Norsk Hydro: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Robot: Legger til manglende <references />-element)
 
(69 mellomliggende versjoner av 9 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre|Gateskilt Eyde Birkeland Oslo.jpg|Norsk Hydro ble etablert av [[Sam Eyde]] og [[Kristian Birkeland]] i [[1905]]. Bildet viser et gateskilt på Furuset i Oslo, hvor veiene deres møtes.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb|Vemork kraftstasjon Rjukan 1985.JPG|Norsk Hydros [[Vemork kraftverk|kraftverk på Vemork]] i Rjukan fra 1911, i sin tid verdens største i sitt slag. I dag holder [[Norsk Industriarbeidermuseum]] til i bygningen. Kraftproduksjonen foregår nå inne i fjellet. Hydrogenfabrikken fra 1934, også kjent for produksjon av tungtvann, lå rett ''foran'' kraftstasjonen, men ble revet i 1977.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (1985)}}


{{thumb høyre|Vemork kraftstasjon Rjukan 1985.JPG|Norsk Hydros kraftverk på Vemork i Rjukan fra 1911, i sin tid verdens største i sitt slag. I dag holder [[Norsk Industriarbeidermuseum]] til i bygningen. Kraftproduksjonen foregår inne i fjellet. Den kjente tungvannsfabrikken fra 1934 lå rett ''foran'' kraftstasjonen, men ble revet i 1977.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (1985)}}
'''[[Norsk Hydro]]''' (opprinnelig ''Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab'') er et industrikonsern etablert i 1905, opprinnelig produsent av kunstgjødsel, siden utvidet til en rekke andre felt. I dag er fokus for konsernet energi og metaller (særlig aluminium),  etter at kunstgjødselvirksomheten ble utskilt som eget selskap (Yara) i 2004, og petroleumsvirksomheten ble slått sammen med [[Statoil]] i 2007.  
 
'''[[Norsk Hydro]]''' (opprinnelig ''Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab'') er et industrikonsern etablert i 1905, opprinnelig produsent av kunstgjødsel, siden utvidet til en rekke andre felt. I dag er fokus for konsernet energi og metaller (særlig aluminium),  etter at kunstgjødselvirksomheten ble utskilt som eget selskap (Yara) i 2004, og petroleumsvirksomheten ble slått sammen med Statoil i 2007.  


Norsk Hydro er Norges nest største elektrisitetsprodusent, og verdens tredje største produsent av aluminium.
Norsk Hydro er Norges nest største elektrisitetsprodusent, og verdens tredje største produsent av aluminium.


== Etableringen ==
== Etableringen ==
{{Thumb|Gateskilt Eyde Birkeland Oslo.jpg|Norsk Hydro ble etablert i [[1905]] som følge av [[Sam Eyde]]s og [[Kristian Birkeland]]s metode for fremstilling av nitrogengjødsel. Bildet viser et gateskilt på Furuset i Oslo, hvor veiene deres møtes.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
Norsk Hydro ble etablert i 1905 etter utviklingen av den såkalte Birkeland-Eydes metode for fremstilling av nitrogengjødsel basert på luftens nitrogen, oppkalt etter mennene bak, ingeniøren og industrimannen [[Sam Eyde]] og professoren og oppfinneren [[Kristian Birkeland]].  
Norsk Hydro ble etablert i 1905 etter utviklingen av den såkalte Birkeland-Eydes metode for fremstilling av nitrogengjødsel basert på luftens nitrogen, oppkalt etter mennene bak, ingeniøren og industrimannen [[Sam Eyde]] og professoren og oppfinneren [[Kristian Birkeland]].  


Sam Eyde etablerte bedriften med stort innslag av utenlands kapital (svensk og fransk). Svenske Marcus Wallenberg var Norsk Hydros styreformann i hele 37 år, fra 1905 til 1942.
Sam Eyde etablerte bedriften med stort innslag av utenlands kapital (svensk og fransk). Svenske Marcus Wallenberg var Norsk Hydros styreformann i hele 37 år, fra 1905 til 1942.


