Ormseteren (Vang gnr. 50)

Ormseteren
Fylke:	Innlandet
Kommune:	Hamar
Gnr.:	50
Type:	Matrikkelgard
Denne siden er en del av prosjektet Digital bygdebok for Vang i Hedmark, som utarbeides av Vang historielag i samarbeid med Lokalhistoriewiki. Prosjektet bruker eksterne lenker i løpende tekst til den trykte Vangsboka som en tilpasning for bygdeboka. Teksten er i hovedsak råtekst fra Sevald Skaares bygdebokkladd.

Ormseteren er en matrikkelgard (gnr. 50) i tidligere Vang kommune, nå Hamar kommune. Ormsætergutua har navn etter garden.

Forklaring på navn

Oluf Rygh skriver i sitt verk Norske gaardnavne om Ormseteren:

50. Ormeeteren. Ext. å`rmsætra, Dat. -setter'n. ― Ormbsetter1616. 1669. Ormbsetter 1723.1/4. Kan være Ormssetr eller Ormarssetr, fra et av mannsnavnene Ormr eller Ormarr, eller også komme direkte fra dyrenavnet Orm.

Sevald Skaare skriver:

Navnet kan komme av det gamle mannsnavnet Ormer eller Ormarr eller også direkte fra dyrenavnet orm. Ble tidligere skrevet Ormbsetter i 1616 eller Ormbset i 1647.

Gardshistorie

Dette er en vikingetidsgard og skriver seg altså fra tiden omkring 800-1030 e.kr.

Er første gang nevnt i 1612, var da ødegård og ble brukt under Olstad (Ålstad?) Lenge var det bare ett bruk, men så ble Ormseterengen øvre og nedre delt fra så det ble tre, og i dag(Ca 1975) er det foruten Ormseteren, Ormseteren nedre og Ormseterstykket.

Ormseter ligger høyt og fint til med en praktfull utsikt over Mjøsen og mange av Hedemarksbygdene. Det er ikke bare tilfeldig at området der oppe er blitt sterkt ettertraktet både til hyttetomter og fritidssteder ellers, og som en ekstra attraksjon ligger hele Vangsåsen med almenningen lett tilgjengelig sommer som vinter.

Skyld:

Ormseter ble i 1612-13 brukt under Olstad og er nevnt første gang da. Garden lå under hovedkirken og skyldte 3 kalvskinn.

I 1628-36 var skylden 4 skinn

I 1641-47 var skylden ½ hud

I 1838 var skylden 3 daler 10skl.

I 1886 var skylden 4 mark 44skl.

I 1903 var skylden 4,44 skyldmark

I dag er skylden 2,86 skyldmark

Jordavgiftstaksten ble i 1802 satt til 250 rdr. I 1650 var garden kommet i stattholder Schested eie og fulgte siden Storhammer inntil Jens Grønbeck Wessel solgte Ormseteren til selveiebruk i 1773.

I 1786 var garden soldaterlegd (antagelig for innkvartering av militære?)

Skattekomm 1802 Nr.44 Ormsæter - selveiergods 5 sk. Oppsitter: Ole Johannesen Skyld: 5sk. 4 1/6Ltt Takst: 200rd. Skatt: 1rd. 36skilling Nr.44 Ormsæterengen - selveiergods 1sk. Oppsitter: Friderich Jacobsen Skyld: 1 sk. 5/6 Ltt. Takst: 50 rd. Skatt: Under ett med Ormsæter - samlet 1rd. 36skilling. Matrikkel 1838 Lnr. 219 Ormsæter Gammel skyld 4 1/6 Ltt. Ny 3dr. 10sk. (Jens Larsen også på Kirkeby nedre) Do. 220 Ormsæter - Engen øvre Gammel skyld 5/12 Ltt. Ny skyld 2E 12ss (Mikel Findborud) Do. 221 Ormsæter-Engen nedre Gammel skyld 5/12 Ltt. Ny skyld 2ort 12ss (Jacob Stensrud) 1888 Lnr.219 Ormsæteren Urevidert Matr. Sk. 3dr. 10sk. Rev. 4mark 44øre (Even Nashoug) Lnr. 221 Engen nedre 2ort 12ss. Rev. 1mark 48øre (Nils Hansen Myr) 1903 Bnr. 1 Ormsæteren Matr. Skyld 4mark 44øre (Nils Dørum) Bnr. 2 Engen nedre Matr. Skyld 1mark 48øre (Even Narmo) I dag (Ca 1975) Bnr. 1 Ormsæteren 2.86 skyldmark (Helge Aalstad) Bnr. 2 Ormseteren nedre 1.48 skyldmark (Ragnar Hoelstad) Bnr.3 Ormseterstykket 0,46 skyldmark (Helge Aalstad)

