Ole Olsen Malm

Fra lokalhistoriewiki.no
Revisjon per 9. jun. 2017 kl. 09:57 av Cnyborg (Samtale | bidrag) (Kilder og referanser)
(diff) ← Eldre revisjon | Nåværende revisjon (diff) | Nyere revisjon → (diff)
Hopp til navigering Hopp til søk
Ole Olsen Malm fotografert i 1909.
Foto: L. Szacinski (firmaet)/Oslo Museum

Ole Olsen Malm (født 14. mars 1854 i Stavanger, død 16.mai 1917 i Kristiania) var lege og veterinær. Han var på flere områder en pioner innen veterinærfaget, og var i en årrekke landets veterinærdirektør. Malm var dessuten en aktiv samfunnsdebattant, ofte med kontroversielle synspunkter.

Familie

Ole Olsen Malm var sønn av skreddermester Knud Olsen (1827-1880) og Bertha Olene Qvie (1825-1892), og ble gift i 1881 med Thora Otilie Jevnager (1855-1936), datter av skreddermester Lars Olsen Jevnager (1826-1875) og Olea Marie Ramberg (f. 1832). Han var farfar til lege Ole Jacob Worm-Müller Malm (1910-2005).

Navneendring til Malm ble foretatt i 1880.

Liv og virke

Faksimile fra Aftenpostens aftenutgave 16. mai 1917; utsnitt av nekrolog over Ole Olsen Malm.

Ole Olsen Malm tok examen artium i 1872 og medisinsk embetseksamen i 1880. I 1881 var han kandidat ved Rikshospitalet. Deretter var han en kort periode i privat praksis før han ble kommunelege i Øyer og senere i Sør-Odal.

Fra 1887 studerte Malm veterinærmedisin i København. Samtidig arbeidet han ved universitetets bakteriologiske laboratorium. Han ble uteksaminert som dyrlege høsten 1889, og var deretter en periode tilknyttet Institut Pasteur i Paris og École vétérinaire d'Alfort.

Malm ble i 1890 overlege for det sivile veterinærvesen, med ansvar for å bestyre Det veterinærpatologiske laboratorium og Det animale vaccineinstitut. Disse hadde samtidig blitt etablert på hans initiativ. I 1894 ble Malms tittel endret til veterinærdirektør, og dette embetet innehadde til sin død, med unntak av 1906-1907, da han var stortingsrepresentant.

I 1891 startet Malm produksjon av tuberkulin for diagnostikk av tuberkulose hos storfe. Fra 1892 startet han regulær produksjon av tuberkulin til diagnostisk bruk hos både menneske og husdyr. Han startet dessuten tidlig produksjon av antiserum mot difteri på hest og av koppevaksine på kalv. I 1894 tok Malm den medisinske doktorgrad på en avhandling om tuberkulin.

Malm var den første i Skandinavia som rendyrket tuberkelbasillen fra menneske og svin, og ved diagnostisk bruk av norskprodusert tuberkulin ledet han den offentlige bekjempelse av storfetuberkulosen.

Ole Malm var medlem av bystyret i Kristiania mellom 1895 og 1899 for Venstre. I 1906 ble han innvalgt på Stortinget (for Samlingspartiet), og tok da avskjed veterinærdirektør. Allerede året etter ble han gjenutnevnt til veterinærdirektør og trådte da ut av Stortinget.

Malm skrev en rekke artikler om smittsomme dyresykdommer og andre emner, utga flere bøker. Han var styremedlem eller formann i en rekke foreninger og statlige kommisjoner. Blant annet utarbeidet han det første forslag til opprettelse av Det Norske Pengelotteri, hvor han også var styreformann fra opprettelsen i 1912 til sin død. Malm var en aktiv samfunnsdebattant, ofte med kontroversielle synspunkter, blant annet var han motstander av kvinnelig stemmerett.

Malm ble ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1897, og var æresmedlem ved britiske The Royal College of Veterinary Surgeons.

Enkelte bosteder

I adresseboka for Kristiania for 1891 er Ole Malm oppført som overlege og konsulent ved veterinærvesenet med bostedsadresse Uranienborgveien 3. Ved folketellingen for Kristiania for 1900 er han oppført som Direktør for det civile veterinærvæsen med adresse Frognerveien 3. Ved folketellingen samme sted for 1910 er han oppført som Veterinærdirektør på adressen Cort Adelers gate 12 (byløkka Akersborg). Den samme adressen er han oppført med i adresseboka for Kristiania for 1916.

Ettermæle

Ole Olsen Malm er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2012)

I nekrolog i Aftenpostens aftenutgave 16.mai 1917 (usignert) ble Ole Olsen Malm beskrevet slik (utdrag):

Veterinærdirektør Malms navn var landskjent. Det var ikke længe mellom hver gang han bragte det i erinding. Levende interesseret for alle tidens spørgesmaal, velrustet som faa og altid fyldt af den glæde ved djerve meningskampe, som heller opsøger en modstander end oppebier ham, trådte veterinærdirektør Malm stadig frem for almenheden uden frygt og sidehensyn hævdende sine meninger i alle offentlige spørgsmaal. ... Inden sin stand omfattedes veterinærdirketør Malm med en sjelden agetlse og sympathi. De norske dyrlæger som stand har under hans energiske og maalbevidste arbeide voxet sig frem til almen anerkjendelse og betydelig bedre livsvilkaar.

Ole Olsen Malm er gravlagt på Vår Frelsers gravlund i Oslo. Tittelen Veterinærdirektør er benyttet på gravminnet (merk at gravminnet feilaktig oppgir 15. mai 1917 som dødsdato; det korrekte er 16.mai, noe som bekreftes av dødsannonsen og Aftenpostens nekrolog).

En bronsebyste av Malm, utført av Gustav Lærum i 1920-årene, står på Veterinærinstituttet, med kopi i Oslo Bymuseum.

Kilder og referanser

Faksimile fra Aftenposten 18. mai 1917; dødsannonse for Ole Olsen Malm.