Norsk Hydros første fabrikk (og også verdens første) for produksjon av kunstgjødsel (Norgesalpeter) ble satt i drift på [[Notodden]] i 1905, etterfulgt av en større fabrikk på Rjukan, med første byggetrinn ferdigstilt i 1912 og andre byggetrinn i 1916. I den forbindelse bygget Norsk Hydro ut vannkraftverk for å skaffe den store mengden strøm som produksjonen krevet. Kraftverkene [[Svelgfoss]] ved [[Notodden]] og [[Såheim]] og [[Vemork]] ved [[Rjukan]] ble bygget i årene 1905-16. Vemork kraftverk på Rjukan ble satt i drift i [[1911]] og var i sin tid verdens største i sitt slag.
Norsk Hydros første fabrikk (og også verdens første) for produksjon av kunstgjødsel (Norgesalpeter) ble satt i drift på [[Notodden]] i 1905, etterfulgt av en større fabrikk på Rjukan, med første byggetrinn ferdigstilt i 1912 og andre byggetrinn i 1916. I den forbindelse bygget Norsk Hydro ut vannkraftverk for å skaffe den store mengden strøm som produksjonen krevet. Kraftverkene [[Svelgfoss kraftverk|Svelgfoss]] ved [[Notodden]] og [[Såheim kraftverk|Såheim]] og [[Vemork kraftverk|Vemork]] ved [[Rjukan]] ble bygget i årene 1905-16. Vemork kraftverk på Rjukan ble satt i drift i [[1911]] og var i sin tid verdens største i sitt slag.
 
I 1934 ble det etablert en hydrogenfabrikk på Rjukan, som hadde tungtvann som biprodukt.
 
== Herøya ==
{{Utdypende artikkel|Herøya (Porsgrunn)}}
I 1917 startet Norsk Hydro oppkjøp av områder på Herøya ved Porsgrunn med sikte på framtidig industrialisering. Det kom imidlertid fram at oppkjøpet den gang hovedsakelig var for å ha det i beredskap, og selskapet videreførte de tidligere landbruksvirksomhetene i området.


I 1929 etablerte Norsk Hydro en ny kunstgjødselfabrikk (Eidanger Salpeterfabriker) ved [[Herøya]] i [[Porsgrunn]], og i 1934 ble det etablert en fabrikk på Rjukan for fremstilling av tungtvann. Det ble under andre verdenskrig gjennomført kjente sabotasjeaksjoner mot denne fabrikken, som lå rett ved Vemork kraftstasjon (tungtvannsfabrikkens bygning ble revet i 1977).
Først mot slutten av 1920-åra tok Hydro området i brukt til industrireising, da [[Eidanger Salpeterfabriker]] ble anlagt i løpet av en periode på 16 måneder fra februar 1928 fram til fabrikken stod klar i juni 1929.
 
Fabrikken ble stadig utvidet, både når det gjelder kapasitet og produktspekter. Den fikk senere navnet Porsgrunn Fabrikker og hadde en topp i 1960 da Hydro hadde 6&nbsp;500 ansatte på fabrikken.
 
Utover i mellomkrigstiden ønsket Hydro å få flere bein å stå på og i 1937 startet produksjon av fullgjødsel i en ny fabrikk.
 
Økende etterspørsel etter lettmetall gjorde at Hydro også startet en forskningsarbeid med å finne en produksjonsprosess for utvikling magnesium.
 
== Andre verdenskrig ==
{{utdypende artikkel|Tungtvassaksjonen|Bombinga av Herøya 1943|Bombinga av Vemork 16. november 1943}}
Det ble under [[andre verdenskrig]] gjennomført kjente [[Tungtvannsaksjonen|sabotasjeaksjoner mot hydrogenfabrikken på Rjukan]], som lå rett foran Vemork kraftstasjon. Hydrogenfabrikken, som ble bygget i 1929 (arkitekt [[Thorvald Astrup]]), ble revet i 1977. I 2022 ble selve tungtvannskjelleren åpnet for besøk fra publikum.
 
