Norsk Folkemuseum

Mal:Thumb høyreNorsk Folkemuseum er Norges største kulturhistoriske museum. Museet er et friluftsmuseum, og ligger på Bygdøy i Oslo. Det ble etablert 19. desember 1894 på initiativ fra Hans Aall, etter forbilde fra Nordiske museet i Stockholm som i 1891 hadde opprettet friluftsmuseet Skansen. Man fant også inspirasjon på nabotomta, Bygdøy kongsgård, der Oscar IIs bygningssamling hadde blitt etablert i 1881. Museet har ansvaret for å bevare, dokumentere og presentere bygnings- og kulturhistorie fra hele landet. Samlingen består pr. 2008 av 155 bygninger som representerer byggeskikk fra middelalderen til moderne tid, samt omkring 155 000 gjenstander. I 2004 hadde museet 266 176 besøkende.

I tillegg til samlingen på Bygdøy eier og driver Norsk Folkemuseum Norsk Farmasihistorisk Museum, Ibsenmuseet og Norsk etnologisk granskning, samt at det forvalter bygningene og parken på Bogstad gård gjennom en stiftelse. Siden 2004 har folkemuseet også forvaltet Bygdøy kongsgård med unntak av hovedbygningen og kongefamiliens private park. Fra 2009 er også Eidsvollsbygningen en del av Folkemuseet.

Historie

Den første utstillingen ble åpnet i 1896 i en leilighet i Christian IVs gate. I 1898 gikk man så til innkjøp av tomten på Bygdøy og begynte å gjenreise bygninger som ble flyttet fra bygdene. I 1907 ble Oscar IIs samling med blant annet Gol stavkirke innlemmet i samlingen.

I 1914 ble tomten utvidet, og man reiste en ny museumsbygning. På samme tid begynte innkjøp av hus til «Gamlebyen», et stort anlegg som ble reist rundt museumstorget i perioden 1934–1938. Det var planer om å lage femten komplette gårdstun som kunne vise byggetradisjoner fra hele Norge, men dette ble aldri fullført.

I etterkrigstiden fortsatte museet å vokse. Spesielt kom det mange nye bygninger til «Gamlebyen», et resultat av byfornyelse i Oslo. Det siste bygget som ble flyttet er Wessels gate 15, som ble gjenreist på museet 1999–2002.

I 1990 overtok folkemuseet store deler av de norske samlingene ved Nordiske Museet. Et nytt besøkssenter og nye magasiner stod ferdige til hundreårsjubileet i 1994.

Frem til 1990 var museet en medlemsforening, men man gikk da over til å organisere det som en selveiende stiftelse. Medlemsforeningen gikk over til å bli en venneforening. Den har nå omkring 2000 medlemmer.

Friluftsmuseet

Friluftsmuseet på Norsk Folkemuseum huser over 150 bygninger flyttet fra forskjellige steder i Norge. Disse fordeler seg mellom en landsbygdseksjon, der de fleste bygningene kommer fra Østlandsdalene, og en byseksjon («Gamlebyen»), der de aller fleste bygningene kommer fra Oslo. Landsbygdseksjonen viser hvordan livet på landsbygda var fra omtrent for 300 år siden til omtrent 150 år siden, og husene er gruppert inn i gardstun etter herkomststed, slik som Telemarkstunet og Numedalstunet. Noen av dem, som Setesdalstunet, viser hvordan et gardstun faktisk så ut i gamle dager, mens andre tun forteller mer om hvordan tidligere generasjoner av museumsfolk har ønsket å formidle historien.

«Gamlebyen» er kanskje først og fremst kjent for de fem gjenværende bygningene fra Enerhaugen, men viser også byhus fra nåværende Oslo fra så langt tilbake som 1600-tallet. Tollbugata 14 viser den typen arkitektur som var vanlig i Kvadraturen på 1600- og 1700-tallet, mens Wessels gate 15 fra 1865 har utstillinger som viser innredete leiligheter fra 1875 til og med 2002.

I friluftsmuseet står også Gol Stavkirke, som er museets hovedattraksjon, særlig blant utenlandske besøkende.

