Opplandske Luefabrikk: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(kategorier)
(noe mer)
(6 mellomliggende versjoner av 3 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Opplandske Luefabrikk]]''' ble etablert på Gjøvik i 1927, av Mary og Osvald Onsrud. Bedriften ble lagt ned i 1999.
'''[[Opplandske Luefabrikk]]''' ble etablert på [[Gjøvik]] i 1927, av [[Mary Onsrud|Mary]] og [[Osvald Onsrud]]. Bedriften ble lagt ned i 1999.


Ekteparet Onsrud starta heller beskjedent; de første åra dreiv de lueproduksjonen i leiligheten i [[Alfstadgården (Gjøvik)|Alfstadgården]] i Strandgata. Mary Onsrud hadde for øvrig solid fagbakgrunn, som buntmaker. I 1930 hadde de ansatt fem personer, og produksjonen hadde vokst ut av leiligheten og over i egne lokaler i bakgården. Gjennom tredvetallet utvikla bedriften seg fra å være en liten lokal lueprodusent til en større nasjonal leverandør. I 1952 flytta luefabrikken til [[Marcus Thranes gate (Gjøvik)|Marcus Thranes gate]], der den skulle bli resten av sin tid.
Ekteparet Onsrud starta heller beskjedent; de første åra dreiv de lueproduksjonen i leiligheten i [[Alfstadgården (Gjøvik)|Alfstadgården]] i [[Strandgata (Gjøvik)|Strandgata]] 22/24. Mary Onsrud hadde for øvrig solid fagbakgrunn, som [[buntmaker]]. I 1930 hadde de ansatt fem personer, og produksjonen hadde vokst ut av leiligheten og over i egne lokaler i bakgården. Gjennom tredvetallet utvikla bedriften seg fra å være en liten lokal lueprodusent til en større nasjonal leverandør. I 1952 flytta luefabrikken til [[Marcus Thranes gate (Gjøvik)|Marcus Thranes gate]], der den skulle bli resten av si tid. Ti år seinere var antallet ansatte rundt 60.


Fra 1960-tallet sank bruken av hodeplagg i Europa, spesielt i Skandinavia, og en fikk samtidig konkurranse fra lavkostland. Bedriften klarte imidlertid disse prøvelsene, og nådde faktisk toppen av sin karriere som femtiåring, da den i 1976 og 1977 kjøpte opp to av sine argeste konkurrenter. Dette var [[Nordisk Hattefabrikk]] og [[THV. L. Holm]]; sistnevnte Norges eldste og største hattefabrikk. På denne tida hadde de Forsvaret, Posten, Televerket og mange andre statlige etater og private selskaper på kundelista.
Fra 1960-tallet sank bruken av hodeplagg i Europa, spesielt i Skandinavia, og en fikk samtidig konkurranse fra lavkostland. I 1962 ble dessuten fabrikken rammet av en eksplosjonsarta brann som «totalskadet» bygningen til luefabrikken og [[Jarald Sportskonfeksjon]]. Bedriften klarte imidlertid disse prøvelsene, og nådde faktisk toppen av sin «karriere» som femtiåring, da den i 1976 og 1977 kjøpte opp to av sine argeste konkurrenter. Dette var [[Nordisk Hattefabrikk]] og [[Thv. L. Holm]]; sistnevnte Norges eldste og største hattefabrikk. På denne tida hadde de Forsvaret, Posten, Televerket og mange andre statlige etater og private selskaper på kundelista.
 
På 1980-tallet kom en igjen ut i vanskeligheter, med stor salgssvikt. Det var fortsatt nedgang i luebruken, og etater som Forsvaret, som var pålagt innsparing, kjøpte færre luer. Konkurransen fra importerte luer hardna ytterligere til, samtidig som det oppsto mektige kjeder og grossister. I 1998 var det igjen 27 ansatte, mens det 20 år tidligere hadde vært nesten 70 mennesker sysselsatt i bedriften. 25. januar 1999 var siste produksjonsdag for luefabrikken.


Bedriften gikk videre i Onsrud-familien, til [[Arne Onsrud (1929–1990)|Arne]] og så [[Ola Onsrud]]. På 1980-tallet kom en igjen ut i vanskeligheter, med stor salgssvikt. Det var fortsatt nedgang i luebruken, og etater som Forsvaret, som var pålagt innsparing, kjøpte færre luer. Opplandske Luefabrukk var visstnok også den siste produsenten av de svarte studenterluene, som gikk ut av bruk. Konkurransen fra importerte luer hardna ytterligere til, samtidig som det oppsto mektige kjeder og grossister. I 1998 var det 27 ansatte igjen, mens det 20 år tidligere hadde vært nesten 70 mennesker sysselsatt i bedriften. 25. januar 1999 var siste produksjonsdag for luefabrikken.