Oppsittere

1630

Oluff Olsön født omkring 1603

Brukte garden omkring 1630

I 1645 hadde han 2 kvinnfolk i huset.

Skattematrikkelen for 1647 nevner en Olle Ormbset – som sikkert er den samme person.

Fra 1650 ble garden Storhammergods etter tidligere å ha tilhørt hovedkirken.

Matrikkel 1668-69 s.218 Ormbsetter – Hammer goedtz Oppsitter: Olle Skyelden: ½ hd. 7 Ltt. (Lispund?) Skatter: 1dr. 1ort 8skilling Tiende: 3qtr Foring: ½ ort (Hammer følger) Visøre: 2 skilling (Hammer følger) Hammerpenge: ½ ort (Hammer følger) Utsæd: 2t Besetning: Storfe 4, Hester 1 Engen ringe och screen, haffūer hugst och haūffr udi Almendingen til Braadeland och Gaardtq nøtte.

1723

Johannes Hansen var leilending da.

Matrikkel 1723 Fol. 36 Nr.44 Ormsæter Ødegård Oppsittere: Een Bygselrådig: Hr. CamerRaad Grønbeck tilhørende Husmannsplass: Ingen Skog med mer: Skoūg til Brændeved og gjerdefang. Sæter maadelig havn. Kvern: Quern hvapå males lidet til Hūūsfornedenhed. Beliggenhet: I sollien,tungvunden.Jordarten slæt, jørmig og frostlendt. Utsæd: Bygg 4 skjp Bl. korn 4skjp Høyavling: 12 lass Besetning: Hester 1, Storfe 6, Sauer 1, Geiter 3 Skyld: ½ hud

1773-86

Ole Johansen 1. selveier

Fikk skjøte 14.04.1773, tinglyst 11.10. Samme år mot 625 rdr. til Jens Grønbeck Wessel som forbeholdt seg sigt og sakefallsretten.

Ole var gift med Mari Larsdatter.

Ole pantsatte samme år(1773) garden for 500 rdr.

Ved skifte etter Ole 14.07.1786 ble garden tatt til inntekt for 350 rdr. under hensyn til føderådet.

Et sølvstøb O.J.S M.L.D 1760= 1 ½ rdr.

En ovn til 11rdr var av større verdi.

Løsøre for 28 rdr. Garden 520rdr.

Barn:

1. Johannes – korporal tok over garden
2. Olive født 1764 gift med Anders Larsen Stensrudeie (1792)
3. Marthe født 1765 gift med Paul Olsen Haugen

En måneds tid før Ole døde var det truffet avtale muntelig om salg av garden for 520 rdr. til Ole Johansen Moen. Men sønnen Johannes Ormseteren kjente ikke noe til dette. Men enken holdt fast ved det.

Formynder Johannes Olsen Skogen, den avdødes søstersønn.

Panteregister 1713-75 Ormsætter i Vang skyldende ½ hd. en? pantsatt med flere garder ved obl. Datert 02.06.1738 av fru sal. justisråd Grönbeck til Opsloe Hospital for 2000 rd. Do. garden pantsatt av fru Christine Sophie Wogel enke etter Iver Jentoft til Vang og Furnes kirke for 1190 rd. Ved obl. 14.04.1760 Do. solgt av kansellier Wessel til Ole Johansen for 625 rd. Med skjøte datert 14.04.1773. DO. Pantsatt av Ole Johansen til Anders Olsen Storimerslund for 500 rd. På 1.prioritet dat /10 – 1773.

