Norgesveldet: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Norgesveldet''' og '''skattlanda''' er betegnelser på de norske oversjøiske besittelsene i middelalderen. ''Norgesveldet'' kan også brukes om riket i sin helhet, med fastla...) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Norgesveldet]]''' og '''skattlanda''' er betegnelser på de norske oversjøiske besittelsene i [[middelalderen]]. ''Norgesveldet'' kan også brukes om riket i sin helhet, med fastlands-Norge og øyene under ett; ''skattlanda'' brukes bare om øyene. Omfanget av Norgesveldet varierte, og var på sitt største ved [[Håkon Håkonsson]]s død i [[1263]]. Det omfattet da [[Island]], [[Shetland]], [[Orknøyene]], [[Hebridene|Sudrøyene]] og [[Man]]. Disse besittelsene ble for det meste styrt av jarler, men i perioder kunne de formelt sett være direkte styrt av kongen, med de begrensninger datidas kommunikasjonsmidler satte. Den viktigste forpliktelsen overfor den norske kongen var betaling av skatt, noe som i perioder skjedde årvisst og i andre perioder kun ved kongeskifte. I løpet av middelalderen falt det meste av Norgesveldet ut av den norsk kontroll, og formelt ble områdene avhendet tidlig i [[danmark-Norge|dansketida]]. | '''[[Norgesveldet]]''' og '''skattlanda''' er betegnelser på de norske oversjøiske besittelsene i [[middelalderen]]. ''Norgesveldet'' kan også brukes om riket i sin helhet, med fastlands-Norge og øyene under ett; ''skattlanda'' brukes bare om øyene. Omfanget av Norgesveldet varierte, og var på sitt største ved [[Håkon Håkonsson]]s død i [[1263]]. Det omfattet da [[Island]], [[Shetland]], [[Orknøyene]], [[Hebridene|Sudrøyene]] og [[Isle of Man]]. Disse besittelsene ble for det meste styrt av jarler, men i perioder kunne de formelt sett være direkte styrt av kongen, med de begrensninger datidas kommunikasjonsmidler satte. Den viktigste forpliktelsen overfor den norske kongen var betaling av skatt, noe som i perioder skjedde årvisst og i andre perioder kun ved kongeskifte. I løpet av middelalderen falt det meste av Norgesveldet ut av den norsk kontroll, og formelt ble områdene avhendet tidlig i [[danmark-Norge|dansketida]]. | ||
Områder som tidligere var en del av fastlands-Norge, men som senere har bortfalt, regnes ikke med til skattlanda; dette var områder som ble direkte styrt av kongen. | Områder som tidligere var en del av fastlands-Norge, men som senere har bortfalt, regnes ikke med til skattlanda; dette var områder som ble direkte styrt av kongen. | ||
Sideversjonen fra 13. mai 2018 kl. 21:03
Norgesveldet og skattlanda er betegnelser på de norske oversjøiske besittelsene i middelalderen. Norgesveldet kan også brukes om riket i sin helhet, med fastlands-Norge og øyene under ett; skattlanda brukes bare om øyene. Omfanget av Norgesveldet varierte, og var på sitt største ved Håkon Håkonssons død i 1263. Det omfattet da Island, Shetland, Orknøyene, Sudrøyene og Isle of Man. Disse besittelsene ble for det meste styrt av jarler, men i perioder kunne de formelt sett være direkte styrt av kongen, med de begrensninger datidas kommunikasjonsmidler satte. Den viktigste forpliktelsen overfor den norske kongen var betaling av skatt, noe som i perioder skjedde årvisst og i andre perioder kun ved kongeskifte. I løpet av middelalderen falt det meste av Norgesveldet ut av den norsk kontroll, og formelt ble områdene avhendet tidlig i dansketida.
Områder som tidligere var en del av fastlands-Norge, men som senere har bortfalt, regnes ikke med til skattlanda; dette var områder som ble direkte styrt av kongen.