Olav Olson (1879–1945)

Arkitekten Olav Olson ble født i Vang i Valdres 1879 og døde i Strømmen 1945.

Arkitekt Olav Olson, 1879-1945.
Foto: Ukjent/MiA

Karriere

Olsons løpebane som arkitekt fulgte en annerledes bane enn den vanlige. Det hele startet med at direktør Christen A. Segelcke ved Strømmen Trævarefabrik var i 1899 på en fottur i Valdresfjellene, der han traff på en ung skysskar som viste seg å ha gode tegneferdigheter. Segelcke var selv en habil tegner, og så at Olson hadde utviklingsmuligheter, selv om hans formelle utdannelse begrenset seg til middelskole og folkehøyskole. Segelcke tilbød ham derfor ansettelse ved fabrikken, og Olson begynte der allerede samme høst.

Ved selvstudium og praksis på fabrikken oppnådde han godkjennelse som arkitekt. Etter hvert startet han egen arkitektpraksis i Oslo, og han var medlem av Oslo Arkitektforening fra 1914 til 1937.

 
«Höfði» ble i 1908 levert til den franske konsulen i Reykjavik. I dag statens representasjonshus og i 1986 møtested for toppmøtet mellom Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov.
Foto: Alf Stefferud/Alf Stefferud

Praksis både som ansatt og frittstående arkitekt

Olson virket som arkitekt ved Strømmen Trævarefabrik fra 1899 til 1919. Han var i denne tiden med stor sannsynlighet fabrikkens eneste fast ansatte arkitekt, og det ser ut til at han har tegnet de fleste av fabrikkens ferdighus i dette tidsrommet. Usikkerheten skyldes at det meste av fabrikkens arkiver gikk tapt i en katastrofal brann i 1919.

Mange av husene han tegnet ble eksportert, og hans trolig mest kjente bygg for Strømmen er villaen Höfði i Reykjavik (1908), som var åsted for toppmøtet mellom Ronald Reagan og Mikhail Gorbatsjov i 1986.

Olson er likevel mest husket på grunn av sine tre steinkirker i Oslo-regionen. Alle er bygd i gråstein med middelaldertrekk samtidig som deler av interiøret og taket har barokkpreg. Strømmen kirke (1929) har vært modell for de to senere kirkene, Ljan kirke og Kolbotn kirke.

 
Elvebakken rett overfor fabrikken var et av de første husene Olson tegnet, og som han etter hvert overtok som sitt eget. Bildet viser den bratte bakken ned mot den opprinnelig lave "Trevarebrua " over Sagelva.
Foto: Ukjent/MiA

Noen av hans utførte arbeider

Fotogalleri

Eget forfatterskap

  • Kirken på Tørtberg, Skedsmo bygdens historie, Oslo, 1929, bd. 1, s. 124–32

Kilder

  • Teknisk Ukeblad, 1908, s. 308, 1912 s. 293
  • Haavelmo, H., Skedsmo bygdens historie, Oslo, 1912, bd. 1, s. 131–32
  • Haavelmo, H., Skedsmo bygdens historie, Oslo, 1950-1952, bd. 3, s. 941, 1213
  • Kirkebøe, M. C., Oslos kirker i gammel og ny tid, Oslo, 1956, s. 87 (ill.)
  • Muri, S., Norske kyrkjer, Oslo, 1971, register s. 269
  • Strømmen kirke 50 år 1929–1979, spesialnr. Strømmen menighetsbl. s. 10–11, 14, 16 (ill.)
  • Ljan kirke 50 år 1932–1982, Oslo, 1982, s. 44
  • Engh, P. H., Gunnarsjaa, A., Oslo. En arkitekturguide, Oslo, 1984, register s. 232
  • *Amundsen, Kari, Berit Anderson, Ingeborg Hvidsten, Alf Stefferud: Complet færdige Huse - Strømmen Trævarefabrik - ferdighusproduksjon 1884-1929. Oslo 2002.
  • Anderson, Berit: «Ferdighuseventyret på Strømmen» I Fremtid for fortiden nr. 2, 2003.
  • Bunæs, Steinar og Alf Stefferud 2006: Strømmen I. Historier om stedet og folket i hundre år fra rundt 1850. Utg. Strømmen Vel og Sagelvas Venner.
  • Bunæs, Steinar 2010: Trevar’n. Bygningen og livet der i mer enn hundre år. Utgitt av Trevar’ns Venner i samarbeid med Sagelvas Venner og Strømmen Vel.
  • Bunæs, Steinar og Alf Stefferud, Svein Olav Arnesen og Knut Sørheim 2017: Den gang mormor var konfirmant i Strømmen kirke. Utgitt av Strømmen menighetsråd.
  • Olav Olson i Historisk befolkningsregister.