Norrøne fartøy: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
(16 mellomliggende revisjoner av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
{{forside}}
<onlyinclude>{{thumb|5235 Osebergskipet.jpg|[[Osebergskipet]] ([[820]]) i båthallen i [[Vikingskipshuset]] på [[Bygdøy]] i [[Oslo kommune|Oslo]]|Olve Utne|2008}}
<onlyinclude>{{thumb|5235 Osebergskipet.jpg|[[Osebergskipet]] ([[820]]) i båthallen i [[Vikingskipshuset]] på [[Bygdøy]] i [[Oslo kommune|Oslo]]|Olve Utne|2008}}
'''[[Norrøne fartøy]]''' er eit fellesnamn for dei fartøytypane og fartøya som vart bygd av [[norrøn kultur|norrønt folk]] og [[samar]] i [[Norden]] i tida frå kring 700 til kring [[1350]]. Norrøne fartøy var [[klingbygging|klinkbygd]] med [[kjøl]] og spisse [[stamn]]ar. Fartøya vart både rodd og segla. Mindre båtar og krigsfartøy hadde som hovudregel rorsrom i alle rom, medan frakt- og handelsfartøy kunne ha reine lasterom midtskips. Rorsromma hadde [[keip]]ar i eldre fartøy, og alltid i mindre fartøy; større fartøy fikk ganske tidleg årehol for å kunna ha høg rekkje utan å miste den beste rorsvinkelen. Til segl vart det alltid bruka eit stort [[råsegl]]. Gjennom heile perioden hadde norrøne skip berre ei [[master]]. </onlyinclude>
'''[[Norrøne fartøy]]''' er eit fellesnamn for dei fartøytypane og fartøya som vart bygd av [[norrøn kultur|norrønt folk]] og [[samar]] i [[Norden]] i tida frå kring 700 til kring [[1350]]. Norrøne fartøy var [[klingbygging|klinkbygd]] med [[kjøl]] og spisse [[stamn]]ar. Fartøya vart både rodd og segla. Mindre båtar og krigsfartøy hadde som hovudregel rorsrom i alle rom, medan frakt- og handelsfartøy kunne ha reine lasterom midtskips. Rorsromma hadde [[keip]]ar i eldre fartøy, og alltid i mindre fartøy; større fartøy fikk ganske tidleg årehol for å kunna vera høgt borda utan å miste den beste rorsvinkelen. Til segl vart det alltid bruka eit stort [[råsegl]]. Gjennom heile perioden hadde norrøne skip berre ei [[master]]. Som ror vart det bruka [[styreåre]] heilt fram mot slutten av perioden. Den første avbildinga med sikkert stamnror finst i Fide kyrka på [[Gotland]] og blir datert til tidleg 1200-tal. Det er omstridd om relieffet på døypefonten i Winchester Cathedral (ca. 1180) viser stamnror eller sideror. </onlyinclude>


Kjente norrøne skipsfunn inkluderer [[Kvalsundbåten]] (ca. 690), [[Bårsetbåten]] ([[800-talet]]), [[Osebergskipet]] ([[820]]), [[Gokstadskipet]] og gokstadbåtane (ca. 890), [[Ladbyskipet]] (ca. 900–950). [[Roskilde 6]] ([[1025]]), [[Skuldevev 2]] ([[1042]]) og [[Handelsfartøyet under Dronning Eufemias gate]] (2. halvdel av 1200-talet).
== Konstruksjon ==


=== Rorsrom ===
=== Styre ===
=== Master og segl ===
=== Løfting og kastell ===
== Fartøytypar ==
== Spesifikke fartøy ==
=== Arkeologiske funn ===
Kjente norrøne skipsfunn inkluderer [[Kvalsundbåten]] (ca. 690), [[Bårsetbåten]] ([[800-talet]]), [[Osebergskipet]] ([[820]]), [[Gokstadskipet]] og gokstadbåtane (ca. 890), [[Haugenskipet]] (Tuneskipet, ca. 900),[[Ladbyskipet]] (ca. 16-sesse, ca. 900–950), [[Äskekärrskeppet]] (handelsfartøy, ca. 930-åra), [[Klåstadskipet]] (handelsfartøy, [[998]]), [[Roskilde 6]] ([[1025]]), [[Skuldevev 2]] ([[1042]]), [[Viksbåten]] (ca. seksrømming, ca. 1050) og [[Handelsfartøyet under Dronning Eufemias gate]] (2. halvdel av 1200-talet).
=== Skip i norrøn litteratur og kunst ===
[[Fil:Siljan Kirke (skib2).JPG|thumb|right|Veggmåleri i [[Siljan kyrkje]] med seint norrønt fartøy med stamnror, løfting (akterkastell) og kastell ved segla (midtkastell).]]
Frå [[norrøn litteratur]] kjenner vi blant anna [[Ormen Lange]] (ca. 34- til 52-sesse, seint 900-tal), [[Mariasuden]] (33-sesse, 1183) og [[Kristsuden]] (37-sesse, ca, 1263).
=== Moderne fartøy etter norrøn modell ===
[[fil:Viking, replica of the Gokstad Viking ship, at the Chicago World Fair 1893.jpg|thumb|right|Den nybygde gokstadskipkopien [[Viking (vikingskip 1893)|«Viking»]] i Chicago i 1893.]]
[[fil:Viking, replica of the Gokstad Viking ship, at the Chicago World Fair 1893.jpg|thumb|right|Den nybygde gokstadskipkopien [[Viking (vikingskip 1893)|«Viking»]] i Chicago i 1893.]]
Skip av norrøn type bygd i nyare tid inkluderer [[Viking (vikingskip 1893)|«Viking»]] (16-sesse, [[1893]]), [[Saga Siglar|«Saga Siglar»]] (knarr, [[1983]]), [[Havhingsten fra Glendalough|«Havhingsten fra Glendalough»]] (30-sesse, [[2004]]), [[Saga Oseberg|«Saga Oseberg»]] (15-sesse, [[2012]]) og [[Draken Harald Hårfagre|«Draken Harald Hårfagre»]] (25-sesse, [[2012]]).
Skip av norrøn type bygd i nyare tid inkluderer [[Viking (vikingskip 1893)|«Viking»]] (16-sesse, [[1893]]), [[Saga Siglar|«Saga Siglar»]] (knarr, [[1983]]), [[Havhingsten fra Glendalough|«Havhingsten fra Glendalough»]] (30-sesse, [[2004]]), [[Saga Oseberg|«Saga Oseberg»]] (15-sesse, [[2012]]) og [[Draken Harald Hårfagre|«Draken Harald Hårfagre»]] (25-sesse, [[2012]]).


