Olav Larssen (1894–1981): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Om redaktør Olav Larssen)
 
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre)
 
(16 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre | Olav Larssen faksimile Aftenposten 1981.JPG|Faksimile fra Aftenposten 7. juli 1981: utsnitt av NTB-artikkel om dødsfallet til Olav Larssen. }}
{{thumb|Olav Larssen faksimile Aftenposten 1981.JPG|Faksimile fra Aftenposten 7. juli 1981: utsnitt av NTB-artikkel om dødsfallet til Olav Larssen. }}


'''[[Olav Larssen (1894-1981)|Olav Larssen]]''' (født 10. juli 1894 i [[Furnes]] (nå [[Ringsaker kommune]]), død 5. juli 1981) var pressemann og politiker, særlig kjent som sjefredaktør i [[Arbeiderbladet]] 1949-1963.
'''[[Olav Larssen (1894–1981)|Olav Larssen]]''' (født 10. juli 1894 i [[Furnes]] (nå [[Ringsaker kommune]]), død 5. juli 1981) var pressemann og politiker, særlig kjent som sjefredaktør i [[Arbeiderbladet]] 1949-1963.


== Familie ==
== Familie ==
Linje 7: Linje 7:
''
''
== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
Olav Larssen begynte etter folkeskolen som typograflærling i ''A. Sæthers Bogtrykkeri'' på Hamar. I 1913 begynte han som redaksjonssekretær i ''Demokraten'', ''socialistisk blad for Oplandene'', også i Hamar, med senere statsråd og stortingspresident [[Fredrik Monsen]] som redaktør.  
Olav Larssen begynte etter folkeskolen som typograflærling i ''A. Sæthers Bogtrykkeri'' på [[Hamar]]. I 1913 begynte han som redaksjonssekretær i ''Demokraten'', også Hamar, med senere statsråd og stortingspresident [[Fredrik Monsen]] som redaktør.  


Mellom 1916 og 1920 arbeidet Larssen for avisa ''Fremtiden'' i [[Drammen]], før han vendte tilbake til Hamar, da som redaktør for Demokraten.
Mellom 1916 og 1920 arbeidet Larssen for avisa ''Fremtiden'' i [[Drammen]], før han vendte tilbake til Hamar, da som ''redaktør'' for ''Demokraten''.
Da kommunistene brøt ut av [[Arbeiderpartiet]] i 1923 var Olav Larssen blant disse, men han fortsatte som redaktør for Demokraten, som forandret navn til ''Arbeideren''. En periode i 1924 oppholdt han seg i Kristiania og redigerte [[Norges Kommunistblad]]. Da Arbeiderpartiet og sosialdemokratene gikk sammen i 1927, forlot Larssen kommunistpartiet og ble med i det forente arbeiderpartiet.  
 
Da kommunistene brøt ut av [[Arbeiderpartiet]], i 1923 var Olav Larssen blant disse, men han fortsatte som redaktør for ''Demokraten'', som forandret navn til ''Arbeideren'', kort tid etter ''Arbeideren og Gudbrandsdalens Arbeiderblad''. En periode i 1924 oppholdt han seg i hovedstaden og redigerte ''[[Norges Kommunistblad]]''. Da Arbeiderpartiet og sosialdemokratene gikk sammen i 1927, forlot Larssen Kommunistpartiet og ble med i det forente Arbeiderpartiet.


Larssen ble deretter  redaktør av [[Hamar Arbeiderblad]]. Han satt i stillingen til 1935. Mellom 1929 og 1935 representerte han Arbeiderpartiet i bystyre og formannskap i Hamar. Han var varaordfører 1929–1932 og formann i skolestyret 1932–1935.
Larssen ble deretter  redaktør av [[Hamar Arbeiderblad]]. Han satt i stillingen til 1935. Mellom 1929 og 1935 representerte han Arbeiderpartiet i bystyre og formannskap i Hamar. Han var varaordfører 1929–1932 og formann i skolestyret 1932–1935.


