Orknøyene: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Orknøyene''' er ei skotsk øygruppe, omkring ei mil nord for det skotske fastlandet. De har et areal på ca. 975 km², med rundt 20 000 innbyggere (2010). Øye...)
 
Ingen redigeringsforklaring
 
(73 mellomliggende versjoner av 5 brukere er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
'''[[Orknøyene]]''' er ei [[Skottland|skotsk]] øygruppe, omkring ei mil nord for det skotske fastlandet. De har et areal på ca. 975 km², med rundt 20 000 innbyggere (2010). Øyene er under navnet ''Orkney Islands'' en administrativ region i Skottland, med administrasjonssenter i Kirkwall.  
{{thumb|Kart over Orknøyene - no-nb krt 00744.jpg|[[P.A. Munch]]s håndtegna kart over Orknøyene, omkr. 1850.}}
'''[[Orknøyene]]''' ([[norrønt]]: ''Orkneyjar'') er ei [[Skottland|skotsk]] øygruppe, del av [[de britiske øyer]],  skilt fra nordkysten av Skottland ved et 10 km. bredt sund (Pentland Firth). Øyene har et areal på ca. 990 km², med rundt 22 100 innbyggere (2014). Øyene er under navnet ''Orkney Islands'' en administrativ region i Skottland, med administrasjonssenter i [[Kirkwall]] på den største øya, Mainland.  


Rundt år [[800]] begynte nordmenn å slå seg ned på øyene. Det finnes spor etter eldre piktisk bosetning blant annet i Skara Brae og Stenness, og da nordmennene kom var det keltiske misjonssamfunn der. Stedsnavn og tidlige kilder tyder på at det raskt ble den norrøne befolkningen som dominerte på øyene.
== Tidlig historie ==


Ifølge tradisjonen dro [[Harald Hårfagre]] på krigstokt til Orknøyene, fordi Norge ble utsatt for vikingraid derfra. Han skal ha gitt øyene til [[Ragnvald Mørejarl]], som ble stamfar for de senere Orknøyjarlene. Flere jarler tok aktivt del i spillet om kongsmakta i Norge, og man finner også to helgener, [[St. Magnus Orknøyjarl]] og [[St. Ragnvald Orknøyjarl]], blant dem. Under [[Olav den hellige]] begynte en prosess som førte til at øyene kom tettere inn under den norske kongen, og denne utviklinga ble styrka under [[Magnus Berrføtt]]. Da [[Nidaros bispedømme|erkesetet i Nidaros]] ble oppretta i [[1153]] ble øyene lagt under dette. [[Shetland]] var en del av Orknøyjarlenes område fram til [[1195]], da dette området ble lagt direkte under den norske kongen.  
Rundt år [[800]] begynte nordmenn å slå seg ned på øyene. Det finnes spor etter eldre piktisk bosetning blant annet i Skara Brae og Stenness, og da nordmennene kom var det keltiske misjonssamfunn der. Stedsnavn og tidlige kilder tyder på at det raskt ble den norrøne befolkningen som dominerte på øyene. Navnet Orknøyene er en blanding av keltisk og norrønt; det første leddet er trolig navnet på en stamme som holdt til der, mens nordmenn føyde til ''ey'', 'øy'. Mens vi på moderne norsk bare har oppdatert det andre leddet, kalles øygruppa på engelsk egentlig 'Orknøy-øyene'.


Øyene ble i [[1397]] forlent til den skotske jarl Sinclair, hvilket ble det første skritt mot skotsk herredømme. Både Orknøyene og Shetland ble pantsatt av [[Christian I]] i [[1468]]/[[1469]], for å betale datterens medgift. De ble lagt under erkebispedømmet St. Andrews i [[1472]]. Så sent som i [[1567]] anerkjente det skotske parlamentet en plikt til å oppretteholde norske lover og sedvaner på øyene, men skotsk rett tok etter hvert over. Det eneste elementet som holdt seg fra norsk lov var [[odelsrett]]en, som ble opprettholdt med henvisning til [[Magnus Lagabøtes landslov]].
Ifølge tradisjonen dro [[Harald Hårfagre]] på krigstokt til Orknøyene, fordi Norge ble utsatt for vikingraid derfra. Han skal ha gitt øyene til [[Ragnvald Mørejarl]], som ble stamfar for de senere Orknøyjarlene. Flere jarler tok aktivt del i spillet om kongsmakta i Norge, og man finner også to helgener, [[St. Magnus Orknøyjarl]] og [[St. Ragnvald Orknøyjarl]], blant dem. Under [[Olav den hellige]] begynte en prosess som førte til at øyene kom tettere inn under den norske kongen, og denne utviklinga ble styrka under [[Magnus Berrføtt]]. Da [[Nidaros bispedømme|erkesetet i Nidaros]] ble oppretta i [[1153]], ble øyene lagt under dette. [[Shetland]] var en del av Orknøyjarlenes område fram til [[1195]], da dette området ble lagt direkte under den norske kongen.  


Det norske språket ble brukt gjennom hele [[middelalderen]], men fikk etterhvert konkurranse fra lavskotsk. Folkemålet ''[[norn]]'' var ennå i bruk på [[1700-tallet]]. Mange stedsnavn og enkeltord i den lokale dialekta har norrønt opphav.
Øyene ble i [[1397]] forlent til den skotske jarl Sinclair, hvilket ble det første skritt mot skotsk herredømme. Både Orknøyene og Shetland ble pantsatt av [[Christian I]] i [[1468]]/[[1469]], for å betale datterens medgift. De ble lagt under erkebispedømmet St. Andrews i [[1472]]. Så sent som i [[1567]] anerkjente det skotske parlamentet en plikt til å opprettholde norske lover og sedvaner på øyene, men skotsk rett tok etter hvert over. Det eneste elementet som holdt seg fra norsk lov var [[odelsrett]]en, som ble opprettholdt med henvisning til [[Magnus Lagabøtes landslov]].
 
Det norske språket ble brukt gjennom hele [[middelalderen]], men fikk etter hvert konkurranse fra lavskotsk. Folkemålet ''[[norn]]'' var ennå i bruk på [[1700-tallet]]. Mange stedsnavn og enkeltord i den lokale dialekta har norrønt opphav.
 
== Andre verdenskrig ==
{{thumb|Krigsgraver Kirkwall.jpg|Ved St. Olaf's Cemetery i Kirkwall finner vi gravene til 19 falne nordmenn under 2. verdenskrig, de fleste krigsseilere.|Stig Rune Pedersen (2019)}}
Under [[okkupasjonen 1940–1945]] gikk en del av [[Nordsjøfarten]] over Orknøyene.
 
Ved St. Olaf's Cemetery ved Kirkwall finner vi gravene til 19 falne nordmenn under 2. verdenskrig, de fleste krigsseilere. Fire av de gravlagte er ikke identifisert, og deler ett gravminne. 15 gravlagte er navngitte, med hvert sitt gravminne:
 
* [[Berner Severin Berntzen]] (1894-1940), sjømann og krigsseiler.
* [[Adrian Bjaarstad]] (1898-1940), sjømann og krigsseiler.
* [[Johan Oluf Bransvik]] (1917-1940), sjømann og krigsseiler.
* [[Anders Martin Gulliksen]] (1887-1940), sjømann og krigsseiler.
* [[Stian Hansen]] (1918-1940), sjømann og krigsseiler.
* [[Martin Anton Holmen]] (1921-1940), sjømann og krigsseiler.
* [[Storm Louis Jensen]] (1900-1940), sjømann og krigsseiler.
* [[Carsten Larsen]] (1916-1940), sjømann og krigsseiler.
* [[Harry Camillo Lier]] (1896-1940), sjømann og krigsseiler.
* [[Trygve Lund (1897-1940)|Trygve Lund]] (1897-1940), sjømann og krigsseiler.
* [[Arthur Meier Melkersen]] (1897-1940), sjømann og krigsseiler.
* [[Søren Knutsen Nesse]] (1908-1940), sjømann og krigsseiler.
* [[Thorvald Severin Rasmussen]] (1908-1940), sjømann og krigsseiler.
* [[Martin Sylte]] (1907-1940), gårdbruker og soldat.
* [[Ottar Erling Vabø]] (1905-1940), sjømann og krigsseiler.
 
I 1994 var kong Harald og dronning Sonja på Orknøyene, og la da ned kranser på de norske krigsgravene.
 
På Old Pierowall Churchyard på øya Westray ligger dessuten [[Nils Jørgen Nilssen (1894–1940)|Nils Jørgen Nilssen]] (1894-1940), 1. styrmann i  handelsflåten, gravlagt.
 
Ved Kirkwall (men ikke på kirkegården) finner vi også et minnesmerke over seks norske soldater som omkom i en militær flyulykke 31. mars 1945, sammen med sju amerikanerne, som del av [[Operation Rype]], en amerikanskledet sabotasjeaksjon for å stoppe en eventuell tysk troppeforflytning fra Norge mot slutten av krigen. Navnene til de norske omkomne er påført dette minnesmerket, sammen med de amerikanske, men disse er ikke gravlagt på Orknøyene.
 
