Norrønt

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 25. des. 2019 kl. 14:41 av Olve Utne (samtale | bidrag) ({{bm}})
Hopp til navigering Hopp til søk

Norrønt eller gammelnorsk var det dominerende språket i Norge i vikingtiden og ut i middelalderen. Det utviklet seg fra urnordisk da dette språket tidlig i vikingtiden splittet seg i tre språk: gammelnorsk, gammelsvensk og gammeldansk. Den norske varianten ble også brukt på Island, og fikk der et eget særpreg slik at gammelislandsk oppstod.

Språket var nokså stabilt frem til 1300-tallet, men så fulgte nokså store forandringer i språkets annen fase. En tredje fase fant sted etter Svartedauden og kjennetegnes av en påvirkning fra svensk og dansk språkområde som sammenfaller med at en stor del av de skrivekyndige i landet falt fra under pesten. Utviklingen i denne fasen førte til så store endringer i språket at man ofte kaller det mellomnorsk og regner det som en egen språkform og ikke en variant av norrønt.

Med reformasjonen ble dansk administrasjons- og kirkespråk, og dermed døde norrønt raskt ut som et skriftlig språk. Muntlig levde det videre i dialektene, men også disse ble utsatt for sterk påvirkning fra dansk. Elementer fra norrønt språk kan gjenkjennes i enkelte dialekter, f.eks. i bruk av kasusbøyning. Det er også mange ord i dagens norsk som har opphav i norrønt.