Norges Landssangerforbunds 10. landssangerfest: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(To nye kilder)
Linje 21: Linje 21:
*Hanssen, C.: ''Norges Landssangerforbunds tre første aar: 1921-1924'', Kristiania 1924
*Hanssen, C.: ''Norges Landssangerforbunds tre første aar: 1921-1924'', Kristiania 1924
*Hanssen, C.: ''Norges Landssangerforbund 1925-1927'', Oslo 1927
*Hanssen, C.: ''Norges Landssangerforbund 1925-1927'', Oslo 1927
*[[Harstad Mandskor]]s arkiver – til dels ved [[Sør-Troms Museum]] og til dels i korets eget arkiv.
*Norsk Biografisk Leksikon om Lars Søraas d.y.: http://nbl.snl.no/Lars_S%C3%B8raas_D.Y./utdypning


[[Kategori:Norges Landssangerforbund]]
[[Kategori:Norges Landssangerforbund]]

Sideversjonen fra 15. jun. 2013 kl. 12:33

Hevet tekstNorges Landssangerforbunds 10 landssangerfest ble arrangert i Bergen 23.-25. mai 1926. Man hadde håpet på – og fikk påmeldt nær 2 500 mannssangere fra det ganske land. Om dette også ble slutten på de stridigheter som hadde rådet grunnen i de to bergenske korforbund som den gang organiserte mannssangerne i vestlandshovedstaden, forteller ikke historien noe om. Men at sangertreffet ble en sangerfest var nok ikke bare de deltagende kor enige om: Så å si hele Bergen sluttet helhjertet opp omkring arrangementets mange konserter i Sangerhallen og i kirkene og de kom dem også stormende i møte da syngende menn steg i land på Skoltegrundskaien.

Forhistorien

Da forbundet ble stiftet i 1921 var ett av delmålene å få arrangert et landssangerstevne så hurtig som mulig. Det viste seg etter hvert vanskeligere enn først antatt. Men så; på representantskapsmøte 25. september 1924 fremmet kontorsjef Christian Nielsen på vegne av det ene av Bergens mannssangerforbund, «Concordia» en foreløpig invitasjon til stevne i Bergen i 1926. Det som nå stilte seg i veien for realiseringen av stevnet var at Bergens andre mannssangforbund; Bergens Sangerforbund stilte seg på bakbeina. De ville under ingen omstendigheter delta som arrangører av en ny landssangerfest i Bergen. (Den forrige var i 1863). Imidlertid ville verken Chr. Nielsen eller andre i styret i Landssangerforbundet godta denne holdningen, og 19. februar 1925 kom det melding til forbundets arbeidsutvalg om at nå var de to bergensforbundene slått sammen, de hadde fått kontorsjef Nielsen som sin leder, og vedtaket om at Den 10. landssangerfest ville bli arrangert av Bergens Mandssangerforbund i 1926 var formalisert.

Sangerfanen 1863

Sangerfanen av 1863 er ikke bare en fane, den er selve symbolet på mannssangens tilblivelse i Norge, og ble laget til «alle sangere i Norge» og overrakt sangerstevnet i Bergen i 1863 av Bergensfruene som hadde produsert den. Fanen ble oppbevart av de tre eldste sangforeninger; Studenternes, Handelsstandens og Haandverkernes som i 1863 representerte hovedstaden og fikk fanen til oppbevaring. På forespørsel fra forbundsstyret ble fanen utlånt til Landsforbundet for bruk på Landssangerstevnet i Bergen 1926.

Landsstyremøte i Bergen

Lørdag 22. mai var landsstyret i Norges Landssangerforbund samlet til møte i Bergens Håndverks- og Industriforenings lokale, som da det sto ferdig i 1896 fikk betegnelsen «Permanenten» (fordi nå hadde man fått et permanent utstillingslokale i Bergen). Da forhandlingene var avsluttet, fikk Chr. Nielsen ordet og fortalte litt om det forestående stevnet; om byens og borgernes offervilje, innkvarteringen etc. Han avsluttet med ønsket om at stevnet måtte bli til gavn både for sangen og Norges Landssangerforbund.

Stort forarbeid med planmessig arbeid

Formann i stevnekomiteen utpekte seg egentlig selv; kontorsjef Christian Nielsen ble da også sangerfestens store helt – og det var ikke uten grunn. Han fikk med seg folk som satt sentralt i den kommunale administrasjon, til med begeistring å gå inn i de forskjellige komiteer som måtte til for å få framdrift i prosjektet, men også folk fra byens øvrige kultur- og næringsliv stilte opp. Lasset ble så å si dratt av én bergensk felleskraft. Økonomi er alltid et svingende, men også nødvendig punkt skal man komme i mål med et landssangerstevne. Budsjettet lød på formidable en kvart million kroner. (Som per 2012 tilsvarte kr. 6 130 519,67).

Sangerhallen

Stevnets uomtvistelig største prosjekt ble bygging av en sangerhall. Den skulle bli festens midtpunkt og måtte derfor ikke bare være praktisk anlagt, men den skulle også ha et pent ytre – og indre. Det ble utlyst arkitektkonkurranse for hallen som skulle plasseres ved Lille Lungegårdsvann, og det ble arkitekt Tor Tryti som tegnet vinnerutkastet til Sangerhallen. Da den sto ferdig – i god tid før sangerfesten, viste regnskapene at den kostet om lag 123 000 kroner.

Kilder

  • Dreyer, M. S.: 10de Landssangerstevne Bergen 1926: Festskrift, Bergen 1927
  • Glambek, Finn: Norges Landssangerforbund i Sangerliv: Et verk om korsang, bind 1, redigert av Hampus Huldt-Nystrøm, Oslo U. Å.
  • Hanssen, C.: Norges Landssangerforbunds tre første aar: 1921-1924, Kristiania 1924
  • Hanssen, C.: Norges Landssangerforbund 1925-1927, Oslo 1927
  • Harstad Mandskors arkiver – til dels ved Sør-Troms Museum og til dels i korets eget arkiv.
  • Norsk Biografisk Leksikon om Lars Søraas d.y.: http://nbl.snl.no/Lars_S%C3%B8raas_D.Y./utdypning