== Kilder og litteratur ==
== Kilder og litteratur ==
*«Fra mann/kone bedrift til en årsomsetning på 8 mill. kroner», Oppland Arbeiderblad 22. november 1977 s. 20
*«Konfeksjonsfabrikk og luefabrikk brent» av Rolf Erik Nielsen, ''Aftenposten Aften'' 11. desember 1993 s. 11.
*«Studentlue på sotteseng» av Rolf Erik Nielsen, ''Aftenposten Aften'' 14. mai 1993 s. 41.
*[[Onsrud, Ola]]: «Opplandske luefabrikk», i ''[[Årbok for Gjøvik historielag]]'' 1999, s. 35-47.


*Onsrud, Ola: «Opplandske luefabrikk», i ''[[Årbok for Gjøvik historielag|Årbok for Gjøvik historielag 1999]]'', s. 35-47.
[[Kategori:Næringsliv]]
 
[[Kategori:Gjøvik kommune]]
 
[[Kategori:Industri og handverk]]
[[Kategori:Industribedrifter i Gjøvik kommune]]
[[kategori:Hodeplagg]]
[[Kategori:Etableringer i 1927]]
[[Kategori:Etableringer i 1927]]
[[Kategori:Opphør i 1999]]
[[Kategori:Opphør i 1999]]

Sideversjonen fra 3. des. 2019 kl. 10:19

Opplandske Luefabrikk ble etablert på Gjøvik i 1927, av Mary og Osvald Onsrud. Bedriften ble lagt ned i 1999.

Ekteparet Onsrud starta heller beskjedent; de første åra dreiv de lueproduksjonen i leiligheten i Alfstadgården i Strandgata 22/24. Mary Onsrud hadde for øvrig solid fagbakgrunn, som buntmaker. I 1930 hadde de ansatt fem personer, og produksjonen hadde vokst ut av leiligheten og over i egne lokaler i bakgården. Gjennom tredvetallet utvikla bedriften seg fra å være en liten lokal lueprodusent til en større nasjonal leverandør. I 1952 flytta luefabrikken til Marcus Thranes gate, der den skulle bli resten av si tid. Ti år seinere var antallet ansatte rundt 60.

Fra 1960-tallet sank bruken av hodeplagg i Europa, spesielt i Skandinavia, og en fikk samtidig konkurranse fra lavkostland. I 1962 ble dessuten fabrikken rammet av en eksplosjonsarta brann som «totalskadet» bygningen til luefabrikken og Jarald Sportskonfeksjon. Bedriften klarte imidlertid disse prøvelsene, og nådde faktisk toppen av sin «karriere» som femtiåring, da den i 1976 og 1977 kjøpte opp to av sine argeste konkurrenter. Dette var Nordisk Hattefabrikk og Thv. L. Holm; sistnevnte Norges eldste og største hattefabrikk. På denne tida hadde de Forsvaret, Posten, Televerket og mange andre statlige etater og private selskaper på kundelista.

Bedriften gikk videre i Onsrud-familien, til Arne og så Ola Onsrud. På 1980-tallet kom en igjen ut i vanskeligheter, med stor salgssvikt. Det var fortsatt nedgang i luebruken, og etater som Forsvaret, som var pålagt innsparing, kjøpte færre luer. Opplandske Luefabrukk var visstnok også den siste produsenten av de svarte studenterluene, som gikk ut av bruk. Konkurransen fra importerte luer hardna ytterligere til, samtidig som det oppsto mektige kjeder og grossister. I 1998 var det 27 ansatte igjen, mens det 20 år tidligere hadde vært nesten 70 mennesker sysselsatt i bedriften. 25. januar 1999 var siste produksjonsdag for luefabrikken.

Kilder og litteratur

  • «Fra mann/kone bedrift til en årsomsetning på 8 mill. kroner», Oppland Arbeiderblad 22. november 1977 s. 20
  • «Konfeksjonsfabrikk og luefabrikk brent» av Rolf Erik Nielsen, Aftenposten Aften 11. desember 1993 s. 11.
  • «Studentlue på sotteseng» av Rolf Erik Nielsen, Aftenposten Aften 14. mai 1993 s. 41.
  • Onsrud, Ola: «Opplandske luefabrikk», i Årbok for Gjøvik historielag 1999, s. 35-47.