{{spire}}
== Bibliografi ==
* {{Brøgger/Shetelig 1950}}
 
== Fotnotar ==
{{reflist}}
 
== Lenkjer ==


[[kategori:norrøne fartøy|  ]]
[[kategori:norrøne fartøy|  ]]
[[kategori:vikingtida]]
[[kategori:vikingtida]]
[[kategori:middelalderen]]
[[kategori:middelalderen]]
{{nn}}

Sideversjonen fra 23. des. 2016 kl. 01:14

Osebergskipet (820) i båthallen i VikingskipshusetBygdøy i Oslo
Foto: Olve Utne (2008).

Norrøne fartøy er eit fellesnamn for dei fartøytypane og fartøya som vart bygd av norrønt folk og samar i Norden i tida frå kring 700 til kring 1350. Norrøne fartøy var klinkbygd med kjøl og spisse stamnar. Fartøya vart både rodd og segla. Mindre båtar og krigsfartøy hadde som hovudregel rorsrom i alle rom, medan frakt- og handelsfartøy kunne ha reine lasterom midtskips. Rorsromma hadde keipar i eldre fartøy, og alltid i mindre fartøy; større fartøy fikk ganske tidleg årehol for å kunna vera høgt borda utan å miste den beste rorsvinkelen. Til segl vart det alltid bruka eit stort råsegl. Gjennom heile perioden hadde norrøne skip berre ei master. Som ror vart det bruka styreåre heilt fram mot slutten av perioden. Den første avbildinga med sikkert stamnror finst i Fide kyrka på Gotland og blir datert til tidleg 1200-tal. Det er omstridd om relieffet på døypefonten i Winchester Cathedral (ca. 1180) viser stamnror eller sideror.

Konstruksjon

Rorsrom

Styre

Master og segl

Løfting og kastell

Fartøytypar

Spesifikke fartøy

Arkeologiske funn

Kjente norrøne skipsfunn inkluderer Kvalsundbåten (ca. 690), Bårsetbåten (800-talet), Osebergskipet (820), Gokstadskipet og gokstadbåtane (ca. 890), Haugenskipet (Tuneskipet, ca. 900),Ladbyskipet (ca. 16-sesse, ca. 900–950), Äskekärrskeppet (handelsfartøy, ca. 930-åra), Klåstadskipet (handelsfartøy, 998), Roskilde 6 (1025), Skuldevev 2 (1042), Viksbåten (ca. seksrømming, ca. 1050) og Handelsfartøyet under Dronning Eufemias gate (2. halvdel av 1200-talet).

Skip i norrøn litteratur og kunst

Veggmåleri i Siljan kyrkje med seint norrønt fartøy med stamnror, løfting (akterkastell) og kastell ved segla (midtkastell).

Frå norrøn litteratur kjenner vi blant anna Ormen Lange (ca. 34- til 52-sesse, seint 900-tal), Mariasuden (33-sesse, 1183) og Kristsuden (37-sesse, ca, 1263).

Moderne fartøy etter norrøn modell

Den nybygde gokstadskipkopien «Viking» i Chicago i 1893.

Skip av norrøn type bygd i nyare tid inkluderer «Viking» (16-sesse, 1893), «Saga Siglar» (knarr, 1983), «Havhingsten fra Glendalough» (30-sesse, 2004), «Saga Oseberg» (15-sesse, 2012) og «Draken Harald Hårfagre» (25-sesse, 2012).

Bibliografi

Fotnotar


Lenkjer