukbart resultatet - ikke minst takket være innsatsen til lotterikomiteens formann; grosserer Sverre Utbye og avdelingssjef H. P. Nielsen, som hadde stått for reklameframstøtene.

Allerede oktober 1923 ble neste landslotteri igangsatt, med programmert trekning i mars 1924, som den da også gjorde. I september 1924 behandlet man spørsmål om å få igang et nytt landslotteri, som ble vedtatt, en beslutning som ble gjentatt på styrets høstmøte i 1925, og selv om det seinere ble rapportert om at lotteriet gikk tregt, ble det på ny søkt om - og gjennomført landslotteri. Det viste seg tross alt, at det til sist gikk bra - alle lotteriene ble avsluttet med godt resultat. Og det trengtes, den krona som hver sanger betalte i årskontingent, ble alt for lite til å drifte forbundet. Derfor ble lotteriene en god påskøyt i et anstrengt marked.

Første æresmedlem

Komponisten O. A. Grøndahl ble forbundets første æresmedlem - allerede i 1922

Komponisten Olaus Andreas Grøndahl – gift med Agathe Backer-Grøndahl ble utnevnt til forbundets første æresmedlem. Det skjedde i forbindelse med hans 75-årsdag 4. november 1922. Han er kanskje best kjent for sine komposisjoner «Ung Magnus» og «Foran sydens kloster», men var også en skattet dirigent og sanginstruktør for flere kor i Oslo-regionen. President Christie sammen med en deputasjon fra styret overrakte en vakkert utstyrt diplom til en dypt beveget Grøndahl, som takket for den store ære som ble vist ham.

Landsstyremøte med fravær

21. og 22. september 1923 var det duket for landsstyremøte i Trondheim, der de langt fleste styremedlemmene møtte; men vi legger merke til at den alltid tilstedeværende aktivist; visepresident Arnevig ikke var tilstede på møtet. Ved nærmere ettertanke kan dette ha hatt sin naturlige forklaring i at Arbeiderpartiet skulle ha ekstraordinært landsmøte 3. og 4. november, og da frontene foran det møtet sto steile og skarpt mot hverandre, er det kanskje ikke så merkelig at Arnevig da prioriterte å arbeide for sin fraksjon, som til syvende og sist ville beholde kontakten med Moskva, og på det grunnlaget dannet Norges Kommunistiske Parti den 4. november 1923.

Hvorom allting er – Arnevig lot seg ikke gjenvelge som visepresident – og i hans sted trådte overrettssakfører Michael Grude, Stavanger.

Landssangerstevnet 1926

Sangere til det 10. landssangerstevnet i regi av Norges Landssangerforbund i 1926 på Tyskerbryggen, Bergen med sangerfanen av 1863 i spiss.

Fra første stund hadde forbundsstyret lagt vekt på å få i stand et landssangerstevne; distriktsforbundene både i Kristiania og Trondheim var forespurt uten at det kom noe ut av det. I Bergen var situasjonen at man hadde to konkurrerende distriktsforbund; Bergens Sangerforbund og Sangerforbundet «Concordia». Ved underhåndsforhandlingene i 1924 hadde Bergens Sangerforbund så å si satt seg på bakbeina, de ville ikke medvirke til et landssangerstevne i Bergen i 1925. Javel – men strateger innen forbundsstyret fikk «Concordia» til å si seg interesserte. Derved lå veien åpen for dyktige forhandlere som klarte å få de stridende bergenserne til å kaste inn håndkleet – og erklære seg klar til å arrangere Norges Landssangerforbunds 10 landssangerfest – i Bergen i 1926, i regi av de to forbunds nyvunne enhet i Bergens mandssangerforbund.

Sangerfanen av 1863

Sangerfanen av 1863 er ikke bare en fane, den er selve symbolet på mannssangens tilblivelse i Norge, og ble laget til «alle sangere i Norge» og overrakt sangerstevnet i Bergen i 1863 av Bergensfruene som hadde produsert den. Fanen er senere oppbevart av de tre eldste sangforeninger; Studenternes, Handelsstandens og Haandverkernes som i 1863 representerte hovedstaden og fikk fanen til oppbevaring. På forespørsel fra styret ble fanen utlånt til Landsforbundet for bruk på Landssangerstevnet i Bergen 1926.

Styrets sammensetning i 1924-1927

  • President: Overrettssakfører W. F. Christie, Elverum
  • Visepresident Overrettssakfører Michael Grude, Stavanger
  • Styremedlem: Faktor C. Hanssen, Oslo
  • Styremedlem: Avdelingsjef H. P. Nielsen, Oslo
  • Styremedlem: Postfullmektig Harald Anderssen, Bodø
  • Styremedlem: Redaktør Anton E. Hanssen, Kongsberg
  • Styremedlem: Overrettssakfører P. B. Wettergreen, Trondheim
  • Styremedlem: Kontorsjef Chr. A. Nielsen, Bergen
  • Styremedlem: Bysekretær A. K. Rasmussen, Molde

Landsstyre og representantskapsmøte 1927

Foruten hele styret, sekretær og redaktør, møtte 31 representanter i Lillehammer Sparebanks lokaler lørdag 17. september 1927. Det var en fra Vestfold, to fra Sørlandet, seks fra Oslo, to fra Romsdalsbyene, fire fra Mjøsegnene, tre fra Drammen, tre fra Buskerud, en fra Bratsberg og tre fra Bergen.

Flere saker var oppe til drøfting, her tar vi med at man tok opp forslag fra bladkomiteens formann C. Hanssen om obligatorisk abonnement på bladet Mandssangen. Det ble i saken opplyst at om dette ble gjennomført, ville abonnementsprisen kunne settes til kr 3,- per år - det hadde redaktør Fjørtoft fra utgiveren Høydahl Ohme. Det framgår ikke av beretningen om dette ble vedtatt.

