Oksebotn vokterbolig: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
(pirk) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Oksebotn vokterbolig]]''' på [[Bergensbanen]] | '''[[Oksebotn vokterbolig]]''' på [[Bergensbanen]] ligger ved km. 294.40 8 km øst for [[Finse stasjon]]. Det ble bygget to hus, som derfor fikk navnet Oksebotn vokterbolig I og Oksebotn vokterbolig II. Grunnen til dette var nok at det nesten hver vinter kom svært store snømengder akkurat der. I Oksebotn var det derfor stasjonert banevokter helt fram til tidlig på 1980-tallet. I første etasje var det spiskammers, gang og et vedlager. Det var også en enkel do. I andre etasje lå det to soverom og to tørkeloft. Kjelleren ble brukt til matlager og klesvask. Kjøkkenet var ganske velutstyrt med pumpe, vann og vask. I 1930-årene lå husleien på 27 kroner i måneden. | ||
9. mars 1983 var en dag med enorme snømengder i Oksebotn, og Hurtigtog 606 kjørte seg helt fast. | 9. mars 1983 var en dag med enorme snømengder i Oksebotn, og Hurtigtog 606 kjørte seg helt fast. | ||
Sideversjonen fra 21. feb. 2019 kl. 12:09
Oksebotn vokterbolig på Bergensbanen ligger ved km. 294.40 8 km øst for Finse stasjon. Det ble bygget to hus, som derfor fikk navnet Oksebotn vokterbolig I og Oksebotn vokterbolig II. Grunnen til dette var nok at det nesten hver vinter kom svært store snømengder akkurat der. I Oksebotn var det derfor stasjonert banevokter helt fram til tidlig på 1980-tallet. I første etasje var det spiskammers, gang og et vedlager. Det var også en enkel do. I andre etasje lå det to soverom og to tørkeloft. Kjelleren ble brukt til matlager og klesvask. Kjøkkenet var ganske velutstyrt med pumpe, vann og vask. I 1930-årene lå husleien på 27 kroner i måneden.
9. mars 1983 var en dag med enorme snømengder i Oksebotn, og Hurtigtog 606 kjørte seg helt fast.
Litteratur
- Honoria Bjerknes Hamre: De holdt Bergensbanen åpen - Jernbanefamiliene på høyfjellet 1909-1988 utg. 2006.
- På Sporet Nr. 85, 1996.