Norsk Hydro: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
mIngen redigeringsforklaring
(→‎Personer tilknyttet Norsk Hydro: Byttet rekkefølge på Kloumann og Holst.)
(65 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
[[Bilde:Gateskilt Eyde Birkeland Oslo.jpg|thumb|Norsk Hydro ble etablert av [[Sam Eyde]] og [[Kristian Birkeland]] i [[1905]]. Her gateskilt fra Oslo, hvor veiene deres møtes.]]
{{thumb høyre|Gateskilt Eyde Birkeland Oslo.jpg|Norsk Hydro ble etablert i [[1905]] som følge av [[Sam Eyde]]s og [[Kristian Birkeland]]s metode for fremstilling av nitrogengjødsel. Bildet viser et gateskilt på Furuset i Oslo, hvor veiene deres møtes.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
[[Bilde:Vemork kraftstasjon Rjukan 1985.JPG|thumb|Norsk Hydros kraftverk på Vemork i Rjukan fra 1911, i sin tid verdens største. I dag holder [[Norsk Industriarbeidermuseum]] til i bygningen.]]
[[Bilde:Bygdøy alle 2 Oslo 2012.jpg|thumb|Norsk Hydro hadde sitt hovedkontor i Bygdøy alle 2 i Oslo fra 1960 fram til ''Yara'' ble utskilt i 2004. Det nåværende hovedkontoret ligger på [[Vækerø.]] ]]


'''[[Norsk Hydro]]''' (opprinnelig Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab) er et industrikonsern etablert i 1905, opprinnelig produsent av kunstgjødsel, siden utvidet til en rekke andre felt. I dag (2012) er fokus for konsernet energi og metaller (særlig aluminium),  etter at kunstgjødselvirksomheten ble utskilt som eget selskap (Yara) i 2004, og petroleumsvirksomheten ble slått sammen med Statoil i 2007.  
{{thumb høyre|Vemork kraftstasjon Rjukan 1985.JPG|Norsk Hydros [[Vemork kraftverk|kraftverk på Vemork]] i Rjukan fra 1911, i sin tid verdens største i sitt slag. I dag holder [[Norsk Industriarbeidermuseum]] til i bygningen. Kraftproduksjonen foregår nå inne i fjellet. Den kjente tungvannsfabrikken fra 1934 lå rett ''foran'' kraftstasjonen, men ble revet i 1977.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (1985)}}
 
'''[[Norsk Hydro]]''' (opprinnelig ''Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab'') er et industrikonsern etablert i 1905, opprinnelig produsent av kunstgjødsel, siden utvidet til en rekke andre felt. I dag er fokus for konsernet energi og metaller (særlig aluminium),  etter at kunstgjødselvirksomheten ble utskilt som eget selskap (Yara) i 2004, og petroleumsvirksomheten ble slått sammen med Statoil i 2007.  


Norsk Hydro er Norges nest største elektrisitetsprodusent, og verdens tredje største produsent av aluminium.
Norsk Hydro er Norges nest største elektrisitetsprodusent, og verdens tredje største produsent av aluminium.
Linje 12: Linje 12:
Sam Eyde etablerte bedriften med stort innslag av utenlands kapital (svensk og fransk). Svenske Marcus Wallenberg var Norsk Hydros styreformann i hele 37 år, fra 1905 til 1942.
Sam Eyde etablerte bedriften med stort innslag av utenlands kapital (svensk og fransk). Svenske Marcus Wallenberg var Norsk Hydros styreformann i hele 37 år, fra 1905 til 1942.


