Ole Olsen Lian

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Den utskrivbare versjonen støttes ikke lenger eller har rendringsfeil. Oppdater eventuelle bokmerker i nettleseren din og bruk nettleserens standard utskriftsfunksjon i stedet.
Foto av Ole. O. Lian fra ca. 1920
Foto: Ukjent/Oslo Museum.

Ole Olsen Lian (født 10. november 1868 i Tønsberg, død 21. februar 1925 i Oslo) var typograf, politiker (Ap) og fagforeningsleder. Han var som LO-formann i nesten 20 år sentral i oppbyggingen av Landsorganisasjonen til en massebevegelse, og var også en sentral skikkelse i Det norske Arbeiderparti i en årrekke, blant annet som nestformann.

Familie

Ole Olsen Lian var sønn av skipstømmermann Ole Olsen (f. 1825) og Karen Kristine Bruun (f. 1835), og ble gift i 1891 i Kristiania med Elida Josefine Karoline Ellingsen (1858-1941).

Liv og virke

Ole O. Lian er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

Ole O. Lian vokste opp i Svend Foyns arbeiderboliger i Svend Foyns gate i Tønsberg. Han var til sjøs i ungdommen, og utdannet seg etterpå som typograf. Han arbeidet i Kristiania fra 1889, blant annet i Social-Demokraten. Han var også en tid med i Kristofer Hansteens gruppe Anarkistisk-kommunistisk gruppe - Libertas.

Lian organiserte seg i Norsk Centralforening for Boktrykkere, hvor han ble formann i 1903. I 1905 ble han viseformann i Arbeidernes Faglige Landsorganisasjon (Landsorganisasjonen). I 1906 ble han midlertidig formann, fast fra 1907. Han innehadde ledervervet i LO til sin død i 1925. Lian var medlem av Kristiania bystyre og formannskap 1908-1916, og var stortingsrepresentant 1916-1921. Han var nestformann i Arbeiderpartiet 1912-1918, og var som LO-formann medlem av sentralstyret i partiet.

Ole O. Lian ble værende i Arbeiderpartiet da andre politiske venner gikk ut og stiftet Norges Socialdemokratiske Arbeiderparti i 1921. Han bidro med dette til å bevare nærheten mellom LO og Arbeiderpartiet. Like før han døde, tok Lian et initiativ som startet prosessen som førte til samling av Arbeiderpartiet, det sosialdemokratiske partiet og deler av Kommunistpartiet i 1927.

I 1914 var han med på å starte Kristiania Folkerestauranter som et tiltak for å sikre fattige i hovedstaden mulgheter til et billige måltid ien tid med vanskelig forsynings- og ernæringssituasjon, i konkurranse med Christiania Dampkjøkken som Lian og andre sosialt orienterte mennesker opplevde å ha beveget seg i kommersiell retning.

Ved folketellingen for Kristiania for 1910 er Lian, kona og tre barn oppført på adressen Herslebs gate 14. Den samme adressen er han oppført på i adresseboka for Kristiania for 1918.

Ettermæle

Motiv fra Ole Lians vei i Lørenskog kommune, som fikk navn etter Lian i 1988.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Jacob Vidnes innledet sin nekrolog om Ole Lian i Aftenposten 23. februar 1925 slik:

Det er vel faa mennesker, som i øieblikket helt ut aner rækkevidden av denne sørgelige og uventede meddelelse, som sendtes utover landet lørdag aften. Med Ole O. Lian er den mest centrale og betydelige førerskikkelse i norsk arbeiderbevegelse vandret bort. Sandheten av denne paastand erkjendes av enhver, som kjendte Lians rikt utrustede personlighet og de forhold baade utad og i bevegelsen innad, hvorunder han utførte sit kjæmpemessige arbeid.

Til hans minne ble redningsskøyta RS 52 «Ole O. Lian», ferdig i 1940, skjenket av Landsorganisasjonen. Den var i drift til 1975.

I Lørenskog finnes Ole Lians vei, navngitt i 1988, og på Gjøvik Ole O. Lians veg.

Ole O. Lian er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Gravminnet med Lians portrettrelieff i bronse er reist av LO.

Galleri

Kilder og referanser

Faksimile fra Aftenposten 3. mars 1925: Takkeannonse fra Elida Lian etter mannens død.