Olaus Magnus

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Olaus Magnus' Carta Marina, 1539.

Olaus Magnus (født 1490 i Sverige, død 1. august 1557 i Roma) var en svensk katolsk prest, historiker og kartograf. Han oppholdt seg i perioder i Norge, men den viktigste årsaken til at han er interessant for oss er at han regnes som Nordens første historiker. I 1555 ga han ut Historien om de nordiske folkenelatin. Han sto også bak et av de første detaljerte, om enn upresise, kartene over Skandinavia: Carta Marina ble utgitt i 1539.

Han ble født i Linköping. Første gang han reiste til Norge var tidlig i tenåra, altså rundt 1505, da han oppholdt seg i Oslo et års tid. I 1510 ble han student i Tyskland, der han var til 1517. Han ble prestevia, og fungerte som kannik i Uppsala i åra rett før reformasjonen, som kom noe tidligere i Sverige enn i Norge. I 1520 var han prest i Stockholm, der han opplevde Stockholms blodbad, utslettinga av store deler av den svenske høyadelen.

I 1523 kom Gustav Vasa på den svenske tronen, og begynte raskt å gjennomføre reformasjonen. Dette førte til at Olaus Magnus valgte å forlate Sverige, og han skulle aldri senere vende tilbake til Norden. Egentlig ble han sendt ut av landet for å søke erkebispeembetet for sin bror, på oppdrag fra Gustav Vasa – men dette snudde altså fort da kongen bekjente seg til Luthers lære. Hans eldre bror Johannes Magnus var erkebiskop i Uppsala, og da han døde i 1544 ble Olaus Magnus utnevnt til hans etterfølger. Dette var en nokså tom tittel, for det var ikke mulig for ham å utøve embetet i Sverige, og han var dermed i praksis en titulærerkebiskop. Ved flere katolske kirkemøter på kontinentet representerte han Sverige. Blant annet var han med på konsilet i Trent (tridentinerkonsilet) i 1545–1547, der motreformasjonen ble forberedt, og på det andre tridentinerkonsilet 1551–1552.

Før han ble erkebiskop reiste han mye rundt i Europa, og han hadde et omfattende kontaktnett. Etter å ha slått seg ned i Roma brevveksla han mye blant annet med geografer, og samla på den måten inn opplysninger til sine verk. Åra i eksil var tunge for ham, og han skrev om seg selv at han hadde vært utsatt for forfølgelse og var i landflyktighet for troens skyld.

I Roma ble han i 1549 forstander ved Den hellige Birgittas hus, et kloster som gikk tilbake til Birgitta av Vadstenas opphold i byen. Han installerte ei trykkpresse der, og ga ut både egne og andres verk.

Historien om de nordiske folkene

Utdypende artikkel: Historien om de nordiske folkene

Olaus Magnus' store historieverk fra 1555 ble utgitt i 22 bind på til samme over 800 sider og med omkring 500 tresnitt. Den latinske tittelen var Historia de gentibus septentrionalibus. Den ble raskt en bestselger, ut fra samtidas målestokk. Etter hans død kom det nye utgaver på latin i 1558, 1562 og 1567. Det kom ut på fransk og italiensk i 1561, på spansk i 1565, på tysk i 1567 og på nederlandsk i 1598. På engelsk kom den i 1658. Den svenske utgaven kom ikke før i 1920-åra. At interessen var mindre der henger ganske sikkert sammen med at han retta voldsomme angrep mot det han omtaler som det lutherske kjetteriet, og at han kom med beskyldninger om at svenske militærstyrker brukte samisk trolldomskunst i kamp. Det førte til at svenskene fikk et uheldig og krenkende rykte for å bruke trolldom under tredveårskrigen.

Av alle de forskjellige utgavene var det lenge bare den latinske og den svenske som var komplette; alle de andre hadde utelatt deler av verket. I 1996–1998 ga The Hakluyt Society ut en fullstendig engelsk utgave i tre bind, slik at den også finnes i komplett versjon på det språket.

Manuset ble sannsynligvis påbegynt omkring 1530, og fullført høsten 1554. Den ble tilegna erkebiskop av Adolf av Scheuenburg av Köln, som Olaus møtte under tridentinterkonsilene. Verket minner om en encyklopedi, der han formidla kunnskap om en rekke forskjellige fagfelt med historie som det mest sentrale.

Carta Marina

Utdypende artikkel: Carta Marina

Olaus' Carta Marina, også kjent som Carta Gothica, ble påbegynt under ei reise i Polen i 1527, og ferdigstilt og trykt i Venezia i 1539. Det var på 170 x 125 cm, noe som var stort for perioden.

Kartet førte til økt interesse for Skandinavia på kontinentet. Sett i sammenheng med historieverket fra 1555 leverte Olaus Magnus en utførlig beskrivelse av et område som til da hadde vært nærmest ukjent for de fleste.

Bibliografi

  • Opera breue laquale demonstra, e dechiara, ouero da il modo facile de intendere la charta, ouer del le terre frigidissime di Settentrione, oltra il mare Germanico, doue si contengono le cose mirabilissime de quelli paesi, fin' a quest' hora non cognosciute, ne da Greci, ne da Latini. 1539. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Historia de gentibus septentrionalibus : earumque diuersis statibus, conditionibus, moribus, ritibus, superstitionibus, disciplinis, exercitiis, regimine, victu, bellis, structuris, instrumentis, ac mineris metallicis, & rebus mirabilibus, necnon vniuersis penè animalibus in Septentrione degentibus, eorum[que] natura : opus vt varium, plurimarumque rerum cognitione refertum, atque cum exemplis externis, tum expressis rerum internarum picturis illustratum, ita delectatione iucunditatéque plenum, maxima lectoris animum voluptate facilè perfundens. 1555. Digital versjonNettbiblioteket.

Litteratur og kilder