Olaf Ryes plass: Forskjell mellom sideversjoner
As-arne [] (samtale | bidrag) m (Lenker) |
As-arne [] (samtale | bidrag) m (Pirk) |
||
| Linje 4: | Linje 4: | ||
Plassen ble opparbeidet til park i [[1890]] og har to diagonale gang- og sykkelveier. Der hvor disse møtes ligger ei fontene. I [[1892]] ble det i sørenden av plassen reist ei bronsebyste av teologen og samfunns- og kulturforskeren [[Eilert Sundt]]. Bysten er laget av [[Mathias Severin Berntsen Skeibrok|Mathias Skeibrok]]. | Plassen ble opparbeidet til park i [[1890]] og har to diagonale gang- og sykkelveier. Der hvor disse møtes ligger ei fontene. I [[1892]] ble det i sørenden av plassen reist ei bronsebyste av teologen og samfunns- og kulturforskeren [[Eilert Sundt]]. Bysten er laget av [[Mathias Severin Berntsen Skeibrok|Mathias Skeibrok]]. | ||
== Olaf Rye (1791 - 1849 | == Olaf Rye (1791 - 1849) == | ||
Rye var født [[16. november]] [[1791]] i Bø i Telemark.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7917&idx_id=7917&uid=ny&idx_side=-31 Telemark fylke, Bø, Ministerialbok nr. 5 (1785-1815), Kronologisk liste 1792, side 56-57]</ref> Han begynte som Sekondløytnant i det Telemarkske Infanteriregiment i mai [[1808]], bare 16 ½ år gammel og var 17 år da han ble utnevnt til Premierløytnant. Etter Kielerfreden i januar [[1814]] overlot danskekongen Norge til den svenske kongen, noe Rye likte svært dårlig. Han var en av tre norske offiserer som nektet å underskrive troskapseden til den svenske kongen. De to andre var Frederik Adolph Schleppegrel (ga navn til Schleppegrels gate) og Hans Helgesen (ga navn til Helgesens gate). Alle tre søkte avskjed og tok senere tjeneste i den danske hær. Rye var blitt generalmajor da han [[6. juli]] [[1849]] falt i et slag i Fredericia i Den dansk-tyske Krig (også kalt Første slesvigske krig, treårskrigen eller Den slesvig-holstenske krig). <ref>[http://runeberg.org/dbl/14/0450.html Dansk biografisk Leksikon, bind 14, s. 448-453]</ref> | Rye var født [[16. november]] [[1791]] i Bø i Telemark.<ref>[http://www.arkivverket.no/URN:kb_read?idx_kildeid=7917&idx_id=7917&uid=ny&idx_side=-31 Telemark fylke, Bø, Ministerialbok nr. 5 (1785-1815), Kronologisk liste 1792, side 56-57]</ref> Han begynte som Sekondløytnant i det Telemarkske Infanteriregiment i mai [[1808]], bare 16 ½ år gammel og var 17 år da han ble utnevnt til Premierløytnant. Etter Kielerfreden i januar [[1814]] overlot danskekongen Norge til den svenske kongen, noe Rye likte svært dårlig. Han var en av tre norske offiserer som nektet å underskrive troskapseden til den svenske kongen. De to andre var Frederik Adolph Schleppegrel (ga navn til Schleppegrels gate) og Hans Helgesen (ga navn til Helgesens gate). Alle tre søkte avskjed og tok senere tjeneste i den danske hær. Rye var blitt generalmajor da han [[6. juli]] [[1849]] falt i et slag i Fredericia i Den dansk-tyske Krig (også kalt Første slesvigske krig, treårskrigen eller Den slesvig-holstenske krig). <ref>[http://runeberg.org/dbl/14/0450.html Dansk biografisk Leksikon, bind 14, s. 448-453]</ref> | ||
Sideversjonen fra 22. mai 2010 kl. 09:04
Olaf Ryes plass ligger på Grünerløkka i Oslo. Området var opprinnelig ei åpen løkke som ble innkjøpt av kommunen i 1863 og regulert til plass i forbindelse med opparbeidelsen av Thorvald Meyers gate som ligger rett øst for plassen. Den ble i 1864 kalt opp etter generalmajor Olaf Rye. Olaf Ryes plass grenser i vest til Markveien, i nord til Grüners gate og i sør til Sofienberggata.
Plassen ble opparbeidet til park i 1890 og har to diagonale gang- og sykkelveier. Der hvor disse møtes ligger ei fontene. I 1892 ble det i sørenden av plassen reist ei bronsebyste av teologen og samfunns- og kulturforskeren Eilert Sundt. Bysten er laget av Mathias Skeibrok.
Olaf Rye (1791 - 1849)
Rye var født 16. november 1791 i Bø i Telemark.[1] Han begynte som Sekondløytnant i det Telemarkske Infanteriregiment i mai 1808, bare 16 ½ år gammel og var 17 år da han ble utnevnt til Premierløytnant. Etter Kielerfreden i januar 1814 overlot danskekongen Norge til den svenske kongen, noe Rye likte svært dårlig. Han var en av tre norske offiserer som nektet å underskrive troskapseden til den svenske kongen. De to andre var Frederik Adolph Schleppegrel (ga navn til Schleppegrels gate) og Hans Helgesen (ga navn til Helgesens gate). Alle tre søkte avskjed og tok senere tjeneste i den danske hær. Rye var blitt generalmajor da han 6. juli 1849 falt i et slag i Fredericia i Den dansk-tyske Krig (også kalt Første slesvigske krig, treårskrigen eller Den slesvig-holstenske krig). [2]
Kilder
- Reidar Hansen (red., 1987) «Olaf Ryes plass» – i: Oslo Byleksikon, 3. utg., s. 358 – Kunnskapsforlaget, Oslo. ISBN 82-573-0228-7.