1786-88

Johannes Olsen

Overtok etter sin (far) mor.

Skjøte datert 21.04.1786 tinglyst 12.12 samme år fra Mari Larsdatter, enke etter Ole Johansen Ormseteren i Vang til eldste sønnen Johannes Olsen på garden Ormseter av skyld ½ hud med bøxel og herlighet for 520 rdr. og føderåd.

Føderådskontrakt:

Datert 21.04.1786 tinglyst 12.12. Samme år fra Johannes Olsen til hans mor Mari Larsdatter: stueøst i garden derhos.

Panteregisteret 1800-45 Folio 158 Ln.190 Matrikkel nr. 44 Ormsæter skyldende 5 sk. Jordavgiftstakst 250 rd. Jacob Frederiksen skjøte på denne gård til Ole Johannesen for 399 rd. Datert 02.07.1799 og tinglyst samme dag, under hvilket salg selgeren har forbeholdt sig Hamersengen kaldet under denne solgte eiendom. Ole Larsens skjøte til Ole Syversen på plassen Braseth under denne gard for 56 rd. Datert og tinglyst 30.06.1806. Ole Olsens skjøte til Jens Syversen på Skaaraas-Sveen for 160 rd. Datert og tinglyst 14.03.1809.

Jacob Fredriksen Finborud 1788-90

Ved skjøte datert 18.04.1787 tinglyst 26.03.1788 fra Johs. Olsen Ormseter til  ??? Jacob Fridericsen Finborud på garden Ormseter av skyld ½ hud for 560 rdr. D.C og for nevnte føderåd til enken Marie Larsdatter.

I 1788 solgtes Skårsveen og Braset rydningsplasser under Ormseteren.

Johansens sønn Knud gjorde i 1794 miner til å ville innløse Ormseterengen fra Jacob (F.Finborud)

Jacob som ikke ønsket prosessen, overlot eiendommen til Johannes Olsen igjen som....fikk skjøte 18.02.1894 tinglyst 02.07. Samme år mot 100 rdr.

Samme år solgte Johs eiendommen til Frederich Jacob Finborud.

Johs. Kjøpte Herset i 1787.

1790 - 1825

Ole Johannesen

Ole Johannesen var født 1751 død 1827

Han var gift med Olive Larsdatter født 1746 død 1824

Ole solgte i 1825 (efter konens død)

Det var skifte etter han 02.05.1827. Gjeld 3 ½ spd. Efterlot seg bare en kiste og noen klær: 5spd.

Oles umyndige søster Olive Falittbo!

Olive Larsdatters brorsønn

Lars Hole av Løten

Skjøte datert og tinglyst 02.07.1790 fra Jacob Friderichsen Ormseteren til Ole Johansen (Moen?) på gardparten Ormseteren i Vangs prestgjeld for sum 399 spdr. Og for nevnte føderåd, kirke –og kongetiende anparten innberegnet.

Ved salg beholdt Jacob F.F. “Hamersengen”

Videre skulle Hans Andersen Hol uforment beholde de av ham fra garden kjøpte to rydninger Braset og Skårverydningen.

Ole var (som nevnt ovenfor) gift med Olive Larsdatter.

Ole Johannesens skjøte til Jens Larsen på denne eiendom for kjøpesum 499 spd. Datert 10.09.1825 tinglyst 04.11.samme år.

1825 – 1870

Jens Larssen

Fikk skjøte 17.09.1825 tinglyst 04.11 samme år fra Ole Johannesen for sum 499 spdr.

I handelen fulgte det med noe løsøre.

Ved forlikskommisjonen 01.09.1835 forbandt Jens seg til for eftertiden fra 01.05 til 01.11 hvert år ikke å fare over klagerens eiendom Ormseterengen med hest og kjerre mot mulkt?

Til Jacob Stensrud skulle han betale 1 spd. I saksomkostninger.

Jens Larsens forskrivning til Ole Johannesen på et årlig føderåd av denne gård. Datert 17.09.1825 tinglyst 12.12.samme år.