== Gater og veger oppkalt etter Orknøyene i Norge ==
{{thumb|Orknøygata Oslo 2014.jpg|Motiv fra [[Orknøygata (Oslo)|Orknøygata]] på Vålerenga i Oslo.|Stig Rune Pedersen (2014)}}
 
*[[Orknøygata (Oslo)|Orknøygata]] på Vålerenga i Oslo.
*[[Orknøygata (Stavanger)|Orknøygata]] i Stavanger.
*[[Øvre Orknøygate]] i Stavanger.
 
== Ny tilknytning til Norge? ==
Øyrådet på Orknøyene diskuterte i 2023 alternative styringsformer for øygruppa og ett av alternativene var å søke en løs tilknytning til Norge som et selvstyrt område. Et forslag om å avvise saken ble avvist med 15 mot seks stemmer, og spørsmålet om videre styreform ble vedtatt utredet.
 
En av årsakene er misnøye med den økonomiske støtten øygruppa får i dag fra Storbritannia, og det pekes på den historiske tilknytningen og at Orknøyene og Norge deler en levende og bærekraftig maritim økonomi.
 
Argumentasjonen viser at bevisstheten om den tidligere tilknytningen til Norge fortsatt er til stede på øyene.
 
== Galleri ==
<gallery>
Fil:Magnuskatedralen Kirkwall 2019.jpg|[[Magnuskatedralen]] i Kirkwall.{{byline|Stig Rune Pedersen (2019)}}
Fil:Minnesmerke OSS NORSO Kirkwall 2.jpg|Minnesmerke over norske og amerikanske omkomne ved en militær flyulykke 31. mars 1945 utenfor Kirkwall, som del av [[Operation Rype]].{{byline|Stig Rune Pedersen (2019)}}
Fil:Kirkwall havn september 2019.JPG|Havna i Kirkwall, et kjent motiv fra mange norske sjøfolk.{{byline|Stig Rune Pedersen (2019)}}
</gallery>


==Kilder==
==Kilder==


* [http://snl.no/Orkney_Islands Orkney Islands] i ''Store norske leksikon''
* [http://snl.no/Orkney_Islands Orkney Islands] i ''[[Store norske leksikon]]''
* [http://www.katolsk.no/biografier/historisk/magnus Den hellige Magnus Orknøyjarl (~1076-1115)] på Den katolske kirkes hjemmeside
* [http://www.katolsk.no/biografier/historisk/magnus Den hellige Magnus Orknøyjarl (~1076-1115)] på Den katolske kirkes hjemmeside
* [http://www.katolsk.no/biografier/historisk/ragnvald Den hellige Ragnvald Orknøyjarl (~1100-1158)] på Den katolske kirkes hjemmeside
* [http://www.katolsk.no/biografier/historisk/ragnvald Den hellige Ragnvald Orknøyjarl (~1100-1158)] på Den katolske kirkes hjemmeside
* [https://www.nrk.no/norge/skotsk-oygruppe-ser-pa-muligheten-for-a-bli-norsk-territorium-1.16469243 Skotsk øygruppe vurderer å bli norsk], NRK, 2. juli 2023
* [https://www.theguardian.com/uk-news/2023/jul/04/orkney-councillors-back-plan-to-explore-alternative-forms-of-governance Orkney councillors back plan to explore alternative forms of governance], ''The Guardian'', 4. juli 2023
{{Artikkelkoord|58.98115|N|2.96274|V}}<!--Kirkwall-->
{{bm}}


[[Kategori:Øyer]]
[[Kategori:Orknøyene|  ]]
[[Kategori:De britiske øyer]]
[[Kategori:Skottland]]
[[Kategori:Skottland]]
[[Kategori:Norgesveldet]]
[[Kategori:Norgesveldet]]

Nåværende revisjon fra 3. apr. 2024 kl. 08:11

P.A. Munchs håndtegna kart over Orknøyene, omkr. 1850.

Orknøyene (norrønt: Orkneyjar) er ei skotsk øygruppe, del av de britiske øyer, skilt fra nordkysten av Skottland ved et 10 km. bredt sund (Pentland Firth). Øyene har et areal på ca. 990 km², med rundt 22 100 innbyggere (2014). Øyene er under navnet Orkney Islands en administrativ region i Skottland, med administrasjonssenter i Kirkwall på den største øya, Mainland.

