Norsk Kulturarv

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Norsk Kulturarv er en landsdekkende, ideell stiftelse og interesseorganisasjon med administrasjonssenter i Vågå. Dens motto er «Vern gjennom bruk», noe som kommer til uttrykk gjennom at organisasjonen aktivt søker å ta vare på og verne den norske kulturarven for fremtiden gjennom aktiv og forsvarlig bruk. Stiftelsen ble etablert i 1993 og kjenner to slags medlemskap, det personlige og medlemskap for næringslivet (bedrifter). Norsk Kulturarv står bak utdelingen av Norsk Kulturarvs ærespris, tildeling av varemerket Olavsrosa og gir dessuten også ut reisehåndboken Veiviseren. Blant dens andre aktiviteter er også aksjonene Rydd et kulturminne og Ta et tak. Stiftelsen er videre eier av Senter for bygdekultur som fortrinnsvis retter seg mot bygningsvern og skolering / rådgivning innen håndverksteknikker og materialer. Senteret er en del av Hjerleid skole og håndverksenterDovre.

Organisasjonen ble stiftet av Oppland fylkeskommune, og videre er det 28 medstiftere. Disse omfatter fylkeskommunene Møre og Romsdal, Vestfold, Rogaland, Hordaland, Aust-Agder, Sør-Trøndelag, Telemark fylke, samt kommunene Kvam, Kvinnherad, Skjåk, Lom, Vågå, Dovre, Sel, Nord-Fron, Sør-Fron, Halsa, Ullensvang, Røros, Odda, Fusa, Eidfjord. Fra næringslivet UNI Storebrand Skade (IF), Hakon-Gruppen AS, Fokus Bank, ELOPAK, Meierier TINE BA, Norges Bondelag og Sons of Norway.

Norsk Kulturarvs hovedmål er å bidra til å sikre vår kulturarv for kommende generasjoner.
Norsk Kulturarv skal ivareta interessene til eiere og brukere av freda og verneverdige kulturminner.
Norsk Kulturarv skal arbeide for og delta aktivt i forsvarlig næringsutnytting av kulturarven.
Norsk Kulturarv skal gjennom økonomisk og faglig bistand drive aktivt kulturminnevern med hele landet som arbeidsområde.

Et valgt styre er stiftelsens øverste organ. Videre har den et rådgivende organ sammensatt av to personer fra hver (med)stifter og seks innvalgte personlige medlemmer. Et fagråd som opptrer som rådgivende instans blant annet ved tilkjenning av Olavsrosa og æresprisen oppnevnes av styret.

Aksjoner og aktiviteter

Norsk Kulturarv arbeider sammen med lokale krefter og kommuner for å nå målet som er beskrevet over, og siden starten i 1993 har støtte blitt gitt til ulike bygninger og kulturminner i 424 kommuner. Uttrykt i penger vil det si at det per 2010 har blitt kanalisert ca. 3 mill. til rydding av kulturminner (blant annet via Rydd et kulturminne-aksjonen) og 12 mill. til å redde bygninger via Ta et tak-aksjoner. Stiftelsen har også utarbeidet et undervisningsopplegg om kulturarven for elever i grunnskolen.[1] Målet er at lærere, elever og andre ska bli mer klare over kulturarven som befinner seg i nærmiljøet. Opplegget gir tips om hvordan undervisningen kan gjøres mer konkret og hvordan arbeid med kulturarven kan integreres i ulike fag og i hverdagen. Skoleklasser har deltatt i dugnadene, og bare under de to siste Rydd et kulturminne-aksjonene skal det ha blitt investert rundt 85 000 dugnadstimer.

Via Senter for bygdekultur som utdanner håndverkere innen tradisjonelle byggeteknikker og materialbruk, og dessuten innen treskjæring, søker stiftelsen blant annet å støtte kommuner som trenger kompetanse for å vedlikeholde kirker, museer og andre bygningsmasser. Senteret arrangerer og er fagansvarlig for (praktiske) kurs i materiallære, byggeteknikk og byggetekniske spørsmål med hensyn til for eksempel vernede og verneverdige bygg. Stiftelsen har også inngått et kommunesamarbeid som blant annet innebærer profilering av kommunenes kulturminner på stiftelsens hjemmeside. Pr. 2010 omfatter samarbeidet 44 kommuner. Disse finner du under "Kulturminner i kommunene"

Litteratur/omtaler

Eksterne lenker