Oluf Rygh: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (Oluf Rygh var bror av finansminister, Kristiania-ordfører og banksjef Evald Rygh (1842-1913).)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''Oluf Rygh''' (født [[1833]] i [[Verdal]], død under feltarbeid i [[Telemark]] i [[1899]]) var [[arkeolog]], [[toponymi|stedsnavngransker]] og historiker. Han er blitt regnet som en av grunnleggerene av fagene [[arkeologi]] og stedsnavngranskning i Norge.<ref>[[Botolv Helleland]]: ''Ei norsk landnåmabok'' Kronikk i Aftenposten 07.09.1984</ref>   
'''Oluf Rygh''' (født [[1833]] i [[Verdal]], død under feltarbeid i [[Telemark]] i [[1899]]) var [[arkeolog]], [[toponymi|stedsnavngransker]] og historiker. Han er blitt regnet som en av grunnleggerene av fagene [[arkeologi]] og stedsnavngranskning i Norge.<ref>[[Botolv Helleland]]: ''Ei norsk landnåmabok'' Kronikk i Aftenposten 07.09.1984</ref>   


Rygh var professor i [[historie]] ved [[Universitetet i Oslo]] mellom [[1866]] og [[1875]]. Han var bestyrer av [[Oldsaksamlingen]] fra [[1862]] og professor i nordisk arkeologi fra [[1875]] &ndash; den første professor i arkeologi ved noe skandinavisk universitet. Han deltok i utgravningen av [[Tuneskipet]] i [[1867]]. Hans verk ''Norske Oldsaker'' fra [[1885]] er kjent for sine detaljerte [[tresnitt]] og brukes av arkeologer den dag i dag som referanselitteratur. Oluf Rygh var bror av finansminister, Kristiania-ordfører og banksjef [[Evald Rygh]] (1842-1913).
Rygh var professor i [[historie]] ved [[Universitetet i Oslo]] mellom [[1866]] og [[1875]]. Han var bestyrer av [[Oldsaksamlingen]] fra [[1862]] og professor i nordisk arkeologi fra [[1875]] &ndash; den første professor i arkeologi ved noe skandinavisk universitet. Han deltok i utgravningen av [[Tuneskipet]] i [[1867]]. Hans verk ''Norske Oldsaker'' fra [[1885]] er kjent for sine detaljerte [[tresnitt]] og brukes av arkeologer den dag i dag som referanselitteratur. Oluf Rygh var bror av finansminister, Kristiania-ordfører og banksjef [[Evald Rygh]] (1842-1913), som han fra 1884 delte hus med i en nyoppført byvilla i [[Eilert Sundts gate (Oslo)|Eilert Sundts gate]] 33 i Kristiania.


== [[Norske Gaardnavne]] ==  
== [[Norske Gaardnavne]] ==  

Sideversjonen fra 17. mar. 2013 kl. 23:51

Oluf Rygh (født 1833 i Verdal, død under feltarbeid i Telemark i 1899) var arkeolog, stedsnavngransker og historiker. Han er blitt regnet som en av grunnleggerene av fagene arkeologi og stedsnavngranskning i Norge.[1]

Rygh var professor i historie ved Universitetet i Oslo mellom 1866 og 1875. Han var bestyrer av Oldsaksamlingen fra 1862 og professor i nordisk arkeologi fra 1875 – den første professor i arkeologi ved noe skandinavisk universitet. Han deltok i utgravningen av Tuneskipet i 1867. Hans verk Norske Oldsaker fra 1885 er kjent for sine detaljerte tresnitt og brukes av arkeologer den dag i dag som referanselitteratur. Oluf Rygh var bror av finansminister, Kristiania-ordfører og banksjef Evald Rygh (1842-1913), som han fra 1884 delte hus med i en nyoppført byvilla i Eilert Sundts gate 33 i Kristiania.

Norske Gaardnavne

I 1863 besluttet Stortinget at det skulle utarbeides en ny matrikkel for eiendommer i Norge. I forbindelse med trykkingen av matrikkelen, ble det foreslått at navneformene på gårdene skulle normaliseres. I 1878 ble Oluf Rygh oppnevnt som formann av navnekommisjonen som skulle foreslå ny navneform sammen med Sophus Bugge og Johan Fritzner. Under Dansketiden hadde skrivemåten av gårdene blitt fordansket, med en skrivemåte som var svært ulik lokal uttale. Ryghs gikk i gang med dette store arbeidet ved å lete opp navneformen i historiske kilder som sagaer, diplomer, jordebøker, skattemanntal og en rekke kilder fra 15-1600 tallet. Dessuten samlet han inn samtidens lokale muntlige uttale av stedsnavnene. Innsamlingen ble sluttført i 1886, men Rygh fortsatte bearbeidelsen av materiale for trykking. Rygh samlet inn 50 000 gårdsnavn og 20 000 bruksnavn.

Rygh ga ut det innsamlede materialet som 18-binds verket Norske Gaardnavne. Stortinget bevilget penger til utgivelse i 1896. Utgivelsen strakte seg fra 1897 til 1924, og ble ikke ferdigstilt før etter Ryghs død. Ved Ryghs død hadde kun 3 1/2 bind blitt utgitt. Verket brukes fortsatt av etymologer, historikere og arkeologer som referansemateriale.

Publikasjoner

  • 1869 – Om den ældre Jernalder i Norge
  • 1877 – Om den yngre Jernalder i Norge
  • 1885 – Norske Oldsaker
  • 1897–1924 – Norske Gaardnavne

Referanser

  1. Botolv Helleland: Ei norsk landnåmabok Kronikk i Aftenposten 07.09.1984

Eksterne nettsteder


Creative Commons License Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Oluf Rygh» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden.
Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon.