Oksebotn vokterbolig: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(6 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Oksebotn vokterbolig]]''' på [[Bergensbanen]] ligger ved km. 294.40 8 km øst for [[Finse stasjon]]. Det ble bygget to hus, som derfor fikk navnet Oksebotn vokterbolig I og Oksebotn vokterbolig II. Grunnen til dette var nok at det nesten hver vinter kom svært store snømengder akkurat der. I Oksebotn var det derfor stasjonert banevokter helt fram til tidlig på 1980-tallet. I første etasje var det spiskammers, gang og et vedlager. Det var også en enkel do. I andre etasje lå det to soverom og to tørkeloft. Kjelleren ble brukt til matlager og klesvask. Kjøkkenet var ganske velutstyrt med pumpe, vann og vask. I 1930-årene lå husleien på 27 kroner i måneden.
'''[[Oksebotn vokterbolig]]''' på [[Bergensbanen]] ligger ved km. 294.40 8 km øst for [[Finse stasjon]]. I 1913 ble det bygget to hus, som derfor fikk navnet Oksebotn vokterbolig I og Oksebotn vokterbolig II. Grunnen til dette var nok at det nesten hver vinter kom store snømengder der. Her var det stasjonert banevokter helt fram til tidlig på 1980-tallet. I første etasje var det spiskammers, gang og et vedlager. Det var også en enkel do. I andre etasje lå det to soverom og to tørkeloft. Kjelleren ble brukt til matlager og klesvask. Kjøkkenet var ganske velutstyrt med pumpe, vann og vask. I 1930-årene lå husleien på 27 kroner i måneden.


9. mars 1983 var en dag med enorme snømengder i Oksebotn, og Hurtigtog 606 kjørte seg helt fast.  
9. mars 1983 var en dag med enorme snømengder ved Oksebotn, og hurtigtog 606 kjørte seg helt fast.  


==Litteratur==  
==Litteratur==  

Sideversjonen fra 5. aug. 2019 kl. 16:31

Oksebotn vokterboligBergensbanen ligger ved km. 294.40 8 km øst for Finse stasjon. I 1913 ble det bygget to hus, som derfor fikk navnet Oksebotn vokterbolig I og Oksebotn vokterbolig II. Grunnen til dette var nok at det nesten hver vinter kom store snømengder der. Her var det stasjonert banevokter helt fram til tidlig på 1980-tallet. I første etasje var det spiskammers, gang og et vedlager. Det var også en enkel do. I andre etasje lå det to soverom og to tørkeloft. Kjelleren ble brukt til matlager og klesvask. Kjøkkenet var ganske velutstyrt med pumpe, vann og vask. I 1930-årene lå husleien på 27 kroner i måneden.

9. mars 1983 var en dag med enorme snømengder ved Oksebotn, og hurtigtog 606 kjørte seg helt fast.

Litteratur

  • Honoria Bjerknes Hamre: De holdt Bergensbanen åpen - Jernbanefamiliene på høyfjellet 1909-1988 utg. 2006.
  • På Sporet Nr. 85, 1996.