I 1935 begynte Olav Larssen i [[Arbeiderbladet]] i Oslo 1935, som nærmeste medarbeider til politisk redaktør [[Martin Tranmæl]]. Han hadde først tittelen redaksjonssekretær, fra 1938 nyhetsredaktør.
I 1935 begynte Olav Larssen i [[Arbeiderbladet]] i Oslo, som nærmeste medarbeider til politisk redaktør [[Martin Tranmæl]]. Han hadde først tittelen redaksjonssekretær, fra 1938 nyhetsredaktør.
 
Etter det tyske angrepet på Norge i 1940 fulgte Larssen regjeringen Nygaardsvold til Tromsø, men returnerte deretter til Oslo. I Oslo startet han, sammen med noen pressekolleger, en knottfabrikk som fungerte som dekke for utgivelsen av den illegale avisen Bulletinen.  


I januar 1942 ble Larssen arrestert. Resten av krigen satt han arrestert på [[Grini fangeleir|Grini]], i [[Kvænangen]] og til slutt i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen utenfor Berlin.
Etter det tyske angrepet på Norge i 1940 fulgte Larssen [[regjeringen Nygaardsvold]] til [[Tromsø]], men returnerte deretter til Oslo. I Oslo startet han, sammen med noen pressekolleger, blant dem [[Olaf Solumsmoen]], en [[knottfabrikk]] som fungerte som dekke for utgivelsen av den illegale avisen ''Bulletinen''.  I januar 1942 ble Larssen arrestert. Resten av krigen satt han arrestert på [[Grini fangeleir|Grini]], i [[Kvænangen]] og til slutt i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen utenfor Berlin.


Etter frigjøringen returnerte Larssen til Arbeiderbladet, hvor han i 1946 ble sideordnet redaktør med Martin Tranmæl. Da Tranmæl gikk av i 1949 ble han landsmøtevalgt sjefredaktør, en stilling han hadde til 1963. Som sjefredaktør i Arbeiderbladet satt Larssen i Arbeiderpartiets sentralstyre.
Etter frigjøringen returnerte Larssen til Arbeiderbladet, hvor han i 1946 ble sideordnet redaktør med Martin Tranmæl. Da Tranmæl gikk av i 1949 ble han landsmøtevalgt sjefredaktør, en stilling han hadde til 1963, da han ble etterfulgt av [[Reidar Hirsti]]. Som sjefredaktør i Arbeiderbladet satt Larssen i Arbeiderpartiets sentralstyre.


Olav Larssen utga flere bøker, blant annet tre erindringsbøker.
Olav Larssen utga flere bøker, blant annet tre erindringsbøker.


== Bosteder ==
== Bosteder ==
Ved folketellingen for 1900 er Olav Larssen oppført på Dalen i Vang herred sammen med foreldrene og fem søsken. Ved folketellingen for 1910 for Hamar er han oppført som typograflæring på adressen [[Østregate (Hamar)|Østregate]] 55.
Ved folketellingen for 1900 er Olav Larssen oppført på eiendommen Dalen, [[Vestre Disen (Vang gnr. 3)|Disen]] i [[Vang herred (Hedmark)|Vang herred]], sammen med foreldrene og fem søsken. Ved folketellingen for 1910 for Hamar er han oppført som typograflæring på adressen [[Østregate (Hamar)|Østregate]] 55.


I adresseboka for Oslo for 1936 er Larssen oppført som redaksjonssekretær i Arbeiderbladet på adressen [[Suhms gate]] 3b. I adresseboka samme sted for 1970/71 er han oppført på samme adresse.
I adresseboka for Oslo for 1936 er Larssen oppført som redaksjonssekretær i ''Arbeiderbladet'' på adressen [[Suhms gate]] 3b. I adresseboka samme sted for 1970/71 er han oppført på samme adresse.


