Norsk Sangerforbund

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Norsk Sangerforbunds logo.
Norsk Sangerforbunds fane.
Tonens Makt har blitt utgitt siden 1909.

Norsk Sangerforbund (NSF) ble grunnlagt den 1. mai 1908, og er den eldste landsdekkende sangerorganisasjonen i Norge. Det var opprinnelig et forbund for arbeiderkor, og het også en periode Norges Arbeidersangerforbund. I dag er NSF politisk og religiøst uavhengig. Alle damekor, mannskor og blanda kor kan være medlemmer, og det er også et eget utvalg for barne- og ungdomskor.

Ideen om å danne forbundet kom under et stevne i Kristiania i 1907. Folkets Hus skulle innvies, og det ble holdt LO-kongress og en større faglig konferanse i byen. I den forbindelse ble det holdt et stevne for fem kor fra Kristiania og fire fra andre steder: fagforeningskorene fra Fredrikstad og Sarpsborg og arbeiderkorene fra Horten og Drammen. Folkets Hus ble ikke ferdig i tide, men stevnet ble allikevel arrangert, og underveis kom det et forslag om å danne et landsdekkende sangerfordbund. Det ble valgt en komité for å forberede dette, og den 1. mai 1908 kom det formelle stiftelsen.

Medlemsbladet Tonens Makt kommer ut fire ganger i året. Den første utgaven kom i 1909, og skal ha vært det første sangerbladet i Norge.

Ved tiårsjubileet i 1918 var det bare kor fra Østlandet som var med. Det var også bare mannskor som fikk bli medlemmer. På landsmøtet i 1918 ble det vedtatt at også damekor kunne bli med, under forutsetning av at de hadde en tilknytning til arbeiderbevegelsen. Dette vedtaket førte til at forbundet begynte å vokse. Det ble danna distriktsforbund rundt om i landet, med Bratsberg Arbeidersangeres Amtsforbund, senere Telemark Arbeidersangerforbund, som det første.

I 1920-åra ble det danna flere foreninger som ikke ble med i Norsk Sangerforbund, ettersom de enten ikke hadde tilknytning til arbeiderbevegelsen, eller de ønska å være nøytrale. Norges Landssangerforbund og Norsk Mandssangerforbund ble danna i 1921. Samme år ble det foreslått på landsmøtet til Norsk Sangerforbund å endre navn til Norsk Arbeidersangerforbund, men dette ble nedstemt. Gjennom 1920-åra, som var en vanskelig tid for de fleste arbeidere, var koraktiviteter en kjærkommen avkobling fra bekymringer. Spesielt stevnene var viktige; de ga en mulighet til å reise rundt i landet og treffe andre arbeidersangere. I 1924 kom det et forslag om å utelukke damekorene, men dette ble nedstemt. I 1925 begynte forbundet med dirigentkurs.

Pinsen 1933 ble 25-årsjubileet feira i Oslo, med 39 kor på stevnet. Fjorten aktive sangere som hadde vært med fra starten av mottok spesiell heder på stevnet. 1930-åra ble også en god tid for forbundet, med dobling av medlemsmassen fra 1933 til 1938. Stevnet i Bergen i 1938, med femti kor og stor oppslutning fra bergenserne, ble det største i mellomkrigstida.

Rundt krigsutbruddet i 1940 var det 10 distriktsforbund og rundt 8500 medlemmer i NSF. Det var frykt for at forbundet ville bli stengt ned i likhet med andre deler av arbeiderbevegelsen, men merkelig nok skjedde det aldri. Tonens Makt ble stoppa en periode etter å ha vært litt for åpen i noen uttalelser, men ellers var det ikke noen restriksjoner mot forbundet. Den store utfordringa kom for de enkelte korene. Mange ble fratatt øvingslokaler, og det var også forbud mot samling i større grupper. Det ble umulig å arrangere stevner. I noen kor oppsto det motstandsgrupper. Da Haakon VII vendte tilbake til Norge i 1945 var omkring halvparten av de 8000 sangerne som hyllet ham på slottsbakken NSF-medlemmer.

Etter krigen kom det til nye medlemmer, men det var også en del som forsvant til andre sysler. Den første tida gikk med til å bygge opp forbundet igjen etter fem år med lite aktivitet. I 1947 kom det første stevnet, som ble holdt i Trondheim. Det var med 110 kor og 2200 sangere. Sangermiddagen måtte avvikles på fire ulike steder, med høytalerforbindelse mellom lokalene så talene kunne høres av alle. Ved 50-årsjubileet i 1958 ble det arrangert et nordisk stevne i Oslo, der det var med 7000 sangere. 3700 norske sangere framførte en fellessang med arbeidersanger.

Diskusjonen om navnet kom opp igjen etter krigen. Forslaget om å skifte til Norsk Arbeidersangforbund hadde blitt nedstemt tre ganger. De som ville skifte navn hadde fått et nytt argument siden sist. Norsk Sangerforbund ble nemlig forkorta NS, ikke NSF som i dag. Det å dele forkortelse med Nasjonal Samling var jo svært uheldig. Dermed gikk navneendringsforslaget gjennom på landsmøtet i Trondheim i 1949, med 121 stemmer for og bare 24 mot. Det ble også vedtatt at man skulle jobbe for barnekorsaken.

I 1970-åra ble vedtektene endra, slik at alle kor kunne bli medlem, uavhengig av tilknytning til arbeiderbevegelsen. Mange av korene og distriktsforbundene fjerna også arbeider- fra navnene sine.

Galleri

Litteratur og kilder