Ole Sverre: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(42 mellomliggende versjoner av 7 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb høyre| Ole Sverre gravminne.jpg|Ole Sverre er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}  
{{thumb høyre| Ole Sverre foto ca. 1940.jpg|Ole Sverre fotografert ca. 1940. |Ukjent/Oslo Museum.}}  
'''[[Ole Sverre|Ole Andreas Sverre]]''' (født 7. juni 1865 i Fredrikstad, død 31. januar 1952) var arkitekt. Han var aktiv som arkitekt i over 60 år og tegnet en rekke kvalitetsbygg, blant hovedverkene regnes de i alt 28 bygningene som ble oppført og ombygd for Den høiere Landbrugsskole (Norges Landbrukshøgskole) i Ås i tidsrommet 1896-1924.
'''[[Ole Sverre|Ole Andreas Sverre]]''' (født 7. juni 1865 i Fredrikstad, død 31. januar 1952) var arkitekt. Han var aktiv som arkitekt i over 60 år og tegnet en rekke kvalitetsbygg, blant hovedverkene regnes de i alt 28 bygningene som ble oppført og ombygd for Den høiere Landbrugsskole (Norges Landbrukshøgskole) i Ås i tidsrommet 1896-1924.


Linje 6: Linje 6:


== Liv og virke ==
== Liv og virke ==
{{thumb høyre| Drammensveien 44b Ole Sverre signatur Oslo 2013.jpg|Ole Sverres signatur på fasaden til Drammensveien 44b i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}  
{{thumb høyre| Drammensveien 44b Ole Sverre signatur Oslo 2013 2.jpg|Ole Sverres signatur på fasaden til Drammensveien 44b i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
{{thumb høyre| Ole Sverre gravminne.jpg|Ole Sverre er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}}
{{thumb|Freiasalen.jpg|Freiasalen med scene og [[Edvard Munch]]s bilder på veggene, overlysvinduer og glassdører mot parken, samt innredet med de originale bjerkemøblene fra 1916.|Per David Martinsen/[[Riksantikvaren]]}}
Sverre tok eksamen på bygningsingeniørlinjen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1886 og arbeidet i farens firma i Fredrikstad før han var assistent hos professor Hans Grisebach i Berlin 1887–88. Deretter gikk han på [[Technische Hochschule Berlin]] 1888–90.  
Sverre tok eksamen på bygningsingeniørlinjen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1886 og arbeidet i farens firma i Fredrikstad før han var assistent hos professor Hans Grisebach i Berlin 1887–88. Deretter gikk han på [[Technische Hochschule Berlin]] 1888–90.  


Linje 12: Linje 14:


Ole Sverres første selvstendige arbeid var leiegårdsanlegget kalt ''Sverregården'' eller ''Sverreslottet'' i Drammensveien 44b/Thomles gate 4-6 (1894-97), med faren Erik Olsen som byggherre. Sverres signatur, med årstallet 1897, kan ses på fasaden ut mot Drammensveien.
Ole Sverres første selvstendige arbeid var leiegårdsanlegget kalt ''Sverregården'' eller ''Sverreslottet'' i Drammensveien 44b/Thomles gate 4-6 (1894-97), med faren Erik Olsen som byggherre. Sverres signatur, med årstallet 1897, kan ses på fasaden ut mot Drammensveien.
Blant Ole Sverres øvrige arbeider kan nevnes:
Blant Ole Sverres øvrige arbeider kan nevnes:


* Hamar bispebolig, Folkestads gate 52, Hamar, 1888.
* Fredrikstad pikeskole, Cicignons gate 16, Fredrikstad, 1891 (revet)
* Fredrikstad pikeskole, Cicignons gate 16, Fredrikstad, 1891 (revet)
* Vår Frues hospital, Ullevålsveien 2-4, Oslo, 1894–96
* [[Granstua]], villa i dagens [[Fridtjof Nansens vei (Bærum)|Fridtjof Nansens vei]] 1-3, Lysaker, 1891. Fra 1952 omregulert til kontorer.
* Holmenkollen Turisthotel, 1896 (ødelagt av brann 1914)
* [[Vor Frue Hospital (Oslo)|Vår Frues hospital]], [[Ullevålsveien]] 2-4, Oslo, 1894–96
* [[Holmenkollen turisthotell]], 1896 (ødelagt av brann 1914)
* Villa Ekheim for Hans Kiær, Rødsveien 12, Fredrikstad, 1896–1900
* Villa Ekheim for Hans Kiær, Rødsveien 12, Fredrikstad, 1896–1900
* 28 bygninger (bl.a. Økonomibygningen, 1897, Urbygningen, 1898–1900, Meieriet, 1901, og Tårnbygningen, 1921) og ombygginger (Tivoli og Circus/Hovedbygningen, 1901) for Norges Landbrukshøgskole, Ås, 1896–1924
* 28 bygninger (bl.a. Økonomibygningen, 1897, Urbygningen, 1898–1900, Meieriet, 1901, og Tårnbygningen, 1921) og ombygginger (Tivoli og Circus/Hovedbygningen, 1901) for [[Norges miljø- og biovitenskapelige universitet|Norges Landbrukshøgskole, Ås]], 1896–1924
* St. Birgitta katolske kirke, Ridehusgaten 26, Fredrikstad, 1898
* [[St. Svithun kirke (1898)|St. Svithun]] katolske kirke i Stavanger.
* Katolsk prestebolig Kongens gate 9, Fredrikstad, 1898
* [[St. Birgitta kirke (1899)|St. Birgitta katolske kirke]], Ridehusgaten 26, Fredrikstad, 1898
* Katolsk prestebolig [[Kongens gate (Fredrikstad)|Kongens gate 9]], Fredrikstad, 1898
* Fredrikstad turnhall, Turngaten 4, Fredrikstad, 1899
* Fredrikstad turnhall, Turngaten 4, Fredrikstad, 1899
* Voksenkollen Sanatorium, 1900 (ødelagt av brann 1919)
* [[Åssiden kapell]] i Drammen, opprinnelig katolsk kirke (1899)
* Villa Drammensveien 41, Oslo, for skipsreder Fred. Olsen, 1906–07  
* [[Voksenkollen Sanatorium]], 1900 (ødelagt av brann 1919)
* Ombygging Grand Hotel i Oslo (sammen med [[Arnstein Arneberg]]), 1911–13
* [[Villa Zachna]], Kongens gate 2, Fredrikstad, 1902 (revet 1976)
* Villa Drammensveien 89 for fabrikkeier Knut Heje, 1912  
* Villa [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 41, Oslo, for skipsreder Fred. Olsen, 1906–07, [[Sundts premie]] 1908
* Ombygging [[Grand Hotel (Oslo)|Grand Hotel]] i Oslo (sammen med [[Arnstein Arneberg]]), 1911–13
* Villa [[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 89 for fabrikkeier Knut Heje, 1912  
* Villaer Bjarne Aas gate 5–7 (nå bispebolig), Fredrikstad, 1916
* Villaer Bjarne Aas gate 5–7 (nå bispebolig), Fredrikstad, 1916
* Solgaard/Odd Fellow, Falckenbergs gate 7, Tønsberg (1916-17)
* Kontor- og teaterbygning Festiviteten, Hamar, 1918 (ferdigstilt etter tegninger av O. V. Juell 1926)
* Kontor- og teaterbygning Festiviteten, Hamar, 1918 (ferdigstilt etter tegninger av O. V. Juell 1926)
* Innredningsarbeider, bl.a. Freiasalen, for A/S Freia Chokoladefabrik, Johan Throne Holsts plass 1, 1920
* Bygning, innredninger og hageanlegg, herunder [[Freiasalen]] og [[Freiaparken]] for [[Freia|A/S Freia Chokoladefabrik]], Johan Throne Holsts plass 1, 1920
* Stavanger Radio, Nærland, Hå, 1920
* Stavanger Radio, Nærland, Hå, 1920
* Klubbhus og hovedtribune på [[Bislett stadion]], 1922 (revet 2004)
* Klubbhus og hovedtribune på [[Bislett stadion]], 1922 (revet 2004)
* Båt- og klubbhuset ''Kongen'' for Christiania Roklub, Frognerkilen, 1924
* Båt- og klubbhuset ''[[Kongen (Frognerkilen)|Kongen]]'' for Christiania Roklub, Frognerkilen, 1924
* Varehus for Steen & Strøm, Kongens gate 23, Oslo, 1930
* Varehus for Steen & Strøm, Kongens gate 23, Oslo, 1930
* Kobberhaughytta, Nordmarka, 1931
* Kobberhaughytta, Nordmarka, 1931
* Forretningsbygg [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 10a og 12, Oslo, 1933–34
* Forretningsbygg [[Storgata (Oslo)|Storgata]] 10a og 12, Oslo, 1933–34.
 
