Norsk rødt fe

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
NRK-kyr på sommerbeite.
Foto: Olve Utne (2008).

Norsk rødt fe (NRF) er den vanligste kvegrasen i Norge, og står for det meste av både melke- og kjøttproduksjon. Den ble etablert i 1935 ved å krysse flere gamle, norske raser – særlig hedmarksfe – med svensk röd och vit boskap (SRB) og finsk ayrshire (FAY). I 2019 var hele 92 % av kyrne i kukontrollen NRF-kyr. Ei NRF-ku produserer rundt 8000 liter melk i året, og omkring 66 000 unge okser leveres til slakt. Selv om andre raser kan produsere langt mer kjøtt per individ, er størsteparten av det norske storfekjøttet fra NRF-okser.

NRF ble raskt en populær kvegrase i Norge. Mens mange raser er avla fram for å gi optimal melke- eller kjøttproduksjon, er NRF god på begge deler. Men i tillegg er rasen avla fram med tanke på helse og fruktbarhet, og den er derfor svært bærekraftig. Da den ble etablert var dyrene i all hovedsak røde (rødbrune), men det ble tidlig bestemt at man ikke skulle la farge være avgjørende. For mange var dette en kontroversiell beslutning, for farge inngår normalt i kvegrasedefinisjoner. Som følge av bestemmelsen er NRF i ferd med å bli naturlig kollete, normalt røde eller svarte med hvite flekker. Mange har horn, men de fleste avhornes.

Det er avlsorganisasjonen Geno, som eies kollektivt av storfebøndene i Norge, som opprettholder rasen. Avlen stambokføres i et nasjonalt register, og hvert individ har et helsekort. NRF-sæd blir eksportert til et tjuetalls andre land. På Øyer er det en teststasjon for ungokser, og det er sminstasjon på Store Ree i Stange. Fortsatt brukes enkelte avlsokser fra andre raser for å sørge for å holde genetiske sykdommer vekk fra NRF.

Litteratur og kilder