Norsk Teknisk Museum

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 13. feb. 2012 kl. 11:35 av Stigrp (samtale | bidrag)
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Norsk Teknisk Museum, Kjelsås, fasade 2006.

Norsk Teknisk Museum er nasjonalmuseum for industri, vitenskap, teknologi og medisin. Museet har en dobbeltoppgave som samtidsmuseum og historisk museum, og skal dokumentere og formidle både den historiske utviklingen innenfor disse områdene og det siste nye. Museet har en stor og uensartet samling av gjenstander, og har de siste årene arbeidet med elektronisk nyregistrering av samlingen i PRIMUS og Digitalt Museum. Ved inngangen til 2003 var mer enn 30 000 gjenstander registrert i basen. Parallelt med dette foregår tilstandsvurdering, fotografering og magasinplassering med strekkode for enkel gjenfinning.

Museet har arkiv over faste kulturminner som omfatter blant annet møller, bygdemøller og bergverksdrift. Arkivet er ordnet topografisk. Museets industrihistoriske arkiv inneholder brosjyrer, artikler, verkstedshåndbøker, avisutklipp med mer fra bedrifter over hele landet. Materialet er ordnet etter tema. I tillegg har museet en rekke arkiver blant annet fra bedrifter og sentrale norske ingeniører. Biblioteket har manuelle lister over arkivene. I løpet av de siste årene er utvalgte arkiver ordnet om og nyregistrert i Asta. Dette arbeidet vil fortsette i årene som kommer.

Museets bibliotek har en stor boksamling med bedriftshistorier, teknologihistorisk litteratur, samt tidsskrifter og teknisk litteratur som dekker museets formålsparagraf. Boksamlingen er tilgjengelig gjennom Bibsys.

Teksnisk museum har en stor fotosamling på anslagsvis to til tre hundre tusen bilder med motiver fra norsk industrihistorie fra 1869 frem til i dag. Disse er kommet til museet gjennom private gaver, som deler av privatarkiver, i følge med gjenstander eller som resultat av museets forsknings- og dokumentasjonsvirksomhet. Den største enkeltsamlingen er etter fotografen Severin Worm-Pettersen som drev sin virksomhet fra 1877 til 1920-tallet.

Utgående lenker