Bygningene

Bygning	Del	Type	Fra	Datering	Ervervet	Gjenreist	Nummer	Bilde
Gol stavkyrkje	Oscar IIs Samling	Stavkirke	Gol i Hallingdal	1200 (ca.)		1885
Stue fra Hove i Heddal, Telemark. Bygd 1738
Loft fra Søndre Berdal, Nesland, Vinje i Telemark. 1750-årene
Soveloft fra Rolstad i Sør-Fron, Gudbrandsdal. Fra ca 1300
«Setabu» fra Støylsemne, Hylestad, Valle i Setesdal. Antagelig 1500-årene
Goahti (Gamme)	Sameplassen
Stabbur	Sameplassen
Stall fra Heimtveiten i Bykle	Setesdalstunet
Åmlidstua fra Valle
Kjellebergstua fra Valle
Loft fra Brottveit i Valle
Stolpehus fra Kjelleberg i Valle
Løe fra Rysstad i Valle
Fjøs fra Rike i Valle
Badstue fra Åmlid i Valle
Loft fra Ose i Bygland
Løe fra Skomedal i Bygland
Fjøs fra Skomedal i Bygland
Stall fra Kultran i Bykle
Årestue fra Rauland i Nore og Uvdal	Numedalstunet
Stue fra Grøsli i Flesberg
Stue fra Væråsmogen i Flesberg
Eldhus fra Bakke i Rollag
Loft fra Rauland i Nore og Uvdal
Stall fra Grønneflåta i Nore og Uvdal
Stall fra Værås i Flesberg
Løe fra Nørstebø i Nore og Uvdal
Fjøs fra Ramberg i Hol
	Østerdalstunet
Ampiansbråten	Finnetorpet
Stue fra Håli i Vang	Valdres
Tørkehus fra Istad i Øystre Slidre	Valdres
	Setra
	Trøndelagstunet
	Trøndelagstunet
	Trøndelagstunet
	Trøndelagstunet
Stue fra Bakarplassen under gården Mjøen i Oppdal	Husmannsplassen
Stabbur fra Enlid i Midtre Gauldal	Husmannsplassen
Fjøs fra Bonesøyen under gården Bones i Midtre Gauldal	Husmannsplassen
Løe fra Bonesøyen under gården Bones i Midtre Gauldal	Husmannsplassen
Stue fra Stryn	Fjordane
Stue fra Gaular	Fjordane
Løe fra Jølster	Fjordane
	Voss
Røykovnstue	Hardangertunet
Bualoft	Hardangertunet
Eldhus	Hardangertunet
Stabbur	Hardangertunet
Stall og skytje	Hardangertunet
	Jæren
	Vest-Agder
	Østlandstunet
Stue fra Nedre-Jordet i Hol	Hallingdalstunet
Loft fra Holshagen i Hol	Hallingdalstunet
Løe fra Holshagen i Hol	Hallingdalstunet
Loftstue fra Halvordgard i Hol	Hallingdalstunet
Stall fra Halvorsgard i Hol	Hallingdalstunet
Geitehus fra Halvorsgard i Hol	Hallingdalstunet
Bur fra Trøym i Hemsedal	Hallingdalstunet
Stue fra Bjørnebergstølen i Hemsedal	Hallingdalstunet
Fjøs fra Torsgard i Ål	Hallingdalstunet
Loft fra Grimsgard i Nes	Hallingdalstunet
Stue fra Gulsvik i Flå	Hallingdalstunet
Linstabbur fra Hole i Sigdal	Hallingdalstunet
Stue fra Yli på Notodden	Telemarkstunet
Loft fra Tveito i Tinn	Telemarkstunet
Bur fra Nisi på Notodden	Telemarkstunet
Fjøs fra Jørisdal i Tinn	Telemarkstunet
Eldhus fra Megarden i Tinn	Telemarkstunet
Badstue fra Moen i Notodden	Telemarkstunet
Cappelenstua fra Akkerhaugen i Sauherad	Telemarkstunet
Stalløe og sauestall fra Jørgedal i Bø	Telemarkstunet
Løe fra Natadal i Seljord	Telemarkstunet
Museets første bygninger fra Rofthus	Telemarkstunet
Myllargutens uthus fra Vinje	Telemarkstunet
Posthus fra Svartdal i Seljord	Telemarkstunet
Bedehuset
Skolestua
Prestegården
Johannesgata 4			Enerhaugen, Oslo
Stupinngata 10			Enerhaugen, Oslo
Flisberget			Enerhaugen, Oslo
Johannesgata 12			Enerhaugen, Oslo	1840
Johannesgata 14			Enerhaugen, Oslo