Tidlig historie

Rundt år 800 begynte nordmenn å slå seg ned på øyene. Det finnes spor etter eldre piktisk bosetning blant annet i Skara Brae og Stenness, og da nordmennene kom var det keltiske misjonssamfunn der. Stedsnavn og tidlige kilder tyder på at det raskt ble den norrøne befolkningen som dominerte på øyene. Navnet Orknøyene er en blanding av keltisk og norrønt; det første leddet er trolig navnet på en stamme som holdt til der, mens nordmenn føyde til ey, 'øy'. Mens vi på moderne norsk bare har oppdatert det andre leddet, kalles øygruppa på engelsk egentlig 'Orknøy-øyene'.

Ifølge tradisjonen dro Harald Hårfagre på krigstokt til Orknøyene, fordi Norge ble utsatt for vikingraid derfra. Han skal ha gitt øyene til Ragnvald Mørejarl, som ble stamfar for de senere Orknøyjarlene. Flere jarler tok aktivt del i spillet om kongsmakta i Norge, og man finner også to helgener, St. Magnus Orknøyjarl og St. Ragnvald Orknøyjarl, blant dem. Under Olav den hellige begynte en prosess som førte til at øyene kom tettere inn under den norske kongen, og denne utviklinga ble styrka under Magnus Berrføtt. Da erkesetet i Nidaros ble oppretta i 1153, ble øyene lagt under dette. Shetland var en del av Orknøyjarlenes område fram til 1195, da dette området ble lagt direkte under den norske kongen.

Øyene ble i 1397 forlent til den skotske jarl Sinclair, hvilket ble det første skritt mot skotsk herredømme. Både Orknøyene og Shetland ble pantsatt av Christian I i 1468/1469, for å betale datterens medgift. De ble lagt under erkebispedømmet St. Andrews i 1472. Så sent som i 1567 anerkjente det skotske parlamentet en plikt til å opprettholde norske lover og sedvaner på øyene, men skotsk rett tok etter hvert over. Det eneste elementet som holdt seg fra norsk lov var odelsretten, som ble opprettholdt med henvisning til Magnus Lagabøtes landslov.

Det norske språket ble brukt gjennom hele middelalderen, men fikk etter hvert konkurranse fra lavskotsk. Folkemålet norn var ennå i bruk på 1700-tallet. Mange stedsnavn og enkeltord i den lokale dialekta har norrønt opphav.

Andre verdenskrig

Ved St. Olaf's Cemetery i Kirkwall finner vi gravene til 19 falne nordmenn under 2. verdenskrig, de fleste krigsseilere.
Foto: Stig Rune Pedersen (2019)

Under okkupasjonen 1940–1945 gikk en del av Nordsjøfarten over Orknøyene.

Ved St. Olaf's Cemetery ved Kirkwall finner vi gravene til 19 falne nordmenn under 2. verdenskrig, de fleste krigsseilere. Fire av de gravlagte er ikke identifisert, og deler ett gravminne. 15 gravlagte er navngitte, med hvert sitt gravminne:

I 1994 var kong Harald og dronning Sonja på Orknøyene, og la da ned kranser på de norske krigsgravene.

På Old Pierowall Churchyard på øya Westray ligger dessuten Nils Jørgen Nilssen (1894-1940), 1. styrmann i handelsflåten, gravlagt.

Ved Kirkwall (men ikke på kirkegården) finner vi også et minnesmerke over seks norske soldater som omkom i en militær flyulykke 31. mars 1945, sammen med sju amerikanerne, som del av Operation Rype, en amerikanskledet sabotasjeaksjon for å stoppe en eventuell tysk troppeforflytning fra Norge mot slutten av krigen. Navnene til de norske omkomne er påført dette minnesmerket, sammen med de amerikanske, men disse er ikke gravlagt på Orknøyene.

Gater og veger oppkalt etter Orknøyene i Norge

Motiv fra Orknøygata på Vålerenga i Oslo.
Foto: Stig Rune Pedersen (2014)

Ny tilknytning til Norge?

Øyrådet på Orknøyene diskuterte i 2023 alternative styringsformer for øygruppa og ett av alternativene var å søke en løs tilknytning til Norge som et selvstyrt område. Et forslag om å avvise saken ble avvist med 15 mot seks stemmer, og spørsmålet om videre styreform ble vedtatt utredet.

En av årsakene er misnøye med den økonomiske støtten øygruppa får i dag fra Storbritannia, og det pekes på den historiske tilknytningen og at Orknøyene og Norge deler en levende og bærekraftig maritim økonomi.

Argumentasjonen viser at bevisstheten om den tidligere tilknytningen til Norge fortsatt er til stede på øyene.

Galleri

Kilder


Koordinater: 58.98115° N 2.96274° V