Ole Sverre

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 9. apr. 2015 kl. 19:04 av Stigrp (samtale | bidrag) (bytter til bedre bilde av samme motiv)
Hopp til navigering Hopp til søk

Mal:Thumb høyre Ole Andreas Sverre (født 7. juni 1865 i Fredrikstad, død 31. januar 1952) var arkitekt. Han var aktiv som arkitekt i over 60 år og tegnet en rekke kvalitetsbygg, blant hovedverkene regnes de i alt 28 bygningene som ble oppført og ombygd for Den høiere Landbrugsskole (Norges Landbrukshøgskole) i Ås i tidsrommet 1896-1924.

Familie

Ole Sverre var sønn av byggmester Erik Olsen (1831-1918) og Josefine Andrea Nicolaysen (1839-99). Sverre ble først gift i 1900 med Lilly Annette Egeberg (1878-1964), ekteskapet oppløst, deretter, i 1910, med sanger Anna Theodora Sidonie Fossum f. Løvstad (1877-1963). Ole Sverre het egentlig Olsen, navneendring til Sverre foretatt i 1892.

Liv og virke

Mal:Thumb høyre Mal:Thumb høyre Sverre tok eksamen på bygningsingeniørlinjen ved Trondhjems Tekniske Læreanstalt i 1886 og arbeidet i farens firma i Fredrikstad før han var assistent hos professor Hans Grisebach i Berlin 1887–88. Deretter gikk han på Technische Hochschule Berlin 1888–90.

Etter endt studium ble han assistent hos arkitekt Holm Hansen Munthe, hvor han blant annet deltok han i utbyggingen av Holmenkollen- og Frognerseter-anleggene. I 1894 etablerte han egen arkitektpraksis i Kristiania.

Ole Sverres første selvstendige arbeid var leiegårdsanlegget kalt Sverregården eller Sverreslottet i Drammensveien 44b/Thomles gate 4-6 (1894-97), med faren Erik Olsen som byggherre. Sverres signatur, med årstallet 1897, kan ses på fasaden ut mot Drammensveien.

Blant Ole Sverres øvrige arbeider kan nevnes:

  • Hamar bispebolig, Folkestads gate 52, Hamar, 1888.
  • Fredrikstad pikeskole, Cicignons gate 16, Fredrikstad, 1891 (revet)
  • Vår Frues hospital, Ullevålsveien 2-4, Oslo, 1894–96
  • Holmenkollen Turisthotel, 1896 (ødelagt av brann 1914)
  • Villa Ekheim for Hans Kiær, Rødsveien 12, Fredrikstad, 1896–1900
  • 28 bygninger (bl.a. Økonomibygningen, 1897, Urbygningen, 1898–1900, Meieriet, 1901, og Tårnbygningen, 1921) og ombygginger (Tivoli og Circus/Hovedbygningen, 1901) for Norges Landbrukshøgskole, Ås, 1896–1924
  • St. Birgitta katolske kirke, Ridehusgaten 26, Fredrikstad, 1898
  • Katolsk prestebolig Kongens gate 9, Fredrikstad, 1898
  • Fredrikstad turnhall, Turngaten 4, Fredrikstad, 1899
  • Voksenkollen Sanatorium, 1900 (ødelagt av brann 1919)
  • Villa Drammensveien 41, Oslo, for skipsreder Fred. Olsen, 1906–07
  • Ombygging Grand Hotel i Oslo (sammen med Arnstein Arneberg), 1911–13
  • Villa Drammensveien 89 for fabrikkeier Knut Heje, 1912
  • Villaer Bjarne Aas gate 5–7 (nå bispebolig), Fredrikstad, 1916
  • Solgaard/Odd Fellow, Falckenbergs gate 7, Tønsberg (1916-17)
  • Kontor- og teaterbygning Festiviteten, Hamar, 1918 (ferdigstilt etter tegninger av O. V. Juell 1926)
  • Innredningsarbeider, bl.a. Freiasalen, for A/S Freia Chokoladefabrik, Johan Throne Holsts plass 1, 1920
  • Stavanger Radio, Nærland, Hå, 1920
  • Klubbhus og hovedtribune på Bislett stadion, 1922 (revet 2004)
  • Båt- og klubbhuset Kongen for Christiania Roklub, Frognerkilen, 1924
  • Varehus for Steen & Strøm, Kongens gate 23, Oslo, 1930
  • Kobberhaughytta, Nordmarka, 1931
  • Forretningsbygg Storgata 10a og 12, Oslo, 1933–34.


I folketellingen for 1910 er Ole Sverre bosatt på adressen Thomles gate 4 i Oslo, i leilighetsgården han selv tegnet. I adresseboka for Oslo for 1950, et par år før han døde, er han registrert på adressen Drammensveien 44b, altså i samme bygning, men i en annen leilighet.

Ettermæle

I en nekrolog i Aftenposten 1. februar 1952 ble Ole Sverre beskrevet slik (utdrag):

Hele den moderne arkitekturs utviklingshistorie i Oslo har arkitekt Sverre vært med på – fra den første nasjonalromantikken frem til funksjonalismen. Og gjennom alle disse «generasjoner» har han hatt plass i første linje.

Ole Sverre er gravlagt på Vestre gravlund i Oslo. Gravminnet er prydet med hans portrettrelieff i bronse.

Han var mottaker av Kongens fortjenstmedalje i gull.

Galleri

Kilder og referanser