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
{{thumb høyre | Redaktør Olav Larssen gravminne.jpg|Olav Larssen er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
{{Thumb | Redaktør Olav Larssen gravminne.jpg|Olav Larssen er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i Oslo. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
I sin artikkel om Olav Larssen i Norsk biografisk leksikon beskrev Egil Hegge ham slik (utdrag):
I sin artikkel om Olav Larssen i Norsk biografisk leksikon beskrev Egil Hegge ham slik (utdrag):
{{sitat|Tranmæl og Larssen var på mange måter kontraster. Tranmæl var den store folketaleren; Larssen likte seg ikke på en talerstol. Tranmæl var agitator også når han skrev; Larssen resonnerte og argumenterte i velskrevne artikler, gjerne også med lune bemerkninger og morsomme poenger. Som lederskribent dannet han skole, ikke bare for de politiske medarbeiderne i Arbeiderbladet, men også for redaktører og medarbeidere i andre aviser. Som sjefredaktør krevde han pålitelighet og renslighet i journalistikken. Han var en høyt respektert pressemann. I Arbeiderpartiets sentralstyre og andre politiske fora var han en av dem som det ble lyttet til.}}
{{sitat|Tranmæl og Larssen var på mange måter kontraster. Tranmæl var den store folketaleren; Larssen likte seg ikke på en talerstol. Tranmæl var agitator også når han skrev; Larssen resonnerte og argumenterte i velskrevne artikler, gjerne også med lune bemerkninger og morsomme poenger. Som lederskribent dannet han skole, ikke bare for de politiske medarbeiderne i Arbeiderbladet, men også for redaktører og medarbeidere i andre aviser. Som sjefredaktør krevde han pålitelighet og renslighet i journalistikken. Han var en høyt respektert pressemann. I Arbeiderpartiets sentralstyre og andre politiske fora var han en av dem som det ble lyttet til.}}


Olav Larssen er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i [[Oslo]]. Tittelen Redaktør er benyttet på gravminnet.
Olav Larssen er gravlagt på [[Vestre Aker kirkegård]] i [[Oslo]]. Tittelen ''Redaktør'' er benyttet på gravminnet.


== Kilder ==
== Kilder ==
Linje 44: Linje 43:
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01037051000809 Folketellingen for Vang herred 1900]. Her oppgis farens fødselsår til 1864 og morens til 1860.
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01037051000809 Folketellingen for Vang herred 1900]. Her oppgis farens fødselsår til 1864 og morens til 1860.
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01036393003696 Folketellingen for Hamar 1910]
*[http://digitalarkivet.arkivverket.no/nn-no/ft/person/pf01036393003696 Folketellingen for Hamar 1910]
*{{hbr1-1|pf01037051000809|Olav Larssen}}


{{DEFAULTSORT:Larssen,Olav (1894-1981)}}
{{DEFAULTSORT:Larssen,Olav (1894-1981)}}
[[Kategori:Redaktører]]
[[Kategori:Redaktører]]
[[Kategori:Ap-politikere]]
[[Kategori:Ap-politikere]]
[[Kategori:NKP-politikere]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Ringsaker kommune]]
[[Kategori:Ringsaker kommune]]
[[Kategori:Furnes]]
[[Kategori:Hamar kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Oslo kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1894]]
[[Kategori:Fødsler i 1894]]
[[Kategori:Dødsfall i 1981]]
[[Kategori:Dødsfall i 1981]]
[[Kategori:Grinifanger]]
[[Kategori:Grinifanger]]
[[Kategori:Tysklandsfanger]]
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:53

Faksimile fra Aftenposten 7. juli 1981: utsnitt av NTB-artikkel om dødsfallet til Olav Larssen.

Olav Larssen (født 10. juli 1894 i Furnes (nå Ringsaker kommune), død 5. juli 1981) var pressemann og politiker, særlig kjent som sjefredaktør i Arbeiderbladet 1949-1963.

Familie

Olav Larssen var sønn av baker Kristian Larssen og Lovise Wahlum, og ble gift i 1917 med Aslaug Rustad (1892-1987). Datteren Randi (1924-2002) var gift med Ap-politikeren Trygve Bratteli (1910-84). Merk at farens fødselsår i folketellingen for 1900 oppgis til 1864 og morens til 1860, mens Norsk biografisk leksikon benytter henholdsvis 1875 og 1873.

Liv og virke

Olav Larssen begynte etter folkeskolen som typograflærling i A. Sæthers BogtrykkeriHamar. I 1913 begynte han som redaksjonssekretær i Demokraten, også på Hamar, med senere statsråd og stortingspresident Fredrik Monsen som redaktør.

Mellom 1916 og 1920 arbeidet Larssen for avisa Fremtiden i Drammen, før han vendte tilbake til Hamar, da som redaktør for Demokraten.

Da kommunistene brøt ut av Arbeiderpartiet, i 1923 var Olav Larssen blant disse, men han fortsatte som redaktør for Demokraten, som forandret navn til Arbeideren, kort tid etter Arbeideren og Gudbrandsdalens Arbeiderblad. En periode i 1924 oppholdt han seg i hovedstaden og redigerte Norges Kommunistblad. Da Arbeiderpartiet og sosialdemokratene gikk sammen i 1927, forlot Larssen Kommunistpartiet og ble med i det forente Arbeiderpartiet.

Larssen ble deretter redaktør av Hamar Arbeiderblad. Han satt i stillingen til 1935. Mellom 1929 og 1935 representerte han Arbeiderpartiet i bystyre og formannskap i Hamar. Han var varaordfører 1929–1932 og formann i skolestyret 1932–1935.

I 1935 begynte Olav Larssen i Arbeiderbladet i Oslo, som nærmeste medarbeider til politisk redaktør Martin Tranmæl. Han hadde først tittelen redaksjonssekretær, fra 1938 nyhetsredaktør.

Etter det tyske angrepet på Norge i 1940 fulgte Larssen regjeringen Nygaardsvold til Tromsø, men returnerte deretter til Oslo. I Oslo startet han, sammen med noen pressekolleger, blant dem Olaf Solumsmoen, en knottfabrikk som fungerte som dekke for utgivelsen av den illegale avisen Bulletinen. I januar 1942 ble Larssen arrestert. Resten av krigen satt han arrestert på Grini, i Kvænangen og til slutt i konsentrasjonsleiren Sachsenhausen utenfor Berlin.

Etter frigjøringen returnerte Larssen til Arbeiderbladet, hvor han i 1946 ble sideordnet redaktør med Martin Tranmæl. Da Tranmæl gikk av i 1949 ble han landsmøtevalgt sjefredaktør, en stilling han hadde til 1963, da han ble etterfulgt av Reidar Hirsti. Som sjefredaktør i Arbeiderbladet satt Larssen i Arbeiderpartiets sentralstyre.

Olav Larssen utga flere bøker, blant annet tre erindringsbøker.

Bosteder

Ved folketellingen for 1900 er Olav Larssen oppført på eiendommen Dalen, Disen i Vang herred, sammen med foreldrene og fem søsken. Ved folketellingen for 1910 for Hamar er han oppført som typograflæring på adressen Østregate 55.

I adresseboka for Oslo for 1936 er Larssen oppført som redaksjonssekretær i Arbeiderbladet på adressen Suhms gate 3b. I adresseboka samme sted for 1970/71 er han oppført på samme adresse.

Ettermæle

Olav Larssen er gravlagt på Vestre Aker kirkegård i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2013)

I sin artikkel om Olav Larssen i Norsk biografisk leksikon beskrev Egil Hegge ham slik (utdrag):

Tranmæl og Larssen var på mange måter kontraster. Tranmæl var den store folketaleren; Larssen likte seg ikke på en talerstol. Tranmæl var agitator også når han skrev; Larssen resonnerte og argumenterte i velskrevne artikler, gjerne også med lune bemerkninger og morsomme poenger. Som lederskribent dannet han skole, ikke bare for de politiske medarbeiderne i Arbeiderbladet, men også for redaktører og medarbeidere i andre aviser. Som sjefredaktør krevde han pålitelighet og renslighet i journalistikken. Han var en høyt respektert pressemann. I Arbeiderpartiets sentralstyre og andre politiske fora var han en av dem som det ble lyttet til.

Olav Larssen er gravlagt på Vestre Aker kirkegård i Oslo. Tittelen Redaktør er benyttet på gravminnet.

Kilder