Magnesiumproduksjonen på Herøya kom først i gang i samarbeid med den tyske okkupasjonsmakten som skulle her etablere en fabrikk for produksjon av aluminium til bruk i produksjonen av tyske krigsfly, særlig bombefly. Hydro fikk gjennom dette samarbeid tilgang til produksjonsteknologien til samarbeidspartnere IG Farben i Tyskland. Denne produksjonen gjorde imidlertid også Herøya til et krigsmål for de allierte.
 
Fabrikkanleggene ble bombet av amerikanske bombefly 24. juli 1943 da 167 fly slapp til sammen 1650 bomber over Herøya, hvor 38 bomber traff fabrikkanlegget og 55 sivile mistet livet og mer enn 100 ble skadd. Ødeleggelsene var så omfattende at en måtte gi opp å få bygget lettmetallfabrikken, og denne kom ikke igang før i 1951.
 
Bombingen av Herøya og [[Bombinga av Vemork 16. november 1943|tilsvarende bombing på Rjukan]] fire måneder senere, gjorde det tydlig for Norsk Hydro at den pragmatiske samarbeidslinjen ledelsen av selskapet hadde lagt seg på overfor [[Wehrmacht|den tyske okkupasjonsmakten]] fikk alvorlige og destruktive konsekvenser, ved at de hadde undergravd sin egen og Hydros «moralske integritet».


== Etter andre verdenskrig ==
== Etter andre verdenskrig ==
Etter andre verdenskrig ekspanderte Norsk Hydro i inn- og utland, innen en rekke nye industrielle områder, og ble også et heleid norsk selskap. I 1947 ble for eksempel en ny ammoniakkfabrikk anlagt i [[Glomfjord]] i Nordland.  
Etter andre verdenskrig ekspanderte Norsk Hydro i inn- og utland, innen en rekke nye industrielle områder, og ble også et heleid norsk selskap. I 1947 ble for eksempel en ny ammoniakkfabrikk anlagt i [[Glomfjord]] i Nordland.  


I 1950-årene startet selskapet plast- og magnesiumproduksjon på Herøya, og fra 1963 gikk man inn i aluminiumsproduskjon. I 1986 ble selskapet Årdal og Sunndal Verk med anlegg i [[Høyanger]], [[Årdal]] og [[Sunndal]] overtatt av Norsk Hydro.  
I 1950-årene startet selskapet plast- og magnesiumproduksjon på Herøya, og fra 1963 gikk man inn i aluminiumsproduksjon. I 1986 ble selskapet Årdal og Sunndal Verk med anlegg i [[Høyanger]], [[Årdal (Sogn og Fjordane)|Årdal]] og [[Sunndal]] overtatt av Norsk Hydro.  


Hydro gikk inn i olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen fra begynnelsen av, på 1960-70-tallet. Denne virksomhet ble i 2007 fusjonert i inn i Statoil.  
Hydro gikk inn i olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen fra begynnelsen av, på 1960-70-tallet. Denne virksomhet ble i 2007 fusjonert i inn i Statoil.  
Linje 26: Linje 47:


== Personer tilknyttet Norsk Hydro ==
== Personer tilknyttet Norsk Hydro ==
{{thumb|Sam Eyde foto 1908.jpg|[[Sam Eyde]] var Norsk Hydros første generaldirektør.|[[Ludwik Szacinski]]/[[Oslo Museum]]|1908}}
{{thumb|Harald Bjerke.jpg|[[Harald Bjerke (1860–1926)|Harald Bjerke]], generaldirektør i Norsk Hydro 1918–1926.|[[Ernest Rude]]/[[Oslo Museum]]|1918}}
Enkelte personer tilknyttet Norsk Hydro:
Enkelte personer tilknyttet Norsk Hydro:


*[[Thorvald Astrup]] (1876-1940), arkitekt, tegnet en rekke bygninger for Norsk Hydro.
*[[Axel Aubert (1873–1943)|Axel Aubert]] (1873-1943), generaldirektør i Norsk Hydro 1926-1941, styreformann 1941-1943.
*[[Kristian Birkeland]] (1867–1917), medgrunnlegger, med i Norsk Hydros ledelse 1905-1907.
*[[Kristian Birkeland]] (1867–1917), medgrunnlegger, med i Norsk Hydros ledelse 1905-1907.
*[[Sam Eyde]] (1866-1940), grunnlegger, generaldirektør i Norsk Hydro 1905-1919.
*[[Bjarne Gotfred Eriksen]] (1886-1976)<ref>Bjarne G. Eriksen http://runeberg.org/hvemerhvem/1948/0139.html</ref>, høyesterettsadv., generaldirektør i Norsk Hydro 1941-1956, styremedlem fra 1942 og formann 1957-1960, farbror til generalløytnant [[Rolf Rynning Eriksen]].
*[[Birger Fjeld Halvorsen]] (1877-1942), kjemiingeniør, leder for Norsk Hydro forsøks- og patentavdeling 1916-1930.
*[[Sam Eyde]] (1866-1940), grunnlegger, generaldirektør i Norsk Hydro 1905-1918.
*[[Tove Veierød]] (f. 1940), informasjonssjef ved Norsk Hydros kontor i Harstad 1990-1992, informasjonssjef/sponsoransvarlig ved hovedkontoret i Oslo fra 1992 til 2006.
*[[Harald Bjerke (1860–1926)|Harald Bjerke]], generaldirektør i Norsk Hydro 1918–1926.
*[[Kristian Geelmuyden (1875–1969)|Kristian Geelmuyden]] (1875–1969), direktør for fabrikkavdelingen  1917-1926, ordfører i Bærum 1933-1937.
*[[Birger Fjeld Halvorsen]] (1877-1942), kjemiingeniør, leder for Norsk Hydro forsøks- og patentavdeling 1916-1930, tidl. professor i teknisk uorganisk kjemi ved [[Norges tekniske høgskole|NTH]] fra 1912.
*[[Alexander Holst (1897-1979)|Alexander Holst]] (1897-1979), leder for Norsk Hydros København-kontor i mellomkrigstiden.
*[[Sigurd Kloumann (1879-1953)|Sigurd Kloumann]] (1879-1953), ingeniør, tilknyttet Norsk Hydro fra oppstarten og til 1913, blant annet var han byggeleder for Vemork kraftstasjon og fabrikkanleggene på Rjukan.
*[[Fredrik Christian Steffens Sejersted]] (1901-1987), jurist, tilknyttet Norsk Hydro fra 1928 og karrièren ut, blant annet var han personalsjef og sjef for juridisk avdeling.
*[[Leif Tronstad]] (1903-1945), professor, konsulent for etableringen av Norsk Hydros tungtvannsproduksjon på Vemork.
*[[Tove Veierød]] (f. 1940), informasjonssjef ved Norsk Hydros kontor i Harstad 1988-1990, informasjonssjef/sponsoransvarlig ved hovedkontoret i Oslo 1992-2006.
 
==Galleri==
<gallery widths=200 heights=200>
Fil:No-nb digibok 2013111808064 0921 1.jpg|[[Notodden Salpeterfabriker]] på [[Notodden]], etablert i 1905. {{byline|Norske næringsliv : Telemark, 1949}}
Fil:Rjukan salpeterfabrikker No-nb digibok 2013111808064 0920 1.jpg|[[Rjukan Salpeterfabriker]] med [[Såheim kraftverk]] (t.v.), etablert i 1907.{{byline|Norske næringsliv : Telemark, 1949}}
Fil:No-nb digibok 2013111808064 0922 1.jpg|[[Eidanger Salpeterfabriker]] på Herøya, etablert i 1929. {{byline|Norske næringsliv : Telemark, 1949}}
Fil:Herøya bombet 1943.png|Anlegget på Herøya etter bombingen i 1943.{{byline|[[Norsk Industriarbeidermuseum]]|1943}}
Fil:Herøya Porsgrunn.jpg|Industrien på [[Herøya (Porsgrunn)|Herøya]].{{byline|Gunnstein Lye|2007}}
</gallery>
 
==Arkiv==
Arkivet etter Norsk Hydro blir oppbevart ved forskjellige arkivinstitusjoner, bl.a. [[Riksarkivet]] og [[Norsk Industriarbeidermuseum]]. Oversikten over arkivene kan studeres på [[arkivportalen]].  


