Norges Landssangerforbunds 10. landssangerfest

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 20. jul. 2017 kl. 09:22 av PaulVIF (samtale | bidrag)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Bergenske Dampskibsselskaps D/S «Venus» ledet an i sangerflotiljen som anløp Bergen til pinsen 1926
Skoltegrundskaien, Bergen. Sangere stiger i land til det 10. landssangerstevnet i regi av Norges Landssangerforbund i 1926.
Sangere til det 10. landssangerstevnet passserer Tyskerbryggen i Bergen med sangerfanen av 1863 i spiss.
Mannssangere i Bergen framfører «Ja vi elsker».
Sangerhallen i Bergen, bygget spesielt til det 10. landssangerstevnet i regi av Norges Landssangerforbund i 1926. Tegnet av arkitekt Tor Tryti. Byggekomiteen besto av sju kompetente menn.
Byggekomiteen for Sangerhallen i Bergen. Bakerst: Bokbindermester Brøgger Pettersen, forstander M. S. Dreyer og kontorsjef Joh. E. Johannessen. Foran: Megler Th. Fjeldtvedt, arkitekt Egill Reimers, komiteformann overrettssakfører Søren Martens og brukseier Georg Lund.
Sangerhallen i Bergen. Første konsert. Her er det barnekoret med ca. 4000 barn som er aktører - under sin dirigent Lars Søraas d.y.

Norges Landssangerforbunds 10. landssangerfest ble arrangert i Bergen 23.-25. mai 1926. Man hadde håpet på – og fikk påmeldt – nær 2500 mannssangere fra det ganske land. Om dette også ble slutten på de stridigheter som hadde rådet grunnen i de to bergenske korforbund som den gang organiserte mannssangerne i vestlandshovedstaden, forteller ikke historien noe om. Men at sangertreffet ble en sangerfest, var nok ikke bare de deltagende kor enige om: Så å si hele Bergen sluttet helhjertet opp omkring arrangementets mange konserter i Sangerhallen og i kirkene, og de kom dem også stormende i møte da syngende menn steg i land på Skoltegrundskaien.

Forhistorien

Da forbundet ble stiftet i 1921 var ett av delmålene å få arrangert et landssangerstevne så hurtig som mulig. Det viste seg etter hvert vanskeligere enn først antatt. Men så; på representantskapsmøte 25. september 1924 fremmet kontorsjef Christian Nielsen på vegne av det ene av Bergens mannssangerforbund, «Concordia» en foreløpig invitasjon til stevne i Bergen i 1926. Det som nå stilte seg i veien for realiseringen av stevnet var at Bergens andre mannssangforbund; Bergens Sangerforbund stilte seg på bakbeina. De ville under ingen omstendigheter delta som arrangører av en ny landssangerfest i Bergen. (Den forrige var i 1863). Imidlertid ville verken Chr. Nielsen eller andre i styret i Landssangerforbundet godta denne holdningen, og 19. februar 1925 kom det melding til forbundets arbeidsutvalg om at nå var de to bergensforbundene slått sammen, de hadde fått kontorsjef Nielsen som sin leder, og vedtaket om at Den 10. landssangerfest ville bli arrangert av Bergens Mandssangerforbund i 1926 var formalisert.

Sangerfanen 1863

Sangerfanen av 1863 er ikke bare en fane, den er selve symbolet på mannssangens tilblivelse i Norge, og ble laget til «alle sangere i Norge» og overrakt sangerstevnet i Bergen i 1863 av Bergensfruene som hadde produsert den. Fanen ble oppbevart av de tre eldste sangforeninger; Studenternes, Handelsstandens og Haandverkernes som i 1863 representerte hovedstaden og fikk fanen til oppbevaring. På forespørsel fra forbundsstyret ble fanen utlånt til Landsforbundet for bruk på Landssangerstevnet i Bergen 1926.

Landsstyremøte i Bergen

Lørdag 22. mai var landsstyret i Norges Landssangerforbund samlet til møte i Bergens Håndverks- og Industriforenings lokale, som da det sto ferdig i 1896 fikk betegnelsen «Permanenten» (fordi nå hadde man fått et permanent utstillingslokale i Bergen). Da forhandlingene var avsluttet, fikk Chr. Nielsen ordet og fortalte litt om det forestående stevnet; om byens og borgernes offervilje, innkvarteringen etc. Han avsluttet med ønsket om at stevnet måtte bli til gavn både for sangen og Norges Landssangerforbund.

Stort forarbeid med planmessig arbeid

Formann i stevnekomiteen utpekte seg egentlig selv; kontorsjef Christian Nielsen ble da også sangerfestens store helt – og det var ikke uten grunn. Han fikk med seg folk som satt sentralt i den kommunale administrasjon, til med begeistring å gå inn i de forskjellige komiteer som måtte til for å få framdrift i prosjektet, men også folk fra byens øvrige kultur- og næringsliv stilte opp. Lasset ble så å si dratt av én bergensk felleskraft. Økonomi er alltid et svingende, men også nødvendig punkt skal man komme i mål med et landssangerstevne. Budsjettet lød på formidable en kvart million kroner. (Som per 2012 tilsvarte kr. 6 130 519,67).

