Ole Bjørnsen

Ole Bjørnsen

Ole Bjørnsen (født 25. desember 1783, død 16. april 1845) var i tiden 184243 ordfører i Kviteseid. Han var også kirkesanger og klokker i Brunkeberg og Kviteseid hovedsokn fra 1808, og en betrodd og aktet mann. Han var utdannet lærer fra lærerkurset til biskop Peder Hansen i Kristiansand.

Han var med i styre og stell i bygda, konstituert som lensmann og forlikskommissær i nabobygda Nissedal (1824-31), vaksinatør, kornmagasinstyrer, poståpner, kommunerevisor, medlem av formannskapet og ordfører. Det politiske arbeidet hans begrenset seg ikke til hjembygda. Han var stortingsmann på «det lange stortinget» 18151816 og siden på Stortinget 1836, 1839 og 1842. Han skal ha vært blant bondetingmennene som kjempet for bønders interesser. I september 1815 fremmet han forslag om å fullføre avskaffelsen av adelen. Dette ble fullført gjennom adelsloven i 1821.

Han var også tilhenger av å avskaffe konventikkelplakaten i 1841. Til forskjell fra mange av sine bondekolleger på Stortinget var han også tilhenger av å oppheve jødeparagrafen. I den forbindelse skrev Henrik Wergeland om Ole Bjørnsen at han var «en Præst i sin Oplysning og i sin Tænkemaade. Naar hans Røst har lydt, har det altid været for en Sag, som har gjort hans Humanitet Ære».

Han var gift tre ganger. Først med Tone Tallevsdtr. Hemmestveit (1806-07), så med Egelev Aslaksdtr. Kyrkjebø (1811-23) og så med søsteren hennes, (Targerd) Torgjerd (1824-45). Med den siste kona fikk han sønnen Aslak Olsen Haukom.

Ole Bjørnsen bodde det meste av livet på Haukom. Han la ned mye arbeid på gården. Han flyttet husene fra «tuftine» og dit de står i dag. Hovedbygningen ble satt opp i 1815-16. Et bur fra 1771 flyttet han ned sammen med låven fra 1745, som stod fram til 1942. Han skal ha dyrket opp 60 mål av eiendommen og drenert store myrer i området.

Ole Bjørnsen tilhørte den såkalte Zetlitz-kretsen sammen med Jens Zetlitz og Ole Blom.

Gravferda hans var den største noen hadde sett i Kviteseid.[trenger fotnote] Det sies at det var førti hester med i gravfølget til kirken.

Kilde