== Kilder og referanser ==
== Kilder og referanser ==
{{thumb høyre|Bygdøy alle 2 Oslo 2012.jpg|Norsk Hydro hadde sitt hovedkontor i Bygdøy alle 2 i Oslo (bildet) fra 1960 fram til ''Yara'' ble utskilt i 2004. Det nåværende hovedkontoret ligger på [[Vækerø]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
{{thumb|Bygdøy alle 2 Oslo 2012.jpg|Norsk Hydro hadde sitt hovedkontor i Bygdøy alle 2 i Oslo (bildet) fra 1960 fram til ''Yara'' ble utskilt i 2004. Det nåværende hovedkontoret ligger på [[Vækerø]].|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}}
*[http://snl.no/Norsk_Hydro_ASA Store Norske leksikon om Norsk Hydro ].
*[http://snl.no/Norsk_Hydro_ASA Store Norske leksikon om Norsk Hydro ].
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/39bedec189bb32b94bd780b1e38a1899?index=2#51 Andersen/Yttri: ''Et forsøk verdt. Forskning og utvikling i Norsk Hydro gjennom 90 år''. Universitetesforlaget, Oslo, 1997]
*Andersen/Yttri: ''Et forsøk verdt. Forskning og utvikling i Norsk Hydro gjennom 90 år''. Universitetsforlaget, Oslo, 1997. {{Nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008071500062}}
*[http://www.visitvemork.com/no/vemork Nettside, Norsk industriarbeidermuseum på Rjukan ].
*[http://www.visitvemork.com/no/vemork Nettside, Norsk industriarbeidermuseum på Rjukan].
*[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/458184 Om Vemork og tungtvannsaksjonen hos NRK].
*[http://www.nrk.no/skole/klippdetalj?topic=nrk:klipp/458184 Om Vemork og tungtvannsaksjonen hos NRK].


== Referanser ==
<references />
[[Kategori:Norsk Hydro| ]]
[[Kategori:Etableringer i 1905]]
[[Kategori:Etableringer i 1905]]
[[Kategori:Telemarksarkivet]]
[[Kategori:Tinn kommune]]
[[Kategori:Tinn kommune]]
[[Kategori:Notodden kommune]]
[[Kategori:Notodden kommune]]
Linje 47: Linje 96:
[[Kategori:Årdal kommune]]
[[Kategori:Årdal kommune]]
[[Kategori:Sunndal kommune]]
[[Kategori:Sunndal kommune]]
[[Kategori:Industri]]
[[Kategori:Kjemisk industri]]
[[Kategori:Elektrisitet]]
[[Kategori:Elektrisitet]]
[[Kategori:Næringsliv]]
{{ikke koord}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 10:54

Norsk Hydros kraftverk på Vemork i Rjukan fra 1911, i sin tid verdens største i sitt slag. I dag holder Norsk Industriarbeidermuseum til i bygningen. Kraftproduksjonen foregår nå inne i fjellet. Hydrogenfabrikken fra 1934, også kjent for produksjon av tungtvann, lå rett foran kraftstasjonen, men ble revet i 1977.
Foto: Stig Rune Pedersen (1985)

Norsk Hydro (opprinnelig Norsk Hydro-Elektrisk Kvælstofaktieselskab) er et industrikonsern etablert i 1905, opprinnelig produsent av kunstgjødsel, siden utvidet til en rekke andre felt. I dag er fokus for konsernet energi og metaller (særlig aluminium), etter at kunstgjødselvirksomheten ble utskilt som eget selskap (Yara) i 2004, og petroleumsvirksomheten ble slått sammen med Statoil i 2007.

Norsk Hydro er Norges nest største elektrisitetsprodusent, og verdens tredje største produsent av aluminium.