Påtegning på ovenstående føderådsforskrivning av 17.09.1825 hvorved føderådssvarelsen erklærer at have prioritet for inmeldte føderåd nest efter bankens fordring 200 spd. 1. prioritet. Påtegningen er datert 29.05.1826 og tinglyst 05.06 samme år.

Jens solgte i 1870

1870-98

Even Nashoūg

Skjøte fra Jens Larsen datert 21.11.1870, tinglyst 05.12. samme år for 1350 spd.

Magnus Eriksen Dørum og Johan Mikkelsen Hanūm 1898-99

Skjøte fra Ingeborg Olsdatter Nashoūg - enke etter Even Nashoūg datert 14.04.1898, tinglyst 25.04 samme år for kr. 5500,-

1899-1924

Nils Dørum og A. Mūūs Falck

Skjøte fra Magnus Dørum og Johan Hanūm datert 05.05.1899, tinglyst 19.05 samme år for kr. 8500,-

Ved skjøte av 25.04 tinglyst 04.05.1900 fra A. Mūūs Falck til Nils Dørum på halvdelen i denne eiendom for kr. 4250,-

1924

Gulbrand og Eivind Aalstad

Skjøte fra overrettsaksfører Leif Burull ifølge fullmakt fra Josefine Dørum - skjøte til de to ovennevnte for bla. denne eiendom for kr. 58000,- datert 30.06. Tinglyst 21.07.1924.

Helge Aalstad

2008

Ole Helge Aalstad

Fradelte eiendommer

Fradelte eindommer

Eldre fradelinger: Skårsveen og Braset ble fraskilt i 1788 Ormseterengen ble fraskilt i 1790

Skaråsveen

Ole Olsen fikk skjøte 02.07.1799

Jens Syversen, Vindhol lille, fikk skjøte 14.03.1809.

Braset

Ole Larsen fikk skjøte 02.07.1799

Ole Syversen fikk skjøte 30.06.1806 kjøpte av Ole Larsen

Gnr.50 Ormseteren

Bruksnr.	Bruksnavn	Eier/Leier ca 1975	Skyldmark	Utgått fra
1	Ormseteren	Helge Alstad	2,86
2	Ormseteren nedre(Vang gnr 50/2)	Ragnar Hoelstad	1,48
3	Ormseterstykket	Helge Aalstad	0,46	1
4	Maristua	Fr. Røyter	0,06	3
5	Åsheim	Kristian Kristiansen	0,06	3
6	Granly	Olga Rustad	0,04	3
7	Ormsetertangen	Aagot Jensen	0,07	1
8	Småsvea	Helge Aalstad	0,02	1
9	Røisheim	Rolf Schuberth Jensen	0,04	3
10	Vangshøi	Kåre Dufseth	0,03	3
11	Skogholtet	Thor W. Aaseth	0,03	8
12	Bråten	Kari Skreien	0,04	8
13	Teigen	Ørnhild Russell	0,05	8
14	Karibu	Trygve Pettersen	0,06	8
15	Teigen II	Ørnhild Russell	0,02	8
16	Ormseter pensjonat	Norsk Luthersk Misjonssamband, Hedmark krets	0,09	1
17	Åslia	Helge Aalstad	0,12	1
18	Lyngbo	Karla og Hans Larsen	0,05	8
19
20	Fjellstua	Kari Stafsen Nordal	0,01	7
21	Eriksro	Hans Kirkeby	0,01	7
22	Lillebo	Thorlaug Petersen	0,01	7
23	Lia	Lars og Gunvor Engstad	0,03	7
24	Furuheim	Martin Wien og Einar Huse	0,02	7
25	Hygga	Thorlaug Petersen	0,02	7
26	Perstua	Harald Kristiansen	0,01	7
27	Arnebo	Alfred L Olsen	0,02	7

Opplysninger om fradelt bruksnr 2 finner du ved å klikke på eiendommen. Noen opplysninger om bruksnr 7 finner du her.

Ormsetertangen Gnr. 50 Bnr.7

Ved skylddelingsforetning avholdt 28.09.1933 tinglyst 15.11 samme år ble denne eiendom fraskilt Ormseteren og fikk i skyld 24 øre.

