Olav Gjørvad

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 12. jun. 2012 kl. 12:04 av Kallrustad (samtale | bidrag) (nytt bilde)
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyreOlav Larsson Gjørvad (født 16. mai 1860 i Geiranger, død 29. april 1951) var lærer, kirkesanger og lokalpolitiker. Han tok eksamen ved Stord seminar i 1880 og var som nyutdanna ei kort tid lærer i folkeskolen. I 1881 ble han ansatt som lærer ved Kviteseid seminar, der han var til 1889. I perioden 1889-91 var Gjørvad lærer og bestyrer ved Vang høire almueskole. I 1891 ble han ansatt som lærer ved Rud skole i Vestre Toten, da Ole Skattum slutta. I likhet med forgjengeren ble Gjørvad også kirkesanger i Ås kirke. Gjørvad var ansatt i den kombinert lærer- og klokkerstillinga fram til han pensjonerte seg i 1930.

Han var svært engasjert i lokalpolitikken i Vestre Toten. Gjørvad var medlem av herredsstyret i periodene 1903-16 og 1926-31, totalt i 21 år, og hele tida var han medlem av formannskapet. Olav Gjørvad var Vestre Totens ordfører 1908-16 og varaordfører i periodene 1903-05 og 1926-28. I hans ordførertid ble Kolbu og Eina utskilt fra Vestre Toten, og Gjørvad var formann i avviklingskomiteen. Han var dessuten den første styreformannen i Toten Kommunale Elektisitetsverk (1914-?), formann i byggekomiteen for Ås kirke og nye skoler i Vestre Toten, styreformann for Hunn husmorskole og nestformann i forstanderskapet for Totens Sparebank, i tillegg til ei rekke andre verv.

Som pensjonist arbeidde han mye med lokalhistorien på Toten. Fra 1929 var han formann i bygdebokkomiteen og redaktør for bind II, som kom ut i 1937 (førsteutgaven). Arbeidet som bygdebokredaktør var ulønna. I innledningen til boka skriver komiteen at «Av sparsommelighetshensyn har komitéen ikke funnet å kunne anta noen særskilt lønnet redaktør.»

Gjørvad var gift med Birgit Bjørnsdatter (1865-) fra Kviteseid. Kanskje de møttes da han arbeidde ved lærerskolen der? I 1910 hadde de hele ni barn som fortsatt bodde hjemme. To av døtrene, Inga Olava og Hellbjørg, arbeidde begge som fotografer på Gjøvik.

Kilder og litteratur