Norsk Hydros første fabrikk (og også verdens første) for produksjon av kunstgjødsel (Norgesalpeter) ble satt i drift på [[Notodden]] i 1905, etterfulgt av en større fabrikk på Rjukan, med første byggetrinn ferdigstilt i 1912 og andre byggetrinn i 1916. I den forbindelse bygget Norsk Hydro ut vannkraftverk for å skaffe den store mengden strøm som produksjonen krevet. Kraftverkene [[Svelgfoss]] ved [[Notodden]] og [[Såheim]] og [[Vemork]] ved [[Rjukan]] ble bygget i årene 1905-16. Vemork kraftverk på Rjukan ble satt i drift i [[1911]] og var i sin tid verdens største i sitt slag.
Norsk Hydros første fabrikk (og også verdens første) for produksjon av kunstgjødsel (Norgesalpeter) ble satt i drift på [[Notodden]] i 1905, etterfulgt av en større fabrikk på Rjukan, med første byggetrinn ferdigstilt i 1912 og andre byggetrinn i 1916. I den forbindelse bygget Norsk Hydro ut vannkraftverk for å skaffe den store mengden strøm som produksjonen krevet. Kraftverkene [[Svelgfoss kraftverk|Svelgfoss]] ved [[Notodden]] og [[Såheim kraftverk|Såheim]] og [[Vemork kraftverk|Vemork]] ved [[Rjukan]] ble bygget i årene 1905-16. Vemork kraftverk på Rjukan ble satt i drift i [[1911]] og var i sin tid verdens største i sitt slag.


I 1929 etablerte Norsk Hydro en ny kunstgjødselfabrikk (Eidanger Salpeterfabriker) ved [[Herøya]] i [[Porsgrunn]], og i 1934 ble det etablert en fabrikk på Rjukan for fremstilling av tungtvann. Det ble under andre verdenskrig gjennomført kjente sabotasjeaksjoner mot denne fabrikken, som lå rett ved Vemork kraftstasjon (tungtvannsfabrikkens bygning ble revet i 1977.)
I 1929 etablerte Norsk Hydro en ny kunstgjødselfabrikk (Eidanger Salpeterfabriker) ved [[Herøya (porgsgrunn)|Herøya]] i [[Porsgrunn]], og i 1934 ble det etablert en fabrikk på Rjukan for fremstilling av tungtvann. Det ble under [[andre verdenskrig]] gjennomført kjente [[Tungtvannsaksjonen|sabotasjeaksjoner mot denne fabrikken]], som lå rett foran Vemork kraftstasjon (tungtvannsfabrikkens bygning, som ble bygget i 1929 med ark.: [[Thorvald Astrup]], ble revet i 1977).


== Etter andre verdenskrig ==
== Etter andre verdenskrig ==
Etter andre verdenskrig ekspanderte Norsk Hydro i inn- og utland, innen en rekke nye industrielle områder, og ble også et heleid norsk selskap. I 1947 ble for eksempel en ny ammoniakkfabrikk anlagt i [[Glomfjord]] i Nordland.  
Etter andre verdenskrig ekspanderte Norsk Hydro i inn- og utland, innen en rekke nye industrielle områder, og ble også et heleid norsk selskap. I 1947 ble for eksempel en ny ammoniakkfabrikk anlagt i [[Glomfjord]] i Nordland.  


I 1950-årene startet selskapet plast- og magnesiumproduksjon på Herøya, og fra 1963 gikk man inn i aluminiumsproduskjon. I 1986 ble selskapet Årdal og Sunndal Verk med anlegg i [[Høyanger]], [[Årdal]] og [[Sunndal]] overtatt av Norsk Hydro.  
I 1950-årene startet selskapet plast- og magnesiumproduksjon på Herøya, og fra 1963 gikk man inn i aluminiumsproduskjon. I 1986 ble selskapet Årdal og Sunndal Verk med anlegg i [[Høyanger]], [[Årdal (Sogn og Fjordane)|Årdal]] og [[Sunndal]] overtatt av Norsk Hydro.  
 
Hydro gikk inn i olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen fra begynnelsen av, på 1960-70-tallet. Denne virksomhet ble i 2007 fusjonert i inn i Statoil.
 