Sangerhallen

Stevnets uomtvistelig største prosjekt ble bygging av en sangerhall. Den skulle bli festens midtpunkt og måtte derfor ikke bare være praktisk anlagt, men den skulle også ha et pent ytre – og indre. Det ble utlyst arkitektkonkurranse for hallen som skulle plasseres ved Lille Lungegårdsvann, og det ble arkitekt Tor Tryti som tegnet vinnerutkastet til Sangerhallen. Da den sto ferdig – i god tid før sangerfesten, viste regnskapene at den kostet om lag 123 000 kroner.Sangerne, og da især de bergenske, syntes tydeligvis den var verdt hver en krone. Bergens Mannssangforbund brukte hallen til å øve i foran stevnet, og det gjorde også det store barnekoret som var satt opp av dirigent Lars Søraas d.y. i anledning stevnet.

Ankomst

Sangere i hundretalls, ja tusentall inntok Bergen foran det lenge etterlengtede landssangerstevnet. Om lag halvparten av Norges Landssangerforbunds medlemmer hadde lagt turen til Bergen for å være delaktige i den store begivenheten. Blant annet vet vi at 27 av Harstad Mandskors 54 manns store kor kom seg dit sammen med sin dirigent, Alfred Evensen. Da Harstad-sangerne sto på ekspedisjonskaia i Harstad 18. mai og så Bergenske Dampskipsselskaps D/S «Hera» legge til, kom også mannssangerkolleger fra så vel Tromsø, som Hammerfest til syne blant passasjerene.

Vel om bord i det gode været, startet sangprøvene straks de forlot Harstad og det fortsatte helt fram. Hovedkomiteen la an på at sangerforbundene Nord-Norge, Nordland, Trondheim, Romsdalsbyene, Haugesund, Stavanger og Vest-Agder skulle møte med sine skip ved Hjelteskjær – Follesø 1. pinsedag kl. 0730. Pinsedagen opprant med nydelig pinsevær, sol og atter sol. Sangerne fra Harstad, Tromsø og Hammerfest som ankom med hurtigruteskipet «Hera» pinseaften, ble de første. De fikk således ikke være med i den storslåtte flotiljen av «sangerbåter» som stevnet inn fjorden fra Hjelteskjær, anført av D/S «Venus» som for anledningen var fylt med 450 bergenssangere og en hel del æresgjester for å lose gjestene inn til byen. Trønderne i «Dronning Maud» fulgt av «Møre Jarl» med sangerne fra Romsdalsbyene, «Kong Harald» med folket fra Vest-Agder, tett fulgt av «Gann» som var lastet med sangerne fra Stavanger, haugesunderne i «Karmsund» og til sist Nordlands Sangerforbund med D/S «Folden». Ca. kl. 0930 klappet flåten til kai, og sangerne inntok Bergen – uten sverdslag, og snart, rett fredelig, følte de seg som hjemme. De marsjerte gjennom Bergenhus Festning der barnekoret som besto av godt og vel 3 500 gutter og piker, hadde tatt oppstilling og hilste sangerne med flagg og glade tilrop. (Se foto av sangertoget som passerer tyskebryggen). Videre gikk turen forbi Håkonshallen, Rosenkrantztårnet og over Festningsplassen, innover Slottsgaten, og over Tyskebryggen til Torvet, så svingte de inn på festplassen ved Holberg-statuen foran Børsen, hvor den første offisielle sangerhilsen ble utvekslet. Flere 10-talls tusen var møtt fram og skapte en fin ramme med livlige hilsener med vifting og hurrarop. Høy tid, som ble avsluttet med «Ja vi elsker» av om lag 2 400 sangere. Herfra gikk ferden til sangerhallen; 36 x 72 meter med sitteplass til 4 500 tilhørere og et podium med plass til 2 500 sangere. Foran talerstolen var anbrakt en laurbær-kranset byste av Johan Didrik Behrens, som er blitt definert som skaperen av norsk mannskorsang. Bergenssangerne framførte «Hilsningssangen» til melodi av «Jeg tok min nystemte». Taler ble holdt og «Ja vi elsker» avsunget, før prøvene tok til.

Sangerstevnet

Kl. 1850 ankom sangerfestens høye beskytter, Kong Haakon VII og inntok sin losje i anledning stevnets første konsert kl. 1900. Dagen etter var det tid for Nord-Norges Sangerforbund, som under ledelse av Alfred Evensens myndige stokk framførte «Hans Vaagen», Ole Olsens «Solefallssang» og Haarklous «Varde» der Martin Voldstad var solist.