I folketellingen for 1910 er Ole Sverre bosatt på adressen Thomles gate 4 i Oslo, i leilighetsgården han selv tegnet. I adresseboka for Oslo for 1950, et par år før han døde, er han registrert på adressen Drammensveien 44b, altså i samme bygning, men i en annen leilighet.


== Ettermæle ==
== Ettermæle ==
I en nekrolog i Aftenposten 1. februar 1952, ble Ole Sverre beskrevet slik (utdrag):
I en nekrolog i Aftenposten 1. februar 1952 ble Ole Sverre beskrevet slik (utdrag):


{{sitat|Hele den moderne arkitekturs utviklingshistorie i Oslo har arkitekt Sverre vært med på – fra den første nasjonalromantikken frem til funksjonalismen. Og gjennom alle disse «generasjoner» har han hatt plass i første linje.}}
{{sitat|Hele den moderne arkitekturs utviklingshistorie i Oslo har arkitekt Sverre vært med på – fra den første nasjonalromantikken frem til funksjonalismen. Og gjennom alle disse «generasjoner» har han hatt plass i første linje.}}


Ole Sverre er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. Gravminnet er prydet med hans portrettrelieff i bronse.
Ole Sverre er gravlagt på [[Vestre gravlund (Oslo)|Vestre gravlund]] i Oslo. Gravminnet er prydet med hans portrettrelieff i bronse.
 
Han var mottaker av [[Kongens fortjenstmedalje]] i gull.
 
[[Ole Sverres plass (Ås)|Ole Sverres plass]] i Ås er oppkalt etter ham.


== Galleri ==
== Galleri ==
<gallery>
<gallery widths=175 heights=175>
Fil: Drammensveien 44b Oslo 2013.jpg| Drammensveien 44b / Thomles gate 4-6 i Oslo (1894-97) var Sverres første selvstendige, større arbeid. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Drammensveien 44b Oslo 2013.jpg| Drammensveien 44b / Thomles gate 4-6 i Oslo (1894-97) var Sverres første selvstendige, større arbeid. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Vor Frue Hospital Oslo 2012.jpg|Vor Frue Hospital i Oslo (1895-96), arkitekt Ole Sverre. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Fred Olsens gate 1 i Oslo.JPG|''Børspassasjen'', Fred. Olsens gate 1, Oslo (1899), arkitekt Ole Sverre. {{byline|Chris Nyborg}}
Fil:Grand Hotell Oslo 2006.jpg|Ole Sverre står bak utseende til dagens Grand Hotel i Oslo (1911-13). {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Åssiden kapell Drammen 2016.JPG|[[Åssiden kapell]] i Drammen, opprinnelig katolsk kirke (1899), tegnet av Sverre.{{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Treschowgården Oslo 2012.jpg|[[Treschowgården]] i [[Fred. Olsens gate]] 2 ble restaurert med Ole Sverre som arkitekt i 1919. {{byline|Stig Rune Pedersen (2012)}}
Fil: Kongen Frognerstranda 2 Oslo 2013.jpg|Klubbhuset Kongen, Frognerstranda i Oslo, oppført 1925, arkitekt Ole Sverre. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil: Kongen Frognerstranda 2 Oslo 2013.jpg|Klubbhuset Kongen, Frognerstranda i Oslo, oppført 1925, arkitekt Ole Sverre. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Kongens gate 23 Oslo Steen og Strøm.jpg|Varemagasinet Steen & Strøm i Oslo (1930), tegnet av Ole Sverre. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Fil:Kongens gate 23 Oslo Steen og Strøm.jpg|Varemagasinet Steen & Strøm i Oslo (1930), tegnet av Ole Sverre. {{byline|Stig Rune Pedersen}}
Linje 52: Linje 72:


== Kilder og referanser ==
== Kilder og referanser ==
*[http://arkivverket.no/URN:db_read/db/49280/1430/?size=big&mode=0 Adressebok for Oslo 1950]
*Aftenposten 1. februar 1952, nekrolog.
*Aftenposten 1. februar 1952, nekrolog.
*[http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/sverre.ole.html Om Ole Sverre hos artemisia.no]
*[http://www.artemisia.no/arc/arkitekter/norge/sverre.ole.html Om Ole Sverre hos artemisia.no]
*{{hbr1-1|pf01036392092974|Ole Andreas Sverre}}.
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Ole_Sverre/utdypning Ole Petter Bjerkek om Ole Sverre i Norsk Biografisk Leksikon]
*[http://snl.no/.nbl_biografi/Ole_Sverre/utdypning Ole Petter Bjerkek om Ole Sverre i Norsk Biografisk Leksikon]
{{DEFAULTSORT:Sverre,Ole}}
{{DEFAULTSORT:Sverre,Ole}}
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Arkitekter]]
[[Kategori:Personer fra Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Personer]]
[[Kategori:Fredrikstad kommune]]
[[Kategori:Fødsler i 1865]]
[[Kategori:Fødsler i 1865]]
[[Kategori:Dødsfall i 1952]]
[[Kategori:Dødsfall i 1952]]
[[Kategori:Kongens fortjenstmedalje]]
{{bm}}

Sideversjonen fra 17. mar. 2020 kl. 17:29

Mal:Thumb høyre Ole Andreas Sverre (født 7. juni 1865 i Fredrikstad, død 31. januar 1952) var arkitekt. Han var aktiv som arkitekt i over 60 år og tegnet en rekke kvalitetsbygg, blant hovedverkene regnes de i alt 28 bygningene som ble oppført og ombygd for Den høiere Landbrugsskole (Norges Landbrukshøgskole) i Ås i tidsrommet 1896-1924.

Familie

Ole Sverre var sønn av byggmester Erik Olsen (1831-1918) og Josefine Andrea Nicolaysen (1839-99). Sverre ble først gift i 1900 med Lilly Annette Egeberg (1878-1964), ekteskapet oppløst, deretter, i 1910, med sanger Anna Theodora Sidonie Fossum f. Løvstad (1877-1963). Ole Sverre het egentlig Olsen, navneendring til Sverre foretatt i 1892.

Liv og virke

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre

Freiasalen med scene og Edvard Munchs bilder på veggene, overlysvinduer og glassdører mot parken, samt innredet med de originale bjerkemøblene fra 1916.
Foto: Per David Martinsen/Riksantikvaren

Sverre tok eksamen på bygningsingeniørlinjen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1886 og arbeidet i farens firma i Fredrikstad før han var assistent hos professor Hans Grisebach i Berlin 1887–88. Deretter gikk han på Technische Hochschule Berlin 1888–90.

Etter endt studium ble han assistent hos arkitekt Holm Hansen Munthe, hvor han blant annet deltok han i utbyggingen av Holmenkollen- og Frognerseter-anleggene. I 1894 etablerte han egen arkitektpraksis i Kristiania.

Ole Sverres første selvstendige arbeid var leiegårdsanlegget kalt Sverregården eller Sverreslottet i Drammensveien 44b/Thomles gate 4-6 (1894-97), med faren Erik Olsen som byggherre. Sverres signatur, med årstallet 1897, kan ses på fasaden ut mot Drammensveien.

Blant Ole Sverres øvrige arbeider kan nevnes:

  • Hamar bispebolig, Folkestads gate 52, Hamar, 1888.
  • Fredrikstad pikeskole, Cicignons gate 16, Fredrikstad, 1891 (revet)
  • Granstua, villa i dagens Fridtjof Nansens vei 1-3, Lysaker, 1891. Fra 1952 omregulert til kontorer.
  • Vår Frues hospital, Ullevålsveien 2-4, Oslo, 1894–96
  • Holmenkollen turisthotell, 1896 (ødelagt av brann 1914)
  • Villa Ekheim for Hans Kiær, Rødsveien 12, Fredrikstad, 1896–1900
  • 28 bygninger (bl.a. Økonomibygningen, 1897, Urbygningen, 1898–1900, Meieriet, 1901, og Tårnbygningen, 1921) og ombygginger (Tivoli og Circus/Hovedbygningen, 1901) for Norges Landbrukshøgskole, Ås, 1896–1924
  • St. Svithun katolske kirke i Stavanger.
  • St. Birgitta katolske kirke, Ridehusgaten 26, Fredrikstad, 1898
  • Katolsk prestebolig Kongens gate 9, Fredrikstad, 1898
  • Fredrikstad turnhall, Turngaten 4, Fredrikstad, 1899
  • Åssiden kapell i Drammen, opprinnelig katolsk kirke (1899)
  • Voksenkollen Sanatorium, 1900 (ødelagt av brann 1919)
  • Villa Zachna, Kongens gate 2, Fredrikstad, 1902 (revet 1976)
  • Villa Drammensveien 41, Oslo, for skipsreder Fred. Olsen, 1906–07, Sundts premie 1908
  • Ombygging Grand Hotel i Oslo (sammen med Arnstein Arneberg), 1911–13
  • Villa Drammensveien 89 for fabrikkeier Knut Heje, 1912
  • Villaer Bjarne Aas gate 5–7 (nå bispebolig), Fredrikstad, 1916
  • Solgaard/Odd Fellow, Falckenbergs gate 7, Tønsberg (1916-17)
  • Kontor- og teaterbygning Festiviteten, Hamar, 1918 (ferdigstilt etter tegninger av O. V. Juell 1926)
  • Bygning, innredninger og hageanlegg, herunder Freiasalen og Freiaparken for A/S Freia Chokoladefabrik, Johan Throne Holsts plass 1, 1920
  • Stavanger Radio, Nærland, Hå, 1920
  • Klubbhus og hovedtribune på Bislett stadion, 1922 (revet 2004)
  • Båt- og klubbhuset Kongen for Christiania Roklub, Frognerkilen, 1924
  • Varehus for Steen & Strøm, Kongens gate 23, Oslo, 1930
  • Kobberhaughytta, Nordmarka, 1931
  • Forretningsbygg Storgata 10a og 12, Oslo, 1933–34.

I folketellingen for 1910 er Ole Sverre bosatt på adressen Thomles gate 4 i Oslo, i leilighetsgården han selv tegnet. I adresseboka for Oslo for 1950, et par år før han døde, er han registrert på adressen Drammensveien 44b, altså i samme bygning, men i en annen leilighet.

Ettermæle

I en nekrolog i Aftenposten 1. februar 1952 ble Ole Sverre beskrevet slik (utdrag):

Hele den moderne arkitekturs utviklingshistorie i Oslo har arkitekt Sverre vært med på – fra den første nasjonalromantikken frem til funksjonalismen. Og gjennom alle disse «generasjoner» har han hatt plass i første linje.

Ole Sverre er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Gravminnet er prydet med hans portrettrelieff i bronse.

Han var mottaker av Kongens fortjenstmedalje i gull.

Ole Sverres plass i Ås er oppkalt etter ham.

Galleri

Kilder og referanser