Lillehammer kommune og Lillehammer Mannskor holdt fest på Maihaugen på kvelden, med øl, pølser, sang og begerklang i de store bjelkestuene i Bjørnstadgården.

H. P. Nielsen foreslo at komponisten Oscar Borg som æresmedlem, hvilket ble vedtatt.

Styrets sammensetning i 1928-1931

  • President: Overrettssakfører W. F. Christie, Hamar
  • Visepresident: Kontorsjef Chr. A. Nielsen, Bergen
  • Styremedlem: Overretssakfører Michael Grude, Stavanger
  • Styremedlem: Redaktør Anton E. Hanssen, Buskerud
  • Styremedlem: Overrettssakfører P. B. Wettergreen, Trondheim
  • Styremedlem: Bysekretær K. A. Rasmussen, Molde
  • Styremedlem: Avdelingsjef H. P. Nielsen, Oslo
  • Styremedlem: Blikkenslager Henrik Robarth, Oslo
  • Sekretær og kasserer: Grossserer Georg R. Kolderup

Samvirke med Norges Sangerlag

Forbundets hederstegn

På foranledning av henvendelse fra Norges Landssangerforbund ble det avholdt felles-møte med det nystiftede Norges Sangerlag den 7. juli 1929. Fra Landssangerforbundet møtte President Christie, visepresident Chr. Nielsen og representantene Styri, Anton E. Hanssen og C. Hanssen.

Til behandling forelå «Mulig samarbeide og forbundenes organisatoriske retningslinjer». Møtet konkluderte:

«Norges Sangerlag vil således ikke se som sin oppgave å organisere mannskorene distriktsvis for tilslutning til sangerlaget. Her er Norges Landssangerforbund den naturlige initiativtager, mens Norges Sangerlags vesentlige oppgavce blir fremme av den blandede korsang og disse kors organisasjon. Der rådet under møtet også full enighet om at de to organisasjoner i fremtiden måtte samarbeide om felles oppgaver for korsangens fremme i vårt land. Hvordan dette samarbeidet skal fungere vil senere bli drøftet»".

Hederstegn

Da landsstyret hadde møte i Oslo 29. juni 1929 ble det nedsatt en komite bestående av Grude, C. Hanssen og Stuland til å utarbeide forslag til statutter for å belønne særlige utmerkede fortjenester av Norges Landssangerforbund og av mannsangen; en hyllest fra sangerne til sine foregangsmenn.

«Merket består av en laurbærkrans i gull med ekekransens forjettede spire som hode. Hederskorsets midtparti framstiller sangens gud Apollo. Merket bæres i purpurfarvet bånd», heter det i beretningen 1928-1931.

Komiteen ble i møte 23. september 1929 oppmodet til å legge fram sitt arbeid for det forestående representantskapsmøte i Bergen.

Landssangerstevnet 1930

Landssangerforbundets sangere forlater torvet i Trondheim etter den offisielle åpning av 11. landssangerfest i 1930

Det ble Trondheim som fikk Norges Landssangerforbunds andre landssangerstevne, som fikk betegnelsen Norges Landssangerforbunds 11 landssangerfest.

Med en ikke liten grad av patriotisme kan man si at foranledningen til at valget falt på Trondheim i 1930, kan sammenlignes med bakgrunnen for landssangerfesten i Kristiania i 1914. 1914 feiret 100 år for grunnloven, og i 1930 arrangerte trønderne Trøndelagsutstillingen - og Olavsjubileet til minne om Óláfr Haraldsson; Olav Digres død i 1030.

Men det var ikke bare Norges Landssangerforbund som arrangerte landssangerstevne blant trøndere i 1930 - det samme gjorde nemlig også Norsk Sangerforbund, som vi vet var blitt stiftet 1. mai i 1908.

Nå konkurrerte altså også de to største korsangerforbundene om markedsføringseffekten av å arrangere i Trondheim, som framstiller seg selv som Olavs by framfor noen andre. Landssangerforbundets stevne ble avviklet i perioden 8.-10. juni. (Pinsen 1930). Norsk Sangerforbunds stevne ble avviklet 9. og 10. august samme år, så da slapp man i hvert fall å snuble i hverandres arrangementer.

Dette ble til da det største stevnet i forbundets historie, med over 2800 deltagende sangere.

Det var ellers her at hederstegnet ble utdelt for første gang; og da gikk det (selvsagt) til forbundets egen president W. F. K. Christie, forbundets visepresident Chr. Nielsen og Wilhelm Behrens, samt konsul Erling Jenssen, som ledet arrangemenetskomiteen i Trondheim. Men også den svenske kronprins; Gustav Adolf ble et hederstegn til del - i egenskap av å være Det svenske sangerforbunds president.

Kilder

  • Arbeidernes Leksikon bind 1 spalte 370; Arnevig, Albert Nicolai, Oslo 1932
  • Balzersen, Leif og Gerhard Pettersen: Referat av forhandlingene ved det konstituerende møte i Norges Landssangerforbund 10. og 11. september 1921, Kristiania 1922
  • Glambek, Finn: «Norges Landssangerforbund» i Sangerliv: Et verk om korsang red av Hampus Huldt-Nystrøm, Oslo U.Å.
  • Hanssen, C.: Norges Landssangerforbunds tre første aar: 1921-1924, Kristiania 1924
  • Hanssen, C.: Norges Landssangerforbund 1925-1927, Oslo 1927
  • Hanssen, C.: Norges Landssangerforbund 1928-1931, Oslo 1931
  • Kringen, Olav / Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon: Kongressen 1916. Dagsorden og protokoll, Kristiania 1916