Oksebotn vokterbolig: Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (10 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
'''[[Oksebotn vokterbolig]]''' på [[Bergensbanen]] | '''[[Oksebotn vokterbolig]]''' på [[Bergensbanen]] ligger ved km. 294.40 8 km øst for [[Finse stasjon]]. I 1913 ble det bygget to hus, som derfor fikk navnet Oksebotn vokterbolig I og Oksebotn vokterbolig II. Grunnen til dette var nok at det nesten hver vinter kom store snømengder der. Her var det stasjonert banevokter helt fram til tidlig på 1980-tallet. I første etasje var det spiskammers, gang og et vedlager. Det var også en enkel do. I andre etasje lå det to soverom og to tørkeloft. Kjelleren ble brukt til matlager og klesvask. Kjøkkenet var ganske velutstyrt med pumpe, vann og vask. I 1930-årene lå husleien på 27 kroner i måneden. | ||
9. mars 1983 var en dag med enorme snømengder ved Oksebotn, og hurtigtog 606 kjørte seg helt fast. | |||
==Litteratur== | ==Litteratur== | ||
| Linje 10: | Linje 10: | ||
[[Kategori: Boliger]] | [[Kategori: Boliger]] | ||
[[Kategori: Ulvik herad]] | [[Kategori: Ulvik herad]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori: Snø]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Sideversjonen fra 5. aug. 2019 kl. 16:31
Oksebotn vokterbolig på Bergensbanen ligger ved km. 294.40 8 km øst for Finse stasjon. I 1913 ble det bygget to hus, som derfor fikk navnet Oksebotn vokterbolig I og Oksebotn vokterbolig II. Grunnen til dette var nok at det nesten hver vinter kom store snømengder der. Her var det stasjonert banevokter helt fram til tidlig på 1980-tallet. I første etasje var det spiskammers, gang og et vedlager. Det var også en enkel do. I andre etasje lå det to soverom og to tørkeloft. Kjelleren ble brukt til matlager og klesvask. Kjøkkenet var ganske velutstyrt med pumpe, vann og vask. I 1930-årene lå husleien på 27 kroner i måneden.
9. mars 1983 var en dag med enorme snømengder ved Oksebotn, og hurtigtog 606 kjørte seg helt fast.
Litteratur
- Honoria Bjerknes Hamre: De holdt Bergensbanen åpen - Jernbanefamiliene på høyfjellet 1909-1988 utg. 2006.
- På Sporet Nr. 85, 1996.