Sangerstemningen var høy under hele stevnet. – Og – Hvor man gikk, så man østlending, sørlending, nordlending, trønder, østerdøl og vestlending blandet om hverandre, i skjønn harmoni og forening. Programkomiteens formann, Kristian Svenkerud fikk man ikke fullrost nok. Noen av fellesnumrene ga seg selvsagt sjøl: Det kunne jo ikke bli sangerfest uten «Sangerhilsen», «Ja, vi elsker», «Landkjenning» og «Når fjordene blåner».

Det ble avviklet tre store festkonserter og en barnekonsert i Sangerhallen, og dessuten to store kirkekonserter. Som seg hør og bør; hvert distriktsforbund hadde sitt felleskor. – Vi har tidligere sett at Nord-Norges Sangerforbund øvde sine fellesnumre på tur sørover fra Harstad.

Konsertnumrene va med få unntak norske komponisters verk, med et ytterst nasjonalt tilsnitt. Foruten Kjerulf, Nordraak, Reissiger og Grieg, var Selmer og Sigurd Lie, Alnæs og Bræin, Holter og Jordan, Elling og Tischendorf, Haarklou og Ole Olsen, Monrad Johansen og Alfred Evensen, Lammers og Wendelborg representert.

Med kirkekonsertene stilte det seg noe annerledes. Her dominerte Bach, Schubert og Brahms.

Stevnets æresdirigent, Iver Holter gjorde stor furore da han dirigerte felleskoret av 2 500 sangere med fedrelandssangen som avslutning på første festkonsert i en stappfull Sangerhall.

Men, som sagt, kan hende var det barnekoret med sin trestemte sang, framført under ledelse av Lars Søraas d.y. som gjorde størst inntrykk.

Avslutning

Som seg hør og bør: Under et landssangerstevne skal det være fest. Det ble sangerfesten og sangerballet som i så måte tok prisen – også vis a vis sangermiddagen, som som sedvanlig besto av avkokt laks – med alle mulige drikkevarer til.

Legat

Ved slutten av den store avslutningsfesten kom meldingen om at kjøpmann Vilhelm Behrens hadde opprettet et legat på 30 000 kroner – «til sangens fremme». Legatet skulle bære hans store onkels navn: «Johan D. Behrens legat», der rentene hvert annet år skulle utdeles til en fortjent kordirigent og en komponist.

Heim

Som de første sangerne som kom ble også de nord-norske sangerne de første til å forlate stevnet. Det skjedde først kl. 0100, etter at hurtigrutens avgang var utsatt med fem timer! Stevnet var blitt en suksess, som bergenserne kunne være stolte av. Kan hende var barnekorets konsert 3. pinsedag det som festet seg best; nær fire tusen barnestemmer i samstemt sang fra podiet i Sangerhallen framførte «Gud signe vårt dyre fedreland» og «Den fyrste song» samt «Deilig er jorden» hvor de to siste var hhv 2 og 3-stemt. Wendelborgs «Norge, Norge» ble også lagt frem tre-stemmig, og i det konserten avsluttet med «Ja, vi elsker», ble dette helt klart et minne man tok inn og hjem.

Bergens Kringkastingsselskap

Dette var det første landssangesstevnet som ble kringkastet; en jobb som Bergens Kringkastingsselskap sto for. Flere av byens elektriske installasjonsforretninger satte høyttalere i vinduene, slik at publikum på gata også kunne nyte konsertene. Sangerhallen viste seg å være et godt lokale for kringkasting, slik at sendingene skal ha blitt svært vellykket. Hvor langt Bergenskringkasteren rakk den gang har vi dessverre ikke lykkes med å finne ut av.

Vellykket

Sangerstevnet ble i alle måter et vellykket tiltak; for sangen, for Bergen by og Bergens Mannssangforbund som klarte det kunststykke å få overskudd ut av en sangerfest! Men ikke minst for Norges Landssangerforbund, som gjennom stevnet hadde fått demonstrert sin livskraft, og derigjennom også styrket seg. Styret i forbundet må ha følt seg stolte; framtida var sikret.

Landssangerforbundets president Christie ble slått til ridder av 1. klasse av St. Olavs orden, og Christian Nielsen fikk Kongens fortjenstmedalje i gull for sitt arbeid med stevnet. Og sannelig; året etter fikk Vilhelm Behrends også St. Olavs orden, for sitt noble sinn, og sitt engasjement for kunsten.

Kilder

  • Dreyer, M. S.: 10de Landssangerstevne Bergen 1926: Festskrift, Bergen 1927
  • Glambek, Finn: «Norges Landssangerforbund» i Sangerliv: Et verk om korsang, bind 1, redigert av Hampus Huldt-Nystrøm, Oslo U. Å.
  • Hanssen, C.: Norges Landssangerforbunds tre første aar: 1921-1924, Kristiania 1924
  • Hanssen, C.: Norges Landssangerforbund 1925-1927, Oslo 1927
  • Harstad Mandskors arkiver – til dels ved Sør-Troms Museum og til dels i korets eget arkiv.
  • Norsk Biografisk Leksikon om Lars Søraas d.y.: http://nbl.snl.no/Lars_S%C3%B8raas_D.Y./utdypning