Selskapet framstår i dag som en metall- og energiprodusent hvor den øvrig virksomheten er skilt ut, også den opprinnelige kunstgjødselproduksjonen.
 
== Personer tilknyttet Norsk Hydro ==
{{thumb høyre| Sam Eyde foto 1908.jpg|[[Sam Eyde]] var Norsk Hydros første generaldirektør.|[[Ludwik Szacinski]]/[[Oslo Museum]]|1908}}
Enkelte personer tilknyttet Norsk Hydro:
 
*[[Thorvald Astrup]] (1876-1940), arkitekt, tegnet en rekke bygninger for Norsk Hydro.
*[[Kristian Birkeland]] (1867–1917), medgrunnlegger, med i Norsk Hydros ledelse 1905-1907.
*[[Sam Eyde]] (1866-1940), grunnlegger, generaldirektør i Norsk Hydro 1905-1919.
*[[Birger Fjeld Halvorsen]] (1877-1942), kjemiingeniør, leder for Norsk Hydro forsøks- og patentavdeling 1916-1930.
*[[Axel Aubert (1873–1943)|Axel Aubert]] (1873-1943)<ref>Axel Aubert [[https://no.m.wikipedia.org/wiki/Axel_Aubert_(generaldirektør)]]</ref>, generaldirektør i Norsk Hydro 1926-1941, styreformann 1941-1943.
*[[Bjarne Gotfred Eriksen]] (1886-1976)<ref>Bjarne G. Eriksen http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0139.html</ref>, høyesterettsadv., generaldirektør i Norsk Hydro 1941-1956, styremedlem fra 1942 og formann 1957-1960, farbror til generalløytnant [[Rolf Rynning Eriksen]].
*[[Sigurd Kloumann (1879-1953)|Sigurd Kloumann]] (1879-1953), ingeniør, tilknyttet Norsk Hydro fra oppstarten og til 1913, blant annet var han byggeleder for Vemork kraftstasjon og fabrikkanleggene på Rjukan.
*[[Alexander Holst (1897-1979)|Alexander Holst]] (1897-1979), leder for Norsk Hydros København-kontor i mellomkrigstiden.
*[[Fredrik Christian Steffens Sejersted]] (1901-1987), jurist, tilknyttet Norsk Hydro fra 1928 og karrièren ut, blant annet var han personalsjef og sjef for juridisk avdeling.
*[[Leif Tronstad]] (1903-1945), professor, konsulent for etableringen av Norsk Hydros tungtvannsproduksjon på Vemork.
*[[Tove Veierød]] (f. 1940), informasjonssjef ved Norsk Hydros kontor i Harstad 1988-1990, informasjonssjef/sponsoransvarlig ved hovedkontoret i Oslo 1992-2006.
 
==Galleri==
<gallery widths=200 heights=200>
Fil:No-nb digibok 2013111808064 0921 1.jpg|[[Notodden Salpeterfabriker]] på [[Notodden]], etablert i 1905. {{byline|Norske næringsliv : Telemark, 1949}}
Fil:Rjukan salpeterfabrikker No-nb digibok 2013111808064 0920 1.jpg|[[Rjukan Salpeterfabriker]] med [[Såheim kraftverk]] (t.v.), etablert i 1907.{{byline|Norske næringsliv : Telemark, 1949}}
Fil:No-nb digibok 2013111808064 0922 1.jpg|[[Eidanger Salpeterfabriker]] på Herøya, etablert i 1929. {{byline|Norske næringsliv : Telemark, 1949}}
</gallery>


Hydro gikk inn i olje- og gassvirksonheten i Nordsjøen fra begynnelsen av, 1960-70-tallet. Denne virksomhet ble i 2007 fusjonert i Statoil.
==Arkiv==
Arkivet etter Norsk Hydro blir oppbevart ved forskjellige arkivinstitusjoner, bl.a. [[Riksarkivet]] og [[Norsk Industriarbeidermuseum]]. Oversikten over arkivene kan studeres [[arkivportalen]].  


