Olafr Havrevold

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Faksimile fra Aftenposten 13. juli 1972: utsnitt av omtale av Olafr Havrevold ved hans bortgang.

Olafr Havrevold (født 26. mai 1895 i Kristiania, død 11. juli 1972) var opprinnelig utdannet kjemiingeniør, men virket hele yrkeskarrieren som skuespiller og instruktør. Han var ansatt ved Nationaltheatret i over 40 år.

Familie

Olafr Havrevold (opprinnelig Olaf) var sønn av grosserer Lauritz Paulsen Havrevold (1859-1940) og Marta Malena Nielsen (1873-1927). Han var først gift med skuespiller Unni Torkildsen (1901-1968), ekteskapet oppløst, deretter med skuespiller Gøril Egede-Nissen (1914-1992), søster av blant andre skuespilleren Ada Kramm (1899-1981), ekteskapet oppløst, deretter samboer med skuespilleren Liv Dommersnes (1922-2014). Han var bror av blant andre lege Odd Havrevold (1900–1991) og forfatter Finn Havrevold (1905–1988). Datteren Berit Gøril (f. 1936) var først gift med skuespiller Magne Bleness (1933-1992), deretter med arkitekten Hans-Gabriel Finne (1916-2012).

Liv og virke

Olafr Havrevold tok examen artium ved Aars og Voss skole i Kristiania i 1914. Etter ett års studier i USA, begynte han på kjemiingeniørstudiet ved NTH, hvor han ble uteksaminert i 1920. Etter eksamen reiste han til Berlin og studerte teater der 1920-1921. Han debuterte ved Intimteateret i Kristiania i 1922, som Melchior Gabor i Frank Wedekinds Vårbrytning.

I 1923 ble Havrevold fast ansatt ved Nationaltheatret hvor han forble helt frem til 1965, bare avbrutt av studiereiser til utlandet. Han hadde en rekke varierte roller, blant annet spilte han en rekke Ibsen-skikkelser, som i Falk i Kjærlighetens komedie, Gregers Werle i Vildanden og Dr. Rank i Et dukkehjem. Han spilte Elias i Bjørnsons Over ævne I og den nevrotiske legen i Strindbergs Til Damaskus, samt samtidsroller som Sir Harcourt Reilly i T. S. Eliots Cocktail party og James Tyrone i Eugene O'Neills Måne for livets stebarn. For rollen som Den trette i Johan Borgens Mens vi venter (1938), fikk han Kritikerprisen.

Som instruktør debuterte Havrevold i 1948 med Alexander Brinchmanns Løgnen og lykken, og kom til å konsentrere seg om norsk samtidsdramatikk.

Som filmskuespiller spilte han i Harry Ivarsons stumfilmer Til sæters og Fager er lien på 1920-tallet, og i 1959 ga han stemme til fortelleren i Erik Løchens Jakten, men opptrådte ellers ikke i flere filmer.

Havrevold hadde også en rekke roller i Radioteateret, blant annet som Julian i Keiser og galileer, og han hadde også noen opptredener i Fjernsynsteatret, blant annet som den blinde faren i Mrozeks Karl, og han spilte også i Hamsuns Sult og Victoria.

Havrevold var medlem av Nationaltheatrets representantskap 1946–1961, formann i Norsk Sceneinstruktørforening 1954–1959, og styremedlem ved Statens Teaterskole 1956–1962. Han mottok Kongens fortjenstmedalje i gull i 1951.

Bosteder

Ved folketellingen for 1910 for Aker herred er den gang Olaf Havrevold oppført sammen med foreldrene og tre brødre på Alfsdal af Grimelund. Ved folketellingen for 1910 for Kristiania er familien oppført i Inkognito terrasse 7. I adresseboka for Oslo for 1927 er Havrevold, nå med fornavnet skrevet Olafr, oppført i Vallegata 3. Her bodde han resten av livet.

Ettermæle

Olafr Havrevold er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013).

I en nekrolog i Aftenposten 13. juli 1972 (redaksjonell, usignert), ble Olafr Havrevold omtalt slik (utdrag):

Få skuespillere har som han satt varige spor efter seg nettopp ved det personlige preg han har gitt sine mangfoldige roller. Også som instruktør var han viden kjent og høyt aktet - ikke minst blant yngre skuespillere som med stort utbytte lyttet til hans kloke råd, lærte av hans rike erfaring.

I sin artikkel om Olafr Havrevold i Norsk biografisk leksikon skriver Haagen Ringnes blant annet:

I de første årene var Havrevolds kjennetegn en lyrisk-romantisk spillestil, en ungdommelig, ofte deklamatorisk entusiasme som gjennomsyret alle hans sceneskikkelser. Men etter hvert som repertoaret utvidet seg og dermed også hans dimensjoner som skuespiller, fikk han et større og større register å spille på. Han kom til å utvikle en psykologisk innsikt som bidrog til å gjøre ham til karakterkunster av fineste karat.

Olafr Havrevold er gravlagt i familiegrav på Vestre gravlund i Oslo.

Kilder

Eksterne lenker