Erling Wolden 1934

Fikk ved skjøte av 05.05.1934 tinglyst 15.05 samme år fra Eivind Holstad på egne og Gulbrand Aalstads arvingers vegne på denne eiendom og Gnr.143 Bnr.1 Sandvoll for kr. 3000,-.

Kjøperen har ikke rett til å drive hotell, kafe eller annen forretningsdrift på eiendommen.

Jord, skog og husdyr

Ormseteren ligger i sollien. I 1723 ble garden betegnet som tungbrukt, jordarten som slett, jørmig og frostlendt.

1669: Engen ringe og skrinn

1723: Høyavling 12 lass

Skog/Havn:

1669: Hugst og havn i allmenningen til bråteland og gardsnytte 1723: Skog til brenneved og gjerdefang, måtelig seterkorn.

1826: Formöden skog til brenne og gjerdefang, men ikke tømmer.

Tilstrekkelig god sommerkorn for hele besetningen.

1723: Måtelig seterhavn

Ormseteren	1661	1669	1723
Utsæd (tønner)	1 ½	2	1
Avling (tønner)	3 ¾	7 ½	4

Av kornslagene ble det i 1723 sådd ½ tønne bygg og ½ tønne blandkorn.

Av lin ble det i 1723 avlet vel 3 merker

Bekkekvern nevnt i 1661 og 65.

1723: males til husfornødenhet.

Besetning	Hester	Storfe	Svin	Sauer	Geiter	Ost
1657-58	1	6	-	4	5	Vel 1bpd.
1669	1	4	-	-	-
1723	1	6	-	1	3
1786	-	1	-	2	-
1826	2	7	-	12	-

Bygninger

Hus Besiktigelse 30.10.1792

1.	Vånningsbygning: 3fag små blyvinduer av “NorskFacon”, en liten svalgang foran døren med spon, hele bygningen ganske råtten.	3 rd.
2.	Ditto bygning: med vedstående bod under et ???tre, gammelt og brøstfeldig, 2 små fag blyvinduer, spon. I utjenelig stand.	3rd.
3.	2 bubygninger under et tak med loft over til like med et lite kleskammer over vestre bu, med 1 fag blyvinduer, spon.	5rd.
4.	Låvebygning med treskelåve, 1 fodergulv, spon brøstfeldig.	3rd.
5.	Stall med loft, brøstfeldig, spon, brenneved.	2rd.
6.	Forhus, spon, loftrum, brenneved. 1-1-0 ??
7.	Pandehus. .	48sk
8.	Bubygning liten med trev med vedstående veskåle, spon på skålen gammel bark.	72sk.
9.	Stabbur med loft, gammelt nedfallent av stolpene, spon.	1-48
10.	Sauehus, brenneved.	12sk.
11.	Badstue gammel med barketak.	24sk.
12.	Kvernhus gammelt, spon, forråtnet renne og dam.	24sk.
	Et par små melkvernstene.	72sk.
	Sum	27-84

1825

Den søndre stuebygning med overværelser.

Lang(?) og hjell i ladebygningen

1826

Husene beboelig og brukbar stand – verd 100spd.

Takstforretning 07.02.1826

40 mål åker. 30-40 mælinger slåtteland

Utsæd: 8-9t Avling: 40-50t

Jordveien 510 spd

Husene 100 spd

Tilsammen 610 spd

Brukere/eiere

Se foreløpig kapittel gardshistorie

Anno Domkirkeoddens bildebase

I bildebasen til Anno Domkirkeodden er det opprettet en egen gardsmappe med flere bilder fra Ormseteren: DigitaltMuseum

Denne mappen inneholder ikke nødvendigvis alle bildene knyttet til garden som finnes i bildebasen.
Egne søk i hele databasen til Anno Museum kan du gjøre her: DigitaltMuseum

Sætrer

1723: Måtelig sæterhavn

Litteratur og kilder

• Norgeskart
• Sevald Skaares bygdebokkladd.

Videre lesing

I Minner ifrå Vang 2015 har Elisabeth Dobloug Guldbrandsen skrevet artikkelen "Ormseter i gammel og ny tid". Du kan lese den her.