=== Kilder og referanser ===
== Kilder og referanser ==
{{thumb høyre|Bygdøy alle 2 Oslo 2012.jpg|Norsk Hydro hadde sitt hovedkontor i Bygdøy alle 2 i Oslo (bildet) fra 1960 fram til ''Yara'' ble utskilt i 2004. Det nåværende hovedkontoret ligger på [[Vækerø]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
*[http://snl.no/Norsk_Hydro_ASA Store Norske leksikon om Norsk Hydro ].
*[http://snl.no/Norsk_Hydro_ASA Store Norske leksikon om Norsk Hydro ].
*[http://www.visitvemork.com/no/vemork Nettside, Norsk industriarbeidermuseum på Rjukan ].
*Andersen/Yttri: ''Et forsøk verdt. Forskning og utvikling i Norsk Hydro gjennom 90 år''. Universitetsforlaget, Oslo, 1997. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2008071500062}}
*[http://www.nrk.no/kanal/nrk_gull/1.6333987 Om Vemork og tungtvannsaksjonen hos NRK Gull ].
*[http://www.visitvemork.com/no/vemork Nettside, Norsk industriarbeidermuseum på Rjukan].
*[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/458184 Om Vemork og tungtvannsaksjonen hos NRK].


[[Kategori:Etableringer i 1905]]
[[Kategori:Etableringer i 1905]]
[[Kategori:Telemarksarkivet]]
[[Kategori:Tinn kommune]]
[[Kategori:Tinn kommune]]
[[Kategori:Notodden kommune]]
[[Kategori:Notodden kommune]]
Linje 36: Linje 67:
[[Kategori:Sunndal kommune]]
[[Kategori:Sunndal kommune]]
[[Kategori:Industri]]
[[Kategori:Industri]]
[[Kategori:Kjemisk industri]]
[[Kategori:Elektrisitet]]
[[Kategori:Elektrisitet]]
[[Kategori:Næringsliv]]
[[Kategori:Norsk Hydro| ]]
{{ikke koord}}
{{bm}}

Sideversjonen fra 8. des. 2018 kl. 00:15

Mal:Thumb høyre

Mal:Thumb høyre

Norsk Hydro (opprinnelig Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab) er et industrikonsern etablert i 1905, opprinnelig produsent av kunstgjødsel, siden utvidet til en rekke andre felt. I dag er fokus for konsernet energi og metaller (særlig aluminium), etter at kunstgjødselvirksomheten ble utskilt som eget selskap (Yara) i 2004, og petroleumsvirksomheten ble slått sammen med Statoil i 2007.

Norsk Hydro er Norges nest største elektrisitetsprodusent, og verdens tredje største produsent av aluminium.

Etableringen

Norsk Hydro ble etablert i 1905 etter utviklingen av den såkalte Birkeland-Eydes metode for fremstilling av nitrogengjødsel basert på luftens nitrogen, oppkalt etter mennene bak, ingeniøren og industrimannen Sam Eyde og professoren og oppfinneren Kristian Birkeland.

Sam Eyde etablerte bedriften med stort innslag av utenlands kapital (svensk og fransk). Svenske Marcus Wallenberg var Norsk Hydros styreformann i hele 37 år, fra 1905 til 1942.

Norsk Hydros første fabrikk (og også verdens første) for produksjon av kunstgjødsel (Norgesalpeter) ble satt i drift på Notodden i 1905, etterfulgt av en større fabrikk på Rjukan, med første byggetrinn ferdigstilt i 1912 og andre byggetrinn i 1916. I den forbindelse bygget Norsk Hydro ut vannkraftverk for å skaffe den store mengden strøm som produksjonen krevet. Kraftverkene Svelgfoss ved Notodden og Såheim og Vemork ved Rjukan ble bygget i årene 1905-16. Vemork kraftverk på Rjukan ble satt i drift i 1911 og var i sin tid verdens største i sitt slag.

I 1929 etablerte Norsk Hydro en ny kunstgjødselfabrikk (Eidanger Salpeterfabriker) ved Herøya i Porsgrunn, og i 1934 ble det etablert en fabrikk på Rjukan for fremstilling av tungtvann. Det ble under andre verdenskrig gjennomført kjente sabotasjeaksjoner mot denne fabrikken, som lå rett foran Vemork kraftstasjon (tungtvannsfabrikkens bygning, som ble bygget i 1929 med ark.: Thorvald Astrup, ble revet i 1977).

Etter andre verdenskrig

Etter andre verdenskrig ekspanderte Norsk Hydro i inn- og utland, innen en rekke nye industrielle områder, og ble også et heleid norsk selskap. I 1947 ble for eksempel en ny ammoniakkfabrikk anlagt i Glomfjord i Nordland.

I 1950-årene startet selskapet plast- og magnesiumproduksjon på Herøya, og fra 1963 gikk man inn i aluminiumsproduskjon. I 1986 ble selskapet Årdal og Sunndal Verk med anlegg i Høyanger, Årdal og Sunndal overtatt av Norsk Hydro.

Hydro gikk inn i olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen fra begynnelsen av, på 1960-70-tallet. Denne virksomhet ble i 2007 fusjonert i inn i Statoil.

Selskapet framstår i dag som en metall- og energiprodusent hvor den øvrig virksomheten er skilt ut, også den opprinnelige kunstgjødselproduksjonen.

Personer tilknyttet Norsk Hydro

Mal:Thumb høyre Enkelte personer tilknyttet Norsk Hydro:

  • Thorvald Astrup (1876-1940), arkitekt, tegnet en rekke bygninger for Norsk Hydro.
  • Kristian Birkeland (1867–1917), medgrunnlegger, med i Norsk Hydros ledelse 1905-1907.
  • Sam Eyde (1866-1940), grunnlegger, generaldirektør i Norsk Hydro 1905-1919.
  • Birger Fjeld Halvorsen (1877-1942), kjemiingeniør, leder for Norsk Hydro forsøks- og patentavdeling 1916-1930.
  • Axel Aubert (1873-1943)[1], generaldirektør i Norsk Hydro 1926-1941, styreformann 1941-1943.
  • Bjarne Gotfred Eriksen (1886-1976)[2], høyesterettsadv., generaldirektør i Norsk Hydro 1941-1956, styremedlem fra 1942 og formann 1957-1960, farbror til generalløytnant Rolf Rynning Eriksen.
  • Sigurd Kloumann (1879-1953), ingeniør, tilknyttet Norsk Hydro fra oppstarten og til 1913, blant annet var han byggeleder for Vemork kraftstasjon og fabrikkanleggene på Rjukan.
  • Alexander Holst (1897-1979), leder for Norsk Hydros København-kontor i mellomkrigstiden.
  • Fredrik Christian Steffens Sejersted (1901-1987), jurist, tilknyttet Norsk Hydro fra 1928 og karrièren ut, blant annet var han personalsjef og sjef for juridisk avdeling.
  • Leif Tronstad (1903-1945), professor, konsulent for etableringen av Norsk Hydros tungtvannsproduksjon på Vemork.
  • Tove Veierød (f. 1940), informasjonssjef ved Norsk Hydros kontor i Harstad 1988-1990, informasjonssjef/sponsoransvarlig ved hovedkontoret i Oslo 1992-2006.

Galleri

Arkiv

Arkivet etter Norsk Hydro blir oppbevart ved forskjellige arkivinstitusjoner, bl.a. Riksarkivet og Norsk Industriarbeidermuseum. Oversikten over arkivene kan studeres på arkivportalen.

Kilder og referanser

Mal:Thumb høyre

  1. Axel Aubert [[1]]
  2. Bjarne G. Eriksen http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0139.html