Norges Landssangerforbunds 10. landssangerfest: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
(Nytt avsnitt: Sangerfanen 1863) |
||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Forhistorien == | == Forhistorien == | ||
Da forbundet ble stiftet i [[1921]] var ett av delmålene å få arrangert et landssangerstevne så hurtig som mulig. Det viste seg etter hvert vanskeligere enn først antatt. Men så; på representantskapsmøte 25. september [[1924]] fremmet kontorsjef Christian Nielsen på vegne av det ene av Bergens mannssangerforbund, «Concordia» en foreløpig invitasjon til stevne i Bergen i 1926. Det som nå stilte seg i veien for realiseringen av stevnet var at Bergens andre mannssangforbund; Bergens Sangerforbund stilte seg på bakbeina. De ville under ingen omstendigheter delta som arrangører av en ny landssangerfest i Bergen. (Den forrige var i [[1863]]). Imidlertid ville verken Chr. Nielsen eller andre i styret i Landssangerforbundet godta denne holdningen, og 19. februar [[1925]] kom det melding til forbundets arbeidsutvalg om at nå var de to bergensforbundene slått sammen, de hadde fått kontorsjef Nielsen som sin leder, og vedtaket om at Den 10. landssangerfest ville bli arrangert av Bergens Mandssangerforbund i 1926 var formalisert. | Da forbundet ble stiftet i [[1921]] var ett av delmålene å få arrangert et landssangerstevne så hurtig som mulig. Det viste seg etter hvert vanskeligere enn først antatt. Men så; på representantskapsmøte 25. september [[1924]] fremmet kontorsjef Christian Nielsen på vegne av det ene av Bergens mannssangerforbund, «Concordia» en foreløpig invitasjon til stevne i Bergen i 1926. Det som nå stilte seg i veien for realiseringen av stevnet var at Bergens andre mannssangforbund; Bergens Sangerforbund stilte seg på bakbeina. De ville under ingen omstendigheter delta som arrangører av en ny landssangerfest i Bergen. (Den forrige var i [[1863]]). Imidlertid ville verken Chr. Nielsen eller andre i styret i Landssangerforbundet godta denne holdningen, og 19. februar [[1925]] kom det melding til forbundets arbeidsutvalg om at nå var de to bergensforbundene slått sammen, de hadde fått kontorsjef Nielsen som sin leder, og vedtaket om at Den 10. landssangerfest ville bli arrangert av Bergens Mandssangerforbund i 1926 var formalisert. | ||
== Sangerfanen 1863 == | |||
Sangerfanen av 1863 er ikke bare en fane, den er selve symbolet på mannssangens tilblivelse i Norge, og ble laget til «alle sangere i Norge» og overrakt sangerstevnet i Bergen i 1863 av Bergensfruene som hadde produsert den. Fanen ble oppbevart av de tre eldste sangforeninger; Studenternes, Handelsstandens og Haandverkernes som i 1863 representerte hovedstaden og fikk fanen til oppbevaring. På forespørsel fra forbundsstyret ble fanen utlånt til Landsforbundet for bruk på Landssangerstevnet i Bergen 1926. | |||
Sideversjonen fra 14. jun. 2013 kl. 18:38
Hevet tekstNorges Landssangerforbunds 10 landssangerfest ble arrangert i Bergen i pinsehelga 1926. Man hadde håpet på – og fikk påmeldt nær 2 500 mannssangere fra det ganske land. Om dette også ble slutten på de stridigheter som hadde rådet grunnen i de to bergenske korforbund som den gang organiserte mannssangerne i vestlandshovedstaden, forteller ikke historien noe om. Men at sangertreffet ble en sangerfest var nok ikke bare de deltagende kor enige om: Så å si hele Bergen sluttet helhjertet opp omkring arrangementets mange konserter i Sangerhallen og i kirkene og de kom dem også stormende i møte da syngende menn steg i land på Skoltegrundskaien.
Forhistorien
Da forbundet ble stiftet i 1921 var ett av delmålene å få arrangert et landssangerstevne så hurtig som mulig. Det viste seg etter hvert vanskeligere enn først antatt. Men så; på representantskapsmøte 25. september 1924 fremmet kontorsjef Christian Nielsen på vegne av det ene av Bergens mannssangerforbund, «Concordia» en foreløpig invitasjon til stevne i Bergen i 1926. Det som nå stilte seg i veien for realiseringen av stevnet var at Bergens andre mannssangforbund; Bergens Sangerforbund stilte seg på bakbeina. De ville under ingen omstendigheter delta som arrangører av en ny landssangerfest i Bergen. (Den forrige var i 1863). Imidlertid ville verken Chr. Nielsen eller andre i styret i Landssangerforbundet godta denne holdningen, og 19. februar 1925 kom det melding til forbundets arbeidsutvalg om at nå var de to bergensforbundene slått sammen, de hadde fått kontorsjef Nielsen som sin leder, og vedtaket om at Den 10. landssangerfest ville bli arrangert av Bergens Mandssangerforbund i 1926 var formalisert.
Sangerfanen 1863
Sangerfanen av 1863 er ikke bare en fane, den er selve symbolet på mannssangens tilblivelse i Norge, og ble laget til «alle sangere i Norge» og overrakt sangerstevnet i Bergen i 1863 av Bergensfruene som hadde produsert den. Fanen ble oppbevart av de tre eldste sangforeninger; Studenternes, Handelsstandens og Haandverkernes som i 1863 representerte hovedstaden og fikk fanen til oppbevaring. På forespørsel fra forbundsstyret ble fanen utlånt til Landsforbundet for bruk på Landssangerstevnet i Bergen 1926.
Kilder
- Dreyer, M. S.: 10de Landssangerstevne Bergen 1926: Festskrift, Bergen 1927
- Glambek, Finn: Norges Landssangerforbund i Sangerliv: Et verk om korsang, bind 1, redigert av Hampus Huldt-Nystrøm, Oslo U. Å.
- Hanssen, C.: Norges Landssangerforbunds tre første aar: 1921-1924, Kristiania 1924
- Hanssen, C.: Norges Landssangerforbund 1925-1927, Oslo 1927