Olav Engelbrektson

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 14. sep. 2008 kl. 18:37 av Cnyborg (samtale | bidrag) (Ny side: <onlyinclude>'''Olav Engelbrektson''' (født ca. 1480, død 7. februar 1538) var erkebiskop av Nidaris fra 1523 til 1537. I kraft av denne po...)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk

Olav Engelbrektson (født ca. 1480, død 7. februar 1538) var erkebiskop av Nidaris fra 1523 til 1537. I kraft av denne posisjonen var han også leder av Norges riksråd. Han ble avsatt ved reformasjonen, og måtte gå i eksil.

Man mener at Olav ble født i Trondenes i dagens Harstad kommune, antagelig i en lavadelig slekt. Han studerte i Tyskland, og etter å ha fullført sin magistergrad i Rostock arbeidet han der noen år. I 1515 kom han til Trondheim, og ble dekanus ved domkapitelet. I 1523 ble han så valgt til erkebiskop.

I 1525 begynte han byggingen av Steinvikholm slott innerst i Trondheimsfjorden. Dette mente han var nødvendig for å forsvare erkebiskop og konge i en urolig tid. Han begynte å merke et stadig voksende trykk fra danske protestanter, og ønsket å bryte personalunionen med Danmark og i stedet ha en egen, katolsk norsk konge. Hans kandidat var Frederik av Pfalz, som var Christian IIs svigersønn gjennom sitt ekteskap med prinsesse Dorothea. Danskene ville ha Christian III som norsk konge, og det var kjent at han ønsket å gjennomføre reformasjonen i riket.

I januar [[15369] ble det ført forhandlinger i Trondheim, og Olav lot der Vincens Lunge drepe, og fikk arrestert de andre danske utsendingene. Han håpet at dette ville utløse en folkereisning, og ventet også hjelp fra keiser Karl V. Ingen av de to materialiserte seg, og i april 1537 måtte erkebiskopen flykte. Han var en kort tid på Steinvikholmen, og rømte så videre til utlandet. Han tok med seg store skatter fra Nidarosdomen og andre kirker i Trøndelag, som ble overlevert til pfalzgreve Frederik. Disse forsvant senere sporløst.

Olav døde i Lier i Nederlandene, et område som i dag ligger i Belgia. Han ble stedt til hvile foran høyalteret i kirken Saint-Gommaire. Dronning Sonja avduket i mai 2003 en minneplate laget av Marit Wiklund på gravstedet.

Arkivet etter erkebiskop Olav oppbevares i Riksarkivet.