Oksebotn vokterbolig: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
(Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Oksebotn vokterbolig]]''' på [[Bergensbanen]] ligger ved km. 294.40 8 km øst for [[Finse stasjon]]. I 1913 ble det bygget to hus, som derfor fikk navnet Oksebotn vokterbolig I og Oksebotn vokterbolig II. Grunnen til dette var nok at det nesten hver vinter kom store snømengder akkurat der. I Oksebotn var det stasjonert banevokter helt fram til tidlig på 1980-tallet. I første etasje var det spiskammers, gang og et vedlager. Det var også en enkel do. I andre etasje lå det to soverom og to tørkeloft. Kjelleren ble brukt til matlager og klesvask. Kjøkkenet var ganske velutstyrt med pumpe, vann og vask. I 1930-årene lå husleien på 27 kroner i måneden.
'''[[Oksebotn vokterbolig]]''' på [[Bergensbanen]] ligger ved km. 294.40 8 km øst for [[Finse stasjon]]. I 1913 ble det bygget to hus, som derfor fikk navnet Oksebotn vokterbolig I og Oksebotn vokterbolig II. Grunnen til dette var nok at det nesten hver vinter kom store snømengder der. Her var det stasjonert banevokter helt fram til tidlig på 1980-tallet. I første etasje var det spiskammers, gang og et vedlager. Det var også en enkel do. I andre etasje lå det to soverom og to tørkeloft. Kjelleren ble brukt til matlager og klesvask. Kjøkkenet var ganske velutstyrt med pumpe, vann og vask. I 1930-årene lå husleien på 27 kroner i måneden.


9. mars 1983 var en dag med enorme snømengder ved Oksebotn, og hurtigtog 606 kjørte seg helt fast.  
9. mars 1983 var en dag med enorme snømengder ved Oksebotn, og hurtigtog 606 kjørte seg helt fast.  

Sideversjonen fra 5. aug. 2019 kl. 16:31

Oksebotn vokterboligBergensbanen ligger ved km. 294.40 8 km øst for Finse stasjon. I 1913 ble det bygget to hus, som derfor fikk navnet Oksebotn vokterbolig I og Oksebotn vokterbolig II. Grunnen til dette var nok at det nesten hver vinter kom store snømengder der. Her var det stasjonert banevokter helt fram til tidlig på 1980-tallet. I første etasje var det spiskammers, gang og et vedlager. Det var også en enkel do. I andre etasje lå det to soverom og to tørkeloft. Kjelleren ble brukt til matlager og klesvask. Kjøkkenet var ganske velutstyrt med pumpe, vann og vask. I 1930-årene lå husleien på 27 kroner i måneden.

9. mars 1983 var en dag med enorme snømengder ved Oksebotn, og hurtigtog 606 kjørte seg helt fast.

Litteratur

  • Honoria Bjerknes Hamre: De holdt Bergensbanen åpen - Jernbanefamiliene på høyfjellet 1909-1988 utg. 2006.
  • På Sporet Nr. 85, 1996.