Norges første industrispor
Norges første industrispor var på plass mer enn et år før Hovedbanen til Eidsvoll åpnet i 1854. Sporet gikk fra Strømmen stasjon til de mange sagene langs Sagelva. Sagbrukseierne var tidlig ute med sine krav om sidebane, og dette ble imøtekommet ved at staten og utbyggingsselskapet betalte hver sin halvpart av kostnadene på 5000 pund sterling. Sporet på Strømmen fulgte Sagelvas vestside ned til Flaen sag. Rett nedenfor saga gikk sporet på ei tømmerbru skrått over til østsiden – mange av pilarene fra denne brua er ved lav vannstand fortsatt synlige ute i elva. På østsiden fortsatte sporet gjennom en lav undergang under selve Hovedbanen der det ikke var nok høyde til at damplokomotiver kunne passere.
Sporet hadde normal sporbredde, dermed kunne vogner med tømmer fra Lillestrøm kjøres direkte til de enkelte sagene. Tilsvarende foregikk uttransporten av ferdig sagskur: På Strømmen stasjon kunne vognene settes opp i egnede togsett for direkte transport til opplagstomtene i Bjørvika og videre til markeder i inn- og utland. Industrisporet beviste hvilken vital betydning et industrispor har for jernbanens virksomhet.
Dette er det eldste kjente bilde av Strømmen stasjon fra 1853, tatt rundt 1860. Foto Jernbanemuseet.
Første bru for Hovedbanen over Sagelva. Bru for sidesporet til høyre, begge bygd i 1852. Foto 1860 fra Jernbanemuseet.
Bestyrer Larsen på Skjærvasaga klar for skitur på Gautbakken i Gisledal 1910. Merk den bratte skinnegangen som går ned til Skjærvasaga.
I starten ble vognene på sidebanen trukket av hester. Men allerede i 1855 ble sidesporet forsterket fra Strømmen stasjon til Flaen slik at damplokomotiver kunne benyttes fram til brua over Sagelva. Lenger ned måtte hester fortsatt gjøre jobben på grunn av den lave høyden under Hovedbanen. Det var skinnespor helt ned til Skjærvasaga, men den siste delen var så bratt at en antar det må ha vært en form for trallebane. Sidesporets totale lengde var rundt 1500 meter.
Antagelig startet planketransporten til Christiania offisielt 15. juli 1853, noe som fremgår av en artig notis i Morgenbladet Søndag 17de Juli 1853:
«Christiania, den 16de Juli.
Tømmertransporten på Jernbanen fra Strømmen begyndte igaar; men uagtet det altsaa ikke er stort mere end et Døgn siden denne Trafik begyndte, har dog Tvende Gange i dette korte Tidsrum alvorlige Ulykkestilfælde været nær forhaanden. Politiet greb nemlig i Formiddag en omtrent 10 Aar gammel Dreng i det Øieblik da han havde lagt en Sten paa Skinnen for – som han strax tilstod – at bringe Lokomotivet til at standse. Drengen blev strax indbragt i Raadstuarresten, hvor han fremdeles hensidder.»
Litteratur
- Bunæs, Steinar 2007: Gisledal mølle. Et hundreårsminne for Strømmen. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. ISBN 978-82-997416-1-3
- Bunæs, Steinar: Strømmensaga. Utgitt av Sagelvas Venner 2010. ISBN 987-82-997416-4-4.
- Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: Sagelva med landskapet omkring gjennom fem hundre år. Hefte utgitt av Sagelvas Venner. Strømmen 2004.
- Bunæs, Steinar og Alf Stefferud: Strømmen I. Historien om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner. Strømmen 2006. ISBN 978-82-997416-0-6
- Haavelmo, Halvor: Fra bondegårder til by: Vannsag – storindustri. Lillestrøm 1955. Mal:Bokhylla.
- Strømmen og Strømmens Værksted. Fra industri til handel. Akershus fylkesmuseum 1996. Mal:Bokhylla.