Olaf Offerdahl

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 5. jun. 2013 kl. 23:00 av Stigrp (samtale | bidrag) (Olav er benyttet på gravminnet)
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyre Olaf Offerdahl (født 12. desember 1857, død 7. oktober 1930) - fornavnet også skrevet Olav - var den første norskfødte katolske biskop etter reformasjonen.

Offerdahl ble født på husmannsplassen Kleivi under Ofredal i Årdal i Sogn. Foreldrene var husmann Thomas Helgesen We (1829–78) og Kirsti Olsdatter (1823–1906). Han tok lærerutdannelse i Balestrand, og avla eksamen i 1879. Samme år begynte han som lærer i Bergen. Den 31. oktober 1880 konverterte han til katolisismen, og tok etter dette jobb som lærer på den katolske barneskolen i Bergen.

Høsten 1884 begynte han på prestestudier i Turnhout i Belgia, hvor han var fram til 1886. Deretter studerte han videre, til 1892, ved Collegio Urbana de Propaganda Fide i Roma. Han ble presteviet 22. november 1891 av kardinal Parocchi, og reiste etter å ha fullført studiene tilbake til Norge.

I hjemlandet ble han først plassert i Tromsø, der han ble kapellan i Vår Frue menighet. Fra januar 1894 var han vikar for sognepresten, og i juli året etter ble han utnevnt til sogneprest. Hans neste post ble St. Olav domkirkes menighet i Kristiania, hvor han virket som kapellan til 1907 og deretter som sogneprest til 1923. Han hadde så en kort periode, fra 1923 til juni 1924, som sogneprest i St. Franciskus Xavierus menighet i Arendal, fulgt av perioden juni 1924 til oktober 1928 som sogneprest i St. Hallvard menighet i Kristiania.

I løpet av perioden som sogneprest i St. Hallvard begynte hans vei mot bispeverdigheten. Han fikk tittelen monsignore i 1925, og ble pro-vikar (stedfortreder for den apostoliske vikar) samme år. I 1928 gikk han fra å være sogneprest til å bli apostolisk administrator. Dette embetet kan fylles av en prest, selv om det gir fullmakter som langt på vei tilsvarer en biskops. I 1930 ble han så utnevnt til apostolisk vikar, et embete som må fylles av en biskop. Kardinal van Rossum ordinerte ham som titularbiskop av Selja den 6. april dette året.

Tidspunktet hvor han tok over bispeembetet var preget av store vansker for Den katolske kirke i Norge. Økonomien var svært dårlig, og det feide en antikatolsk bølge over landet.Forgjengeren Johannes Olav Smit hadde ikke klart å gjøre noe med denne situasjon; tvert imot klarte han å utløse indre konflikter i kirken på et tidspunkt hvor samhold var svært viktig. Offerdahl bidro til å gjenopprette tillit blant mange, og han ble en viktig samlingsfigur for de norske katolikkene. Pressen var positivt innstilt til Offerdahl, og de rundt 3000 norske katolikkkene var begeistret over å få en av sine egne på bispestolen. Sigrid Undset trakk sammenligninger med middelalderens norske biskoper. Kirken fikk nok et løft da den kort tid etter gjennomførte en godt besøkt feiring på Stiklestad av 900-årsjubileet for Olav den helliges død. Økonomien ble bedret, ikke minst fordi Offerdahl klarte å få til en avtale om hjelp fra ordenssøstrene. Biskop Smit hadde forsøkt å få hjelp derfra gjennom å gi ordrer, noe som ikke førte fram og som bidro sterkt til at han ble tilbakekalt til Roma. Offerdahl på sin side klarte å få til en dialog, og dette ga resultater.

Offerdahls tid som biskop ble svært kort. Under en reise til Nederland for å skaffe mer penger til kirken i Norge på høsten etter utnevnelsen, ble han alvorlig syk, og den 7. oktober 1930 døde han i Bussum nær Amsterdam.

Kilder