Norsk Film

Norsk Film A/S var et filmproduksjonsselskap, grunnlagt i 1932. Det ble nedlagt i 2001, og hadde da stått for rundt 150 kinofilomer, neo som var omkring en fjerdedel av den norske filmproduksjonen gjennom nesten 70 år.

Selskapet ble oppretta av de kommunale kinoene. I 1934 ble studioanlegget åpna på Jar i Bærum, og Norsk Film hadde tilhold der helt til nedleggelsen. Seenere ble Filmparken etablert i lokalene. Den første filmen som ble laget av Norsk Film på Jar var Tancred Ibsens To levende og en død.

Under andre verdenskrig ble selskapet satt under nazistisk administrasjon, og lagde blant annet ukerevy for okkupasjonsmyndighetene som fikk navnet Filmavisen. Studioet var rimelig intakt da krigen var over, og det fortsatte å produsere Filmavisen i 1945. Dette fortsatte Norsk Film med til Filmavisen ble nedlagt i 1963. I etterkrigstida kom det også en rekke innbringende filmer. Blant annet kan nevnes Arne Skouens Gategutter fra 1949 og Astrid Henning-Jensens Kranes konditori fra 1951.

I 1964 var det et internt opprør i firmaet, da ei gruppe kjent som «de 44» mente at selskapet hadde blitt for kommersielt. De vant fram med sine krav, og fikk mer innflytelse. På denne tida begynte det å bli vanskelig økonomisk, og i 1974 gikk staten inn og tok over aksjemajoriteten og sletta selskapet gjeld. Etter dette var drøyt tre fjerdedeler av aksjene eid av staten.

Mot slutten av 1970-åra ble det investert i ny innspillingshall og andre lokaler. Studiet ble ytterligere utbygd i 1990-åra. I de siste åra hadde Norsk Film særlig suksess med Liv Ullmanns Kristin Lavransdatter fra 1995, som ble sett av over 600 000 på norske kinoer.

Den siste filmen selskapet produserte var Unni Straumes Musikk for bryllup og begravelser, som ble sluppet året etter nedleggelsen.

Litteratur og kilder

• Norsk Film AS i Store norske leksikon.
• Norsk Film på Wikipedia på bokmål og riksmål.