Ole Truber: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
({{bm}})
Linje 61: Linje 61:
[[Kategori:Fødsler i 1892]]
[[Kategori:Fødsler i 1892]]
[[kategori:Dødsfall i 1981]]
[[kategori:Dødsfall i 1981]]
{{bm}}

Sideversjonen fra 9. aug. 2018 kl. 19:58

Ole og Marie Olsen. Visittkortbilde, 1892.
Foto: Fotografene Greve, Stavanger.

Ole Truber, født Ole Olsen, ble, sammen med sin tvillingsøster, Marie Olsen, født den 5. april 1892, i Stavanger. Foreldrene deres var skomakersvenn Henry Sakarias Olsen og hans hustru, Berthine Olsen, født Jacobsen.

I 1899 døde Berthine Olsen, mens hennes mann, Henry Sakarias Olsen, døde av akutt blindtarmbetennelse i 1901. Det gjorde at sønnen Ole fikk fjernet blindtarmen sin som voksen, for sikkerhets skyld.

Tre foreldreløse barn

Tvillingene og lillesøsteren Signe var nå blitt foreldreløse. For at de skulle slippe å komme på barnehjem, bestemte familien at barna skulle fordeles på besteforeldregenerasjonen. Det innebar at tvillingene måtte skilles og havnet i hver sin by. Den ene tvillingen, Marie, ble sendt til sin mormor, Serine Jacobsen, i Stavanger, der hun senere døde av tuberkulose, 20 år gammel. Den andre tvillingen, Ole, ble, sammen med lillesøsteren Signe, sendt til sin grandtante, Oline Gautesen, i Haugesund. Farmoren deres, Talette Østhus, var nemlig allerede død. Ole og Signe vokste derfor opp hos farmorens søster, Oline, som var enke med seks barn (opprinnelig åtte barn). Oline hadde to jobber, for å klare seg, og hun måtte av og til ty til understøttelse fra fattigkommisjonen i Haugesund, når et av barna trengte et par sko, eller de, som voksne, trengte penger til Amerika-billett.

Det var et godt forhold mellom de åtte barna, som betraktet hverandre som søsken.

Lærer og kordirigent

Ole og Marie Olsen, tre år gamle. Visittkortbilde, 1895.
Foto: Fotograf Jacobsen, Stavanger.

Ole bodde ni år i Stavanger, ni år i Haugesund og ni år på Stord. Etter å ha tatt eksamen på folkeskolen i Haugesund, reiste Ole som attenåring til Stord i 1913. Der tok han middelskoleeksamen og lærerprøven. Han drev også i en periode en privat middelskole på Stord, men slet økonomisk.

Mens Ole bodde på Stord, leste han lekser med sønnen til rektor, slik at han sto til middelskoleeksamen. Som takk for dette fikk Ole og gutten han hadde hjulpet, en reise med dampskip, tur-retur Norge-Sicilia, i 1913.

Da Ola var 27 år gammel, i 1919, søkte han lærerjobb i Sandefjord og flyttet dit. Han hadde et sjeldent godt humør og likte å spille litt teater i hverdagen, ved å se veldig morsk ut, før han brast ut i latter. I Sandefjord ble han medlem av Sandefjord Dramatiske Forening, en amatørteatergruppe som oppførte flere teaterstykker for byens befolkning. I Sandefjord traff han dessuten sin blivende kone, Martha Andersen, som da var skilt og hadde to tenåringsbarn fra sitt første ekteskap. Ole og Martha giftet seg i 1928 og fikk sitt eneste felles barn, Kari, i 1929. Ole arbeidet som lærer i Sandefjord i fem år.

Ole hadde en fin sangstemme, og han fikk privatundervisning i sang i fire år. Han drømte om å bli operasanger, men torde aldri å ta det store spranget. I stedet arbeidet han som lærer en rekke steder i Norge, og han underviste blant annet i sang og gymnastikk. Han sang også i kor og var i løpet av sitt liv dirigent for 15 kor over hele landet, blant annet på Stord, i Sandefjord, på Salsbruket, i Øvre Eiker, i Horten, på Notodden, på Ski og i Moss.

Ett år vant Ole 25 000 kroner i tipping. For disse pengene kjøpte han et hus til familien, på Hokksund i Øvre Eiker, dit familien nå hadde flyttet, fordi de hadde gode venner der, familien Loe. Huset de kjøpte på Hokksund, kalte de for Skogan, etter den store eiendommen i Sandefjord, som Marthas farfar hadde bodd på. I dette huset drev Ole og Martha landhandel. Etter åtte år på Hokksund flyttet de til Horten, der de ble boende i ti år. Der bodde det mange andre som også het Ole Olsen, og derfor byttet Ole og Martha etternavn til Truber, som var et stedsnavn ved Skogan-gården i Sandefjord, som Marthas far og farfar hadde hatt tilknytning til.

Etter krigen

Ole og lillesøsteren Signe i sin nye familie i Haugesund, i 1901.
Foto: Ukjent.

Etter krigen jobbet Ole som lærer på Ski i syv år og i Moss i fire år, til 1962. I Moss bodde Marthas sønn, Sigurd Astrup Rolfsen, med sin familie. I 1962 flyttet Ole og Martha til Skudeneshavn på Karmøy, der datteren Kari var bosatt, med mann og barn. Ole underviste i skolen i Skudeneshavn også. Da datteren Kari og familien flyttet til Nord-Aurdal i Valdres, flyttet Ole og Martha etter, nå som pensjonister. Så flyttet Kari og familien nok en gang, denne gang til Tønsberg, mens Ole og Martha bosatte seg i Åsgårdstrand, ikke langt unna. Den siste flyttingen deres fant sted i 1974, da de flyttet inn i huset til datteren Kari og hennes familie i Tønsberg, etter at Ole hadde fått slag.

Ole Truber var speiderleder og drev med turn i mange år. Han var så sprek at han som 70-åring både kunne slå hjul og stå på hendene, samtidig som han deklamerte alle versene i Henrik Ibsens dikt, Terje Vigen.

Ole begynte å gå med sort alpelue etter at han mistet håret midt i livet.

Ole ble 89 år gammel og døde i Tønsberg i mai 1981.

Galleri

Litteratur og kilder

  • Vestfold sangerfylking 1921-1971. [Tønsberg?]. 1971. Mal:Bokhylla