Olav Jøntvedt

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Olav Jøntvedt som SS-Unterscharführer i Waffen-SS.

Olav Wendelboe Jøntvedt (født 27. mars 1921 i Brevik, død 4. juli 1980 i Porsgrunn), var kunstner, frontkjemper under andre verdenskrig og legionær i Fremmedlegionen (1951-1961).

Bakgrunn

Han var sønn av Hanne Martine Wendelboe Larsen og Olav Jøntvedt. Faren var militært utdannet og kaptein i det norske forsvaret.

Kunstutdannelse

Han var elev av maler og billedhugger Hans Finne-Grønn (1903-2001) i årene 1937 og 1938, og hadde deretter praksis ved Wilhelm Swensens arkitektkontor i Porsgrunn fra 1938 og fram til 1940. Han begynte da på Statens Håndverks- og Kunstindustriskole hvor han var student til han gikk inn i Den norske legion sommeren 1941.

Frontkjemper

Marsjerende SS-soldater gjennom skoleporten til SS-Junkerschule Tölz.
Foto: Deutches Bundesarchiv (1942/1943).

Han meldte seg allerede i 1939 inn i Nasjonal Samlings Ungdomsfylking, og 12. august 1941 meldte han seg til tjeneste i den nyopprettede Den norske legion sammen med broren Kjell Jøntvedt. De ble sendt til fronten ved Leningrad fra 18. februar 1942 hvor broren Kjell falt. Han prøvde da å bli dimitert, men ble i stedet sendt hjem på på et års permisjon. Dette året arbeidet han som tegner hjemme i Porsgrunn.

2. august 1943 ble han igjen utkalt og sendt på en underoffisersskole i Graz i det sørlige Østerrike, da kalt Ostmark. Han ble deretter i oktober 1943 beskikket til SS-Unterscharführer og sendt på et panserkurs i Kroatia.

6. januar 1944 ble han sendt til Berlin for fordeling til stridene avdeling, men ble da i stedet sendt på offisersutdanning ved SS-Junkerschule Tölz i Bad Tölz i Bayern i Tyskland, hvor han gikk fram til september 1944.

Ermebånd for SS-Standarte «Kurt Eggers».

Han ble deretter sendt til en stridende avdeling (ukjent hvilken) i Kurland (dagens Latvia) og etter hvert utnevnt til SS-Untersturmführer. Han har selv oppgitt at han ble tildelt Jernkorset av første klasse for tapperhet i strid. 2. februar 1945 ble han såret i ryggen og ble lagt inn på lasarett i Königsberg. Etter tre uker var han med på det tyske utbruddet fra byen i propagandakompaniet SS-Standarte «Kurt Eggers». Han kom seg videre til Stettin og i alliert krigsfangenskap.

I midten av mai 1945 ble han sendt til Danmark og deretter i august samme år til Norge hvor han ble satt på Ilebu.

Kunstner og fremmedlegionær

Etter sont fengselsstraff som følge av rettsoppgjøret etter andre verdenskrig, levde han som kunstner i Porsgrunn fram til han brått og uten å varsle sine nærmeste reiste til Marseille i 1951 og lot seg verve til Fremmedlegionen. Etter opplæring i Algerie deltok han i borgerkrigen i Tunisia, hvor han ble såret, i Algerie og i Indokina, hvor han ble tatt til fange etter Vietminhs beleiring av Dien Bien Phu i 1954 og det franske nederlaget i kolonikrigen i Indokina. Han fikk varige mén etter at han måtte marsjere langt gjennom jungelen uten sko til krigsfangenskap. Han slet med utbrudd av væskende sår på bena resten av livet.

Etter løslatelse fra krigsfangenskap fikk han lettere tjeneste innen Fremmedlegionen, og var illustratør i legionens blader Kepi Blanc og Camerone.

Flere av hans arbeider er utstilt på franske militærmuseer. Han malte i en enkel, naturalistisk stil.

Han dimiterte høyt dekorert fra Fremmedlegionen i 1961 og kom hjem til Norge. Han flyttet hjem til Porsgrunn. I de følgende årene reiste han også mye tilbake til Frankrike og også Spania hvor han arbeidet som kunstner og hadde utstillinger og utsmykningsoppgaver. Han ble invitert til å delta på den årlige Fremmedlgionens dag 30. april, og deltok gjennom hele 1960-tallet.

I 1971 ble medarbeider i Porsgrunn Dagblad under signaturen Jøn. Her hadde han sin ukentlige satiriske spalte med tekst og tegninger med politiske karikaturer Fra dag til dag med Jøn, som var en oppsummering av hendelser i distriktet i uken som hadde gått.

Han hadde også en rekke utsmykningsoppgaver i Norge. Han laget også en stor urne og lampe som ble innkjøpt av Det kgl. slott.

Offentlige arbeider

Flere av hans arbeider finnes i offentlige bygninger både i Norge og i Frankrike. Blant disse:

  • Veggdekorasjoner Havna Hotel, Tjøme (1948, brent)
  • Gavelstad pensjonat, Svarstad (1950, -57)
  • Parkrestauranten, Porsgrunn (1960)
  • Centralkafeen, Porsgrunn (1961)
  • Hotell Vic, Porsgrunn (1961)
  • Kafé Williams, Porsgrunn (1961)
  • Skiensfjordens kommunale kraftselskap, Porsgrunn (1961)
  • Skifjellhytta, Porsgrunn (1961)
  • Folkets Hus, Porsgrunn (1971)
  • Kobberrelieff, Porsgrunn kommunale kino (1971)
  • Altertavle til Solmyrås sportskapell (kobber og tre, 1972)
  • Museum de l'Armée
  • Hotel des Invalides, Paris
  • Museum de l'Armée Legion Etrangère, Aubagne, Frankrike
  • Porsgrunn kommune

Kilder

  • Olav Jøntvedt i Norsk kunstnerleksikon
  • Thoresen, Knut Flovik: Nordmenn i Fremmedlegionen fra 1831 til 2017. Utg. Historie & Kultur. [Oslo]. 2017. ISBN 9788283230147., side 120-122
  • Brenden, Geir; Natedal, Tommy; Flovik Thoresen, Knut: Norske offiserer i Waffen-SS, side 427-429, Historie & Kultur 2012, ISBN 978-82-92870-64-8
  • Telemark i Waffen-SS, Varden, 25. november 2014
  • Olav Jøntvedt i Historisk befolkningsregister