Etableringen

Norsk Hydro ble etablert i 1905 som følge av Sam Eydes og Kristian Birkelands metode for fremstilling av nitrogengjødsel. Bildet viser et gateskilt på Furuset i Oslo, hvor veiene deres møtes.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Norsk Hydro ble etablert i 1905 etter utviklingen av den såkalte Birkeland-Eydes metode for fremstilling av nitrogengjødsel basert på luftens nitrogen, oppkalt etter mennene bak, ingeniøren og industrimannen Sam Eyde og professoren og oppfinneren Kristian Birkeland.

Sam Eyde etablerte bedriften med stort innslag av utenlands kapital (svensk og fransk). Svenske Marcus Wallenberg var Norsk Hydros styreformann i hele 37 år, fra 1905 til 1942.

Norsk Hydros første fabrikk (og også verdens første) for produksjon av kunstgjødsel (Norgesalpeter) ble satt i drift på Notodden i 1905, etterfulgt av en større fabrikk på Rjukan, med første byggetrinn ferdigstilt i 1912 og andre byggetrinn i 1916. I den forbindelse bygget Norsk Hydro ut vannkraftverk for å skaffe den store mengden strøm som produksjonen krevet. Kraftverkene Svelgfoss ved Notodden og Såheim og Vemork ved Rjukan ble bygget i årene 1905-16. Vemork kraftverk på Rjukan ble satt i drift i 1911 og var i sin tid verdens største i sitt slag.

I 1934 ble det etablert en hydrogenfabrikk på Rjukan, som hadde tungtvann som biprodukt.

Herøya

Utdypende artikkel: Herøya (Porsgrunn)

I 1917 startet Norsk Hydro oppkjøp av områder på Herøya ved Porsgrunn med sikte på framtidig industrialisering. Det kom imidlertid fram at oppkjøpet den gang hovedsakelig var for å ha det i beredskap, og selskapet videreførte de tidligere landbruksvirksomhetene i området.

Først mot slutten av 1920-åra tok Hydro området i brukt til industrireising, da Eidanger Salpeterfabriker ble anlagt i løpet av en periode på 16 måneder fra februar 1928 fram til fabrikken stod klar i juni 1929.

Fabrikken ble stadig utvidet, både når det gjelder kapasitet og produktspekter. Den fikk senere navnet Porsgrunn Fabrikker og hadde en topp i 1960 da Hydro hadde 6 500 ansatte på fabrikken.

Utover i mellomkrigstiden ønsket Hydro å få flere bein å stå på og i 1937 startet produksjon av fullgjødsel i en ny fabrikk.

Økende etterspørsel etter lettmetall gjorde at Hydro også startet en forskningsarbeid med å finne en produksjonsprosess for utvikling magnesium.

Andre verdenskrig

Det ble under andre verdenskrig gjennomført kjente sabotasjeaksjoner mot hydrogenfabrikken på Rjukan, som lå rett foran Vemork kraftstasjon. Hydrogenfabrikken, som ble bygget i 1929 (arkitekt Thorvald Astrup), ble revet i 1977. I 2022 ble selve tungtvannskjelleren åpnet for besøk fra publikum.

Magnesiumproduksjonen på Herøya kom først i gang i samarbeid med den tyske okkupasjonsmakten som skulle her etablere en fabrikk for produksjon av aluminium til bruk i produksjonen av tyske krigsfly, særlig bombefly. Hydro fikk gjennom dette samarbeid tilgang til produksjonsteknologien til samarbeidspartnere IG Farben i Tyskland. Denne produksjonen gjorde imidlertid også Herøya til et krigsmål for de allierte.

Fabrikkanleggene ble bombet av amerikanske bombefly 24. juli 1943 da 167 fly slapp til sammen 1650 bomber over Herøya, hvor 38 bomber traff fabrikkanlegget og 55 sivile mistet livet og mer enn 100 ble skadd. Ødeleggelsene var så omfattende at en måtte gi opp å få bygget lettmetallfabrikken, og denne kom ikke igang før i 1951.

Bombingen av Herøya og tilsvarende bombing på Rjukan fire måneder senere, gjorde det tydlig for Norsk Hydro at den pragmatiske samarbeidslinjen ledelsen av selskapet hadde lagt seg på overfor den tyske okkupasjonsmakten fikk alvorlige og destruktive konsekvenser, ved at de hadde undergravd sin egen og Hydros «moralske integritet».

Etter andre verdenskrig

Etter andre verdenskrig ekspanderte Norsk Hydro i inn- og utland, innen en rekke nye industrielle områder, og ble også et heleid norsk selskap. I 1947 ble for eksempel en ny ammoniakkfabrikk anlagt i Glomfjord i Nordland.

I 1950-årene startet selskapet plast- og magnesiumproduksjon på Herøya, og fra 1963 gikk man inn i aluminiumsproduksjon. I 1986 ble selskapet Årdal og Sunndal Verk med anlegg i Høyanger, Årdal og Sunndal overtatt av Norsk Hydro.

Hydro gikk inn i olje- og gassvirksomheten i Nordsjøen fra begynnelsen av, på 1960-70-tallet. Denne virksomhet ble i 2007 fusjonert i inn i Statoil.

Selskapet framstår i dag som en metall- og energiprodusent hvor den øvrig virksomheten er skilt ut, også den opprinnelige kunstgjødselproduksjonen.

Personer tilknyttet Norsk Hydro

Sam Eyde var Norsk Hydros første generaldirektør.
Harald Bjerke, generaldirektør i Norsk Hydro 1918–1926.
Foto: Ernest Rude/Oslo Museum (1918).

Enkelte personer tilknyttet Norsk Hydro:

  • Thorvald Astrup (1876-1940), arkitekt, tegnet en rekke bygninger for Norsk Hydro.
  • Axel Aubert (1873-1943), generaldirektør i Norsk Hydro 1926-1941, styreformann 1941-1943.
  • Kristian Birkeland (1867–1917), medgrunnlegger, med i Norsk Hydros ledelse 1905-1907.
  • Bjarne Gotfred Eriksen (1886-1976)[1], høyesterettsadv., generaldirektør i Norsk Hydro 1941-1956, styremedlem fra 1942 og formann 1957-1960, farbror til generalløytnant Rolf Rynning Eriksen.
  • Sam Eyde (1866-1940), grunnlegger, generaldirektør i Norsk Hydro 1905-1918.
  • Harald Bjerke, generaldirektør i Norsk Hydro 1918–1926.
  • Kristian Geelmuyden (1875–1969), direktør for fabrikkavdelingen 1917-1926, ordfører i Bærum 1933-1937.
  • Birger Fjeld Halvorsen (1877-1942), kjemiingeniør, leder for Norsk Hydro forsøks- og patentavdeling 1916-1930, tidl. professor i teknisk uorganisk kjemi ved NTH fra 1912.
  • Alexander Holst (1897-1979), leder for Norsk Hydros København-kontor i mellomkrigstiden.
  • Sigurd Kloumann (1879-1953), ingeniør, tilknyttet Norsk Hydro fra oppstarten og til 1913, blant annet var han byggeleder for Vemork kraftstasjon og fabrikkanleggene på Rjukan.
  • Fredrik Christian Steffens Sejersted (1901-1987), jurist, tilknyttet Norsk Hydro fra 1928 og karrièren ut, blant annet var han personalsjef og sjef for juridisk avdeling.
  • Leif Tronstad (1903-1945), professor, konsulent for etableringen av Norsk Hydros tungtvannsproduksjon på Vemork.
  • Tove Veierød (f. 1940), informasjonssjef ved Norsk Hydros kontor i Harstad 1988-1990, informasjonssjef/sponsoransvarlig ved hovedkontoret i Oslo 1992-2006.

Galleri

Arkiv

Arkivet etter Norsk Hydro blir oppbevart ved forskjellige arkivinstitusjoner, bl.a. Riksarkivet og Norsk Industriarbeidermuseum. Oversikten over arkivene kan studeres på arkivportalen.

Kilder og referanser

Norsk Hydro hadde sitt hovedkontor i Bygdøy alle 2 i Oslo (bildet) fra 1960 fram til Yara ble utskilt i 2004. Det nåværende hovedkontoret ligger på Vækerø.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Referanser