Museets dokumentasjonssenter

Ved museets dokumentasjonssenter, som omfatter arkiv, bibliotek og billedarkiv, finnes for eksempel samlinger med minnemateriale fra hele landet. Særlig kan nevnes samlingen Husmannsminner og Arbeiderminnesamlingen, som begge ble samlet inn på 1950-tallet ved hjelp av spørrelister og intervjuer. Husmannsminnene inneholder blant annet opplysninger om oppvekstmiljø og skolegang i ulike bygdesamfunn og om arbeids- og organisasjonsforhold i jordbruket. Arbeiderminnene inneholder tilsvarende informasjoer fra ulike bransjer og miljøer innen industrien. Samlingen er inndelt i følgende kategorier: tremasse-, cellulose og papirindustrien, sagbruk og høvleri, tobakksindustri, fyrstikkindustri, anleggsarbeid, tekstilindustri, jern- og metallindustri, skotøyindustri, bryggearbeid og diverse beretninger fra blant annet jordbruk og fiske.

Det kulturhistoriske bildebyrået

Det kulturhistoriske bildebyrået ved dokumentasjonssenteret inneholder omkring 40.000 enheter fordelt på store mengder kulturhistoriske fotografier, lysbilder, filmer, grafiske trykk, tegninger, postkort m.m. Blant annet inneholder samlingene arkivene etter fortografene Anders B. Wilse og Axel Lindahl og filmene etter Anna Grostøl. Det kulturhistoriske bildebyrået har historiske fotografier fra perioden 1850 til 1950 som sitt spesialområde. Store deler av A.B. Wilses samling på 110.000 negativnummer er søkbart over nettet i Galleri NOR.

Thaulowmuseet

Leikanger prestegård, hvor Thaulowsamlingen er utstilt

Foto: Olve Utne

Thaulowmuseet eller Thaulowsamlingen er en fast ustilling i Leikanger prestegård på friluftsmuseet på Bygdøy. Hoveddelen av samlinga er møbler og løsøre som ble gitt til Folkemuseet av tre søstre i embetmannsslekten Thaulow i 1910. Man hadde ikke noe egnet hus, men Hans Aall klarte å overtale søstrene til å bekoste flyttingen av prestegården, og slo dermed to fluer i en smekk idet museet sikret seg både en omfattende møbelsamling og et hus man ellers ikke ville hatt råd til å ta imot.

Norsk etnologisk gransking

Norsk etnologisk gransking (NEG) er et tradisjonsarkiv og er fra 2005 konsolidert med Norsk folkemuseum. Institusjonen har siden 1946 drevet landsomfattende dokumentasjon av forhold knyttet til det gamle arbeidslivet. Fra 1970-åra har dokumentasjonen vært vesentlig knyttet til samtidas kultur og hverdagsliv. Materialet består av svar på spørrelister og mindre særemner som institusjonen har sendt ut. De fleste kommuner er representert. Arkivet er offentlig tilgjengelig og har en rekke publikumstjenester.

Galleri

• 

  Norsk folkemuseum, adgangsoblat i jubileumsåret 1994.

  Foto: Stig Rune Pedersen
• 

  Gol stavkirke på Norsk folkemuseum.

  Foto: Olve Utne
• 

  Norsk folkemuseum 2006, bygging av ny festplass.

  Foto: Stig Rune Pedersen
• 

  Fasade, museumsbygningen, Norsk folkemuseum.

  Foto: Stig Rune Pedersen

Ekstern lenke

• Norsk Folkemuseum
• Norsk